Gå til innhold
  • Bli medlem

Bommelom i fjellet


Peder K.

Anbefalte innlegg

Har nå ved gjentatte anledninger opplevd å komme over menneskebæsj i fjellet akkurat der hvor jeg skal sette meg ned for å raste eller ta en pust i bakken. Det er utrolig ubehagelig. Fellesnevneren disse 3 gangene jeg har opplevd dette de siste 2 år er at jeg har vært nær en T-merket sti. Når jeg holder meg utenfor T-banenettet til turistforeningen har jeg aldri opplevd dette. Jeg ser jo at den store fine steinen i det ellers så nakne landskapet egner seg godt som både skjul for bæsjetrengte og som ly for hviletrengte. Men dette lar seg ikke kombinere. Hvem burde ha forkjørsrett? Matpakkespiseren eller den bærsjetrengte? Og hvorfor kan ikke folk gjøre fra seg i lyngen istedenfor? Da blir vel greiene raskere gjort om til jord? Og alt dette dopapiret da... Det flyr jo mange meter avgårde og legger seg på lyng og andre grener og gjør det hele rett så utrivelig. Det burde finnes kjøreregler for dotrengte i fjellheimen. En slags fjellvettregel nr 11 "Lytt til kjentfolk før du går på do" eller "det er ingen skam å vente til du kommer hjem" eller "grav det ned i tide" eller lign.

Peder

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det jeg prøver å lære sønnen min er: finn et sted der folk ikke vil sette seg naturlig for å raste. Grav gjerne et lite hull, eller fjern en stein. Gjør ditt fornødne, legg stein oppå. Ta med dopapiret hjem! Det er de derre hersens lange hvite strimlene overalt som plager meg mest...

I USA (hvor ellers) kan man få kjøpt en bok som heter "How to shit in the woods". Har ikke lest den, men den handler rett og slett om hvordan man skal drite på tur uten å plage andre. På enkelte av de lange "trails"'ene er det snakk om virkelig MYE mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bommelomm må man, men det koster jo ikke så mye å ofre et par tanker på bommelommens videre skjebne og tiltak som kan hindre utrivelige bommelommtreff for andre ikkebommelommende vandrere.

Hvis du skulle få god tid en gang Peder, oppfordrer jeg deg til å skrive en "Bommelommvettguide" og publisere den her på fjellforum.

På Store Skagastølstinden og omliggende rygger, ligger det ganske mye dritt, og det er få steder å gjemme det, men fullt mulig for bedritne klatrere om de ofrer drittens videre liv en tanke eller to.

I den grad man må bruke bedritend papir og ikke kan klare seg med en mosedott eller litt snø, får man jammen se til å ta seg av papiret på en ordentlig måte. De virkelig hensynsfulle lar bommelomm ligge igjen under en stein eller nede i en dyp sprekk, mens de pakker bommelommpapiret i en plastpose e.l. og tar det med seg. Da er det imidlertid viktig å ha litt kontroll, slik at ikke f.eks. posen med bommelommpapiret faller ut av lomma og ut på disken på Turtagrø når man skal betale for øl'n etter turen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Bommelomvettguide" hadde vært noe!

Gjerne da publisert både på fjellforum og i Villmarksliv, Fjell&vidde osv, slik at budskapet kunne nådd frem til mange av de som frekventerer norske fjell.. Å finne dasspapir liggende og slenge alle steds er noe som virkelig kan sette en demper på turen, og matlysten om man tilfeldigvis finner papiret akkurat i det en skulle til og raste..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Kom over en kjempekabel på Skagastølsryggen, akkurat på standplassen der vi skulle legge ut tau for å stege over Patchells sva. Det økte vanskegraden formidabelt - hvordan komme seg over uten å subbe tauet nedi gjorde at jeg ble litt førbainna.

Hvorfor gjør folk slikt da? Det er jo null problem å tenke ut en lur måte å slenge dette langt nedi ura på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor gjør folk slikt da? Det er jo null problem å tenke ut en lur måte å slenge dette langt nedi ura på...

Som på så mange andre områder i livet er utrolig mange mennesker meget tankeløse. De tenker ikke på at kabelen har et selvstendig liv etter at den er lagt ut. Enten det eller de gir bare f.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg prøver å lære sønnen min er: finn et sted der folk ikke vil sette seg naturlig for å raste. Grav gjerne et lite hull, eller fjern en stein. Gjør ditt fornødne, legg stein oppå. Ta med dopapiret hjem! Det er de derre hersens lange hvite strimlene overalt som plager meg mest...

I USA (hvor ellers) kan man få kjøpt en bok som heter "How to shit in the woods". Har ikke lest den, men den handler rett og slett om hvordan man skal drite på tur uten å plage andre. På enkelte av de lange "trails"'ene er det snakk om virkelig MYE mennesker.

Jeg har trasket rundt omkring på gode stier i Colorado i flere uker i høst. Det har bare helt utrolig hvor rent det er der borte. Ikke haugevis av dritt og søppel som man finner på norske stier i fjellheimen. Har hverken sett dopapir, sjokolade papir eller brusflasker i løpet av de 40-50 milene på amerikanske stier. De eneste jeg så var en epleskrott. Dette er meget oppsiktsvekkende tatt i betraktning at disse stiene er mye mer trafikkert enn i Jotunheimen etc.

Jeg tror amerikanere er mye mer bevisst på å ikke forsøple naturen enn nordmenn. Og Forest Service i USA gjør en helt utrolig jobb både med hensyn til opplysningskampanjer, tilrettelegging (bl.a toalett ved mange trailheads) og vedlikehold av skoger og nasjonalparker. Vi har ikke noe lignende her i Norge....

PS! Det eneste som skjemmer Colorado naturen er nedlagte gruver, hvor material og søppel ligger strødd omkring. Men dette er som oftest på privat grunn, og utenfor Forest Service sine områder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous
Jeg tror amerikanere er mye mer bevisst på å ikke forsøple naturen enn nordmenn. Og Forest Service i USA gjør en helt utrolig jobb både med hensyn til opplysningskampanjer, tilrettelegging (bl.a toalett ved mange trailheads) og vedlikehold av skoger og nasjonalparker. Vi har ikke noe lignende her i Norge....

Det er akkurat det de har. Det finnes en "minimum impact code" som blir såpass markedsført at omtrent virkelig alle som begir seg ut på tur i ikke bare USA, men også Australia og New Zealand får innholdet med seg. Og der står det bl.a. veldig nøyaktig hvordan å bommelomme ute i naturen. Det selges t.o.m. små plastspader til å grave hull med. Og er lendet så steinete at det ikke går an å grave hull, ja da bør det i hvert fall ikke være noen sak å finne noen steiner for å gjemme det. Og at man tar papiret med seg hjem, bør også være en selvfølge siden det ikke rotner så raskt som man innebilder seg!

Slike opplysninger er fullstendig fraværende her til lands, og det blir på høy tid å innføre disse i Norge. Spesielt med vårt klima der biologiske nedbrytningsprosesser går sakte, er slikt hensyn helt essensielt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

En løsning ville vært å sette opp blankpolerte statsautoriserte aluminiumsdasser for hver kilometer langs alle brukte stier på fjellet, samt på toppen av alle 2000-meter topper. Det ville vel løst problemet med skjemmende papir ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I USA (hvor ellers) kan man få kjøpt en bok som heter "How to shit in the woods". Har ikke lest den, men den handler rett og slett om hvordan man skal drite på tur uten å plage andre. På enkelte av de lange "trails"'ene er det snakk om virkelig MYE mennesker.

Jeg trodde du bare tulla, jeg. Selv ikke amerikanere kan finne på å skrive en helt BOK om det temaet, men jeg er jo en nysgjerrig sjel, og SE hva man kan kjøpe på amazon.com hvis noen er interessert:

En internasjonal bestselger i følge coveret:

http://www.amazon.com/gp/reader/0898156270/ref=sib_dp_pt/103-7424458-0991013#reader-link

...men de fleste her behersker vel allerede kunsten:-) Knegg, knegg!

Heidi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lest boken om bestigningen av Rondespiret. Der ble all bommelom tatt med videre og tilbake igjen på boks. Det lå ikke en dritt igjen etter 3 ukers strabasiøs klatring. Og dette var ikke et område med masse tråkk, vi snakker om en førstebestigning. Dette er nesten mer enn hva man kan kreve av folk synes jeg, men så absolutt forbilledlig opptreden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er nesten mer enn hva man kan kreve av folk synes jeg, men så absolutt forbilledlig opptreden.

Nå er jo dette et klimatisk helt ekstremt område, der omtrent INGENTING brytes ned. Jeg lurer på hvordan de gjør det generelt ved nordpol-, Grønland- eller Antarktiskrysninger, jeg... For da er det akkurat det samme, at det blir liggendes der inntil global oppvarming gir dagens mellomeuropeisk klima til disse traktene om ??? år...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta det med hjem :? ?

Jeg brenner det alltid - er ikke det den enkleste måten?

OK på fjellet. Mer folk har faktisk startet skogbranner på den måten... Men i skauen er det jo enklere å grave ned / stikke vekk papiret enn på fjellet da.

Best er jo å ta det med, men vanlig kreppet papir uten trykk brytes jo fort ned, da, men få det under en stein o.l. Er ikke mye spor av det i biodoen på 950 moh etter noen år i alle fall.

Situasjonsbetinget behandling er nok best. I høyalpine omr. og på bre - og der mange ferdes, bør man nok gjøre som med bikkjemøkka (dvs. - ikke pakke i plast og etterlate, da :lol: , men ta det med.) Ståleskardet var en lite apetittelig plass ved siste besøk (15 år siden, er det bedre/verre nå tro?)

Lenger ned legger jeg igjen akkurat den dritten med god samvittighet. Der forhold sauemøkk/menneskemøkk er > 10E6 er det ikke så mye vits i å ta med egen møkk... Men tenk på hvor i fht. de som kommer etter deg. Ikke på naturlig rasteplass, ikke der det er sannsynlig avrenning til bekk osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og i Norge kan man få kjøpe Bæsjeboka... Sitat:

Dette er en bok av Pernilla Stafelt, utgitt på Landbruksforlaget. Boka handler om bæsj, og har fått med alt man kan tenke seg om bæsj!

Boka er full av "råd og tips" av typen "Lag et bæsjeteater; la hele familien kle seg nakne, og så kan dere hoppe opp og ned og synge sanger om bæsj!"

Altså en barnebok....ehhh

Fra spøk til alvor:

Jeg mener bestemt jeg så et innslag på Frokost-TV for noen år siden om en Norsk versjon av den amerikanske boken men kunne ikke finne den ved søk på nettet.. Annet enn denne Bæsjeboka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angåande driting i fjellet generelt; om ein kan plukke opp etter andre (hunden), bør ein kunne plukke opp etter seg sjølv også.

Hvor mange plukker med seg bikkjedritten når de er ute i fjellet eller i skogen, er nok kanskje en del som gjør det i urbane strøk, men ellers gir vel de fleste blaffen. Selv for de som plukker bikkjedritten opp i poser, er nok tanken på å putte sine egne bommelomkabler i en pose ganske fjernt tror jeg. Nå er vel ikke menneskedritt nødvendigvis så veldig mye verre enn annen dritt (ok vi spiser mye rart som sau og reinsdyr ikke spiser, men likevel) og den går ganske raskt tilbake til naturen, så bruker man moderat med papir i tillegg, bør det ikke være noe problem. Hovedcluet er vel bare å ofre lokasjonen og hvordan man forlater stedet et par-tre tanker. Hvis alle skal ha med seg en pose med bæsj i sekken på hjemoverveien synes selv en liten naturvernemann som meg at det har gått for langt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.