Gå til innhold
  • Bli medlem

Forumspråket


eaa

Anbefalte innlegg

Når jeg sitter og leser på Fjellforum, er dette annerledes lesning enn mange steder ellers.

Ikke bare pga. innholdet, men også språket. For det første tenderer formen til å være veldig uformell, hvilket jeg opplever nærmest som en lettelse, oppi all annen korrekt og formell kommunikasjon som preger media og yrkesliv rundt oss.

Denne løssluppne formen, bærer også med seg andre elementer, nemlig at folk oppi all uhøytideligheten begynner å skrive innslag av "lydskrift", dvs. man skriver som man snakker.

Da kommer dialektord inn, lokale ord og vendinger dukker opp, samt at målføret i landsdelen man kommer fra (eller bor i) preger innleggene. Jeg synes dette er så kjempeflott! :D Det gir mangfold i uttrykksformen, og det er faktisk lærerikt for leserne også, bidrar til økt dialektforståelse, med andre ord.

Så kanskje fler av oss skal bryte ut av skallet, og innimellom skrive med en liten dialektisk vri?

Visse ord vil iblant kanskje ikke bli forstått, men da kan man jo spørre? Og da vet man det jo neste gang man ser eller hører ordene?

Gode representanter for slik uttrykksform er spesielt Stuttjukken, og i særdeleshet Andersno som har gått heeelt ut av skapet i det siste! Bra! :D (men så er'n sannsynlivis ingen skaptrønder heller da! :wink: )

På denne måten sanser man en deltakers geografiske tilhørighet, hvilket jeg synes er et stort pluss.

Slikt fremmer variasjon og mangfold, vi tilkjennegir tilhørighet, dialktmangfoldet kommer fram, og vi lærer nye ord og vendinger.

Jeg mener ikke at vi krampaktig skal knote skriftlig dialekt, men at vi heller ikke skal blyges for å avvike "riksmålet"...

Blir litt som i gamle dager, da vi satt attmed bygdevegen og noterte bilskilter (vi som er gamle nok),

og det kom en sjelden bil fra Oppland: "Sjå - en E-bil! :shock: "

Små gleder, javel - men jeg setter nå pris på vårt praktfulle språkmangfold utover by og bygd...

"Å dekk trur om dætti?"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

eaa skreiv:

Gode representanter for slik uttrykksform er spesielt Stuttjukken, og i særdeleshet Andersno som har gått heeelt ut av skapet i det siste! Bra! Very Happy (men så er'n sannsynlivis ingen skaptrønder heller da! Cool )

Fra mi side har de vært bevisst, har i over 50 år skreve på bokmål etter frorskjellige språknorma, men oppdaga at ungdomman brukt dialekt i SMS-språke. Derme fainn æ ut at æ koinn bruk dialekt æ å.

Starta me å bruk de i fotoalbuman, viss de sjer på http://andnorm.no/Fjellfoto så går de an å sjå når de skjedd å. Deretter va de naturlig å prøv de ut i forume. Æ har itj heilt funne formen enno, men når æ har "knota" normertspråk gjennom et yrkesaktivt liv over andre dela av lande, må æ væl få lov te å "knot" mæ frem te min egen skriftlige dialek å? :shock:

Æ håpe de e færrest muli som e provosert av dialektbruken og, som eaa sei, " Visse ord vil iblant kanskje ikke bli forstått, men da kan man jo spørre?" Men diskuter temae gjerne, håpe vi etter hvert kainn få anledning te å vis oss som dæm vi e. Og æ e trønder æ! :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æ håpe de e færrest muli som e provosert av dialektbruken og, som eaa sei, " Visse ord vil iblant kanskje ikke bli forstått,

Provosert, nei. Jeg stussa bare litt til å begynne med. Lurte nesten på om noen andre plutselig skrev under ditt brukernavn. :wink: Nå må jeg, som inngrodd østlending og oppvokst med mange slags dialekter blant venner og familie, bare lese det du skriver en tanke saktere. Var en radikal overgang må jeg si. :shock:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

No er det slik at det at nynorsk som skriftspråk er lite brukt blant brukarar, både i dette forumet og forum elles. Eg skriv nok ikkje perfekt nynorsk, men eg er bevisst på å skriva nynorsk uansett. Eg synest at det er flott at andersno skriv på sitt trøndervis, og eg sidan eg har budd vel eit år i Trøndelag sjølv, er det artig at det er nestan som å høyra ein trøndar snakka, for det klingar iallfall i hovudet mitt.

Eaa må gjerne skriva dialekta si han óg. Når det er sagt, skal det óg vera lov å skriva ekte riksmål, så dei må gjerne skriva NOGET (noe/noko/nåkka, m.m.). Og kvifor skulle ikkje bergensarar skriva både månebedotten, jenten, barnene (barna) og benene (beina). Det er berre å gjera det. Og i Trøndelag seier nokon "æ tørsj itj" og gjerne generasjonen over seier "æ torsja itj" (eg tør ikkje), meinar eg å hugsa.

No reknar eg med at Eaa er klar over at eg skriv nynorsk (prøver iallfall), og ikkje dialekt, men kanskje bokmålsbrukarar oppfattar nynorsk som dialekt (?!).

Vel, eg kan alltids prøva med dialekt i dette innlegget: "Eg må nok på arbai i dag åg, so da vett nåkk ittje tur på meg i dag helde. Ifølje skiftæ ska eg kjåyra fira tura tur-retur møddlo bydn (Bergen) åg Arna/Ådna i ittemiddag åg kvedl. So står da att åg sjå om det vett mykje fålk elde ka. Da so é so graitt me frakten av passasjerar é at dei går på og tå bussn sjøl. Da é no fredagskveld, men eg vona da atte da vett graitt på bussn likevel, utn nåke særle tull, då. I datta fina vére sku eg jeddna pakka sekkjen åg rekje avgare té fjells ain sta. No é no live slek at eg må nok ut å kjåyra buss i dag åg. Da é no da eg leve tå, vait de, dar eg set på reve og kjåyre buss haile dagane. Da é ittje rart at eg ha "Stuttjukken" so brukarnamn, fø eg ser no slek ut åg, itte nåkre år bak bussratte åg mykje goe mat. Namne skjemme no injen da. Eg é no Stuttjukken eg, hehe.............."

Helsing Stuttjukken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stuttjukken skreiv:

Og i Trøndelag seier nokon "æ tørsj itj" og gjerne generasjonen over seier "æ torsja itj" (eg tør ikkje), meinar eg å hugsa.

Rætt ska vær rætt; Stuttjukken e ein av grunnan te at æ skriv på dialekt. Æ va imponert over kor fint han brukt nynorsken i innlæggan sin, men nynorsk låg itj like lætt for mæ så æ fainn min egen måte me trønderdialekt.

Men likevæl må e "pirk" litt: Trønderuttrykkan over e to litt forskjellige "æ tørsj itj" kan oversettes te "jeg tør ikke" mens "æ torsja itj" bli "jeg torde ikke".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott de korrigerer meg litt, andersno. De har nok rett i dette uttrykket. No er no ikkje nynorsk særleg brukt i Trøndelag i vår tid. Det året eg budde i Trøndelag kunne nokre eldre folk eg vart kjend med i Trøndelag fortelja at dei skreiv nynorsk på skulen, i 1930-40-åra. Det var det nokon med etternamnet Fagerlid, oppvaksne på Fannrem i Orkdal, som kunne fortelja. Og Trøndelag har mange velklingande slektsnamn: Ljøkjell, Rønning, Gangås, Fremo, Næve, Eggen, Gustad, Braseth, Fossan, Rogstad, for å nemna nokon.

Helsing Stuttjukken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... Nå må jeg, som inngrodd østlending og oppvokst med mange slags dialekter blant venner og familie, bare lese det du skriver en tanke saktere. Var en radikal overgang må jeg si. :?

Joa, særs uvant lesning slikt. I første omgang vanskeligere enn å oppfatte skrevet bokmål, og også verre enn å oppfatte det audielt.

Men leser man sakte og grundig, så er det som man formelig hører det. Eller som Stuttjukken sier: ..."det klingar iallfall i hovudet mitt."

No reknar eg med at Eaa er klar over at eg skriv nynorsk (prøver iallfall), og ikkje dialekt, men kanskje bokmålsbrukarar oppfattar nynorsk som dialekt (?!).

Fullt klar over det ja. Når du sier "bokmålsbrukarar", så regner jeg med du mener i tale, og ikke bare i skrift. De fleste skriver jo enten bokmål eller nynorsk, men snakker dialekt for det. Men jeg tror du har rett i det at særlig byfolk, som i mindre grad omgir seg med dialektmål i det daglige, tenderer til å oppfatte nynorsk som ei dialekt, og ikke som et normert målføre.

Og dialektavsnittet ditt ovenfor, ja det kan jeg bent fram høre når jeg stavrer meg igjennom det. Og jeg skjønte alt (!) - untatt bergenseren som sa "månebedotten"... :P Men nå ligger jo ikke Bergen i Norge heller da, har jeg hørt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hugs at dialektane har sett sitt preg på stadsnamna i det norske landskapet.

Les denne turskildringa, og sjå korleis dialekta endrar seg. Døme på turskildring av ein tur frå Steinsland i Modalen til Åse i Indrefjorden, Arnafjord vest for Vik i Sogn: "Da ber iddnijøno Steinslannsdaln til Haimastøln, og viare iddn Verkalie åg opp i Åsn té Stølsvattne. Ittepå ber da øve elvæ åg framøve Berdaln. Viare ber da iddn i Stordaln. No é tur´n kort té Hallsetestødln. So gaor me laongsitte Hallsetevattne té Aosstødln. So lyt me baska aoss appitte Grautalaitæ. Da bere no i fint drév yve Hestfjeiddle ti Laongavattne, Vetledaln åg Skogåydaln. Ni lii é me snartt framom Nigarstødln åg Hiddledaln. Dao bere da haimatte åg ni Halsetlii".

Va du me på dan / va du me pao dan, Eaa?! Omkring Stølsheimen skal me både "né té" og "ni ti", dvs. ned til. Så fekk de ein liten smakebit på både dialekten i Indre Osterfjorden (Modalen/Eksingedalen), med overgangen til Sognamaol. Sjølv har eg eigentleg fleire dialektar i meg, eit resultat av at eg har budd fleire stader omkring Stølsheimen. Eg har budd nokre år i Balestrand, og kan snakka den dialekta óg, visst eg vil. Du, Eaa, er som meg språk- og dialekt-interesserte, ser eg. Éddle ska eg sai Airik Aosite?!

Helsing Stuttjukken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Va du me på dan / va du me pao dan, Eaa?!

Du, Eaa, er som meg språk- og dialekt-interesserte, ser eg. Éddle ska eg sai Airik Aosite?!

Å jada, fullt me på dænna, je ama! Hadde itte problem med å skjønne no' ta dætta, sjøl om vi hedmarkjinger mæssom ska va så tette i huggu!

Men å kælle mæj Airik Aosite bi fell litt væl drygt. Men det va da et staselig navn da - høres mæst ut som en høvding frå Island under vikingetida!? Syns itte du dæ å'a? Tøft ama! :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finn-Erik Vinje sier det best, synes jeg:

"Riksspråkets funksjonelle kjennetegn er at det forstås i alle miljøer, uavhengig av mottakerens geografiske, aldersmessige eller faglige bakgrunn, og at det overalt innenfor landets grenser kan brukes uten å å tiltrekke seg oppmerksomhet. Selve poenget med et riksgyldig skriftsspråk er at det er overdialektalt og overindividuelt; man skal ikke se på ordene hvordan skriveren uttaler dem, hvilket kjønn han har, om han har feil på tannstillingen, osv.

Selve skriftformen skal altså tiltrekke seg så lite av leserens - og skriverens - oppmerksomhet som mulig. Det er ingen idé å få folk på Nesodden til å skrive annerledes enn dem på Notodden."

For all del, skriv akkurat som dere vil, men dersom dere vil unngå å selv komme i veien for innholdet, så er mitt tips å velge enten riksmål, bokmål eller nynorsk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hvis man ikke skal "komme i veien for innholdet", så skal man skrive på nynorsk? Hm! :?:

Uansett, jeg synes det er viktig å få frem gjennom språket at vi her på Fjellforum er en gjeng med svette, hardbarkede, ubehøvlede hardhauser som sitter rundt leirbålet og koker en kaffe som er så svart som bare vår egen samvittighet...mens vi harker og spytter i mosen og klør oss både her og der med never som er inngrodd møkkete og totalt ugjenkjennelige etter dagevis med klyving i bratte, våte steinrøyser, og en ensom, kretsende ravns hese skrik gjaller mellom dalsidene.

Nei, vi er ikke sånne som sitter på kafé og nipper med krumme lillefingre til søt og lunken cafelatte mens vi diskuterer Marx og Galtung, og Coldplay og Franz Ferdinand strømmer ut av høyttalerne bak bardisken!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, vi er ikke sånne som sitter på kafé og nipper med krumme lillefingre til søt og lunken cafelatte mens vi diskuterer Marx og Galtung, og Coldplay og Franz Ferdinand strømmer ut av høyttalerne bak bardisken!

Næei, slekk æ vi itte - hællvette hell (og gudskjelov)! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En stund ble ungdommen her i midt Gudbrandsdalen oppmuntret til å skrive som de talte,noe som resulterte i noe komplett kaudvelsk for mitt mottaker apparat iallefall,og for mange andre au.

I ettertid sliter fler enn normalt med rettskriving,både bokmål og nynorsk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som tidlegare bussjåfør i Oslo - Asker - Røyken og litt i Nittedal, veit eg at det er dialektiske trekk, også i dette området, sjølv om skilnadane er beskjedne pr. avstand på sentrale Austlandet, samanlikna med resten av landet. Eg vil ikkje dra i gong ein austkant og vestkant-debatt i Oslo her, så dropp det, men der er det meir det sosiologiske enn det geografiske som skilnadane har si rot i, basert på gamle tradisjonars klassesamfunn og graden av tilflytting til Oslo. Skilnadane vil verta meir og meir utviska med tida der.

Og når me treffest i fjellet, er det vel det same korleis folk snakkar, vil eg tru. Er det ikkje det, då???? Eg ser iallfall ikkje skilnad på folk når eg treff andre i fjellet, slett ikkje pga. språket og dialekta. Og treff eg folk med Austlandsmål i fjellet i vest, er det grunn god nok det til å vera raus med tips frå den lokale fjellheimen. Det set jo andre fjellfolk pris på.

Helsing Stuttjukken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dialekter er avskyelig. Nesten like grusomt som sosialisme.

Men Tom da, snakker du ikke Askerdialekt?

Den bør jo være klar og tydelig den?

I hvertfall er det klar forskjell på Kolsås og Lommedalen (vestre Bærum) i forhold til Eiksmarka, Jar og Røa.

Her i vest (like før en kommer til Asker) så kan jo en Moing snakke himspråket uten å bli sett på som et rart dyr....

Men det er vel noe annet med Tom og hans omgivelser i Askers bedrestilte strøk, ala øvre Singsaker kanskje?

Christopher

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.