Gå til innhold
Oddbjørn

Honey stove vs Pocket stove

Det er 625 dager siden det var aktivitet i denne tråden. Det er fullt mulig å svare, men du kan jo vurdere å starte et nytt emne?

Anbefalte innlegg

Noen som har erfaringer med disse to?

 

Spørsmålet er primert om Honey Stove brukt som bare 4x4 er like lett og bra som Pocket stove? Får man med andre ord en pocket stove på kjøpet om en kjøper en Honey Stove? Den ser jo veldig lik ut Pocket stove når en bare bruker 4 vegger.

 

Er Pocket Stove stor nok til å brenne kvister på en fornuftig måte?

 

Kommer til å bruke den både som Esbit brenner og som kvistebrenner hvor dette er tilgjengelig.

 

Skjult lenke - logg inn for å se den

Skjult lenke - logg inn for å se den

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Brukt TPS i to år. Ja, den brenner kvist helt utmerket. Meget god effekt. Brenner fort, så du må sitte klar som fyrbøter.

Tar latterlig lite plass på bunnen av kjelden og veier nesten ingenting.

Brenner Esbit bedre enn orginal-brenneren til Esbit antagelig pga bedre vindskjerming.

 

To mulige problem:

- kan være fiklete å sette sammen når man er sulten og sliten og burde ha tatt en femminutter før middag...

- noe høy; den liker stabilt underlag

 

 

Tror TPS er en enkel versjon av Honey Stove.

 

 

Fant noen bilder:

 

Skjult lenke - logg inn for å se den

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Rent teoretiskt så blir den sexkantiga mer effektiv. Men det har troligen ingen praktisk betydelse. Jag tycker Honey Stove verkar tilltalande och man får ju med en fyrkantig plåtbit också, så man kan bygga ihop den med bara 4 sidor för att spara vikt i packningen.

 

Kul produkt. Tackar för tipset!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Googlet litt og eneste forskjellen jeg har funnet er at pocket stove smalner litt mot toppen og dette skal visstnok øke effekten litt da det konsentrerer flammen.

 

Vil tro det er litt enklere å bruke honey stove med kvist da man har plass til mer om gangen og kan også stikke innpå litt større pinner. Honey stove har også stor nok flate til å grille kjøtt og fisk på. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har en honey ti og er meget tilfreds, den brænder effektivt træ.

Har et par gange brugt kun 4 sider med trangia og zelph spritbrænder og det fungerer udemærket, men da hele sættet ikke vejer meget har jeg som regel det hele med.

 

Jeg kan iøvrigt anbefale Bob og Rose fra backpackinglight.co.uk de har en fantastik kunde service, og er altid til rådighed hvis man har spørgsmål eller problemer.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har en honey ti og er meget tilfreds, den brænder effektivt træ.

Har et par gange brugt kun 4 sider med trangia og zelph spritbrænder og det fungerer udemærket, men da hele sættet ikke vejer meget har jeg som regel det hele med.

 

Jeg kan iøvrigt anbefale Bob og Rose fra backpackinglight.co.uk de har en fantastik kunde service, og er altid til rådighed hvis man har spørgsmål eller problemer.

 

Høres bra ut, men man skal ikke kimse av 90 gram mindre i sekken :D

 

Honey stove er vel også litt høyere enn pocket stove så blir vel kanskje litt mer ustabil om man kun bruker 4 vegger.

 

 

 

Takk for gode svar. Ganske sikker på at det blir en av de ihvertfall, men har ikke helt bestemt meg hvilken enda.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hadde veldig lyst på TPS eller HoneyS, men kjøpte Evernew Titan Alcohol Stove DX set w/stand i stedet.

Skjult lenke - logg inn for å se den

 

Har testet med rødsprit, og skal bruke den mye i sommer på fjelltur :) Virker kjempebra, og den kan også kombineres med TPS, men vil prøve med den medfølgende standen først.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Skjult lenke - logg inn for å se den har bestilt meg denne lav vekt ingen montering hengslet kan bruke alcohol og ved ser bra ut på reklamen MEN får den denne uka får da testet den sjøl uansett fin som reserve slipper og bere med extra fuel/gass fordi man er usikker på hva man bruker på en tur vind/temp

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

TS. Har ikke erfaring med de nevnte brennerene, så der her jeg ikke noe å bidra med. Men, jeg har en kommentar. Ser flere steder det diskuteres div. lette brennere. Men, glemer dere ikke kjelen oppå da? Det er hva en bærer med seg, som har betydning for vekten, ikke bare en del av kokeutstyret. :)

 

Har tidligere nevt et gammelt komplett sett fra Esbit, med rund kjele og vindskjerm som pakkes nedi kjelen. (Beregnet for Esbit tabletter, men også en løsning for rødsprit) Hele settet med lokk veier 150 gram. Kjelen rommer 0,5 L. Til et oppkok, trengs normalt 2 små tabletter og veier 10 gram. Vindskjermen er ok. Har ikke sett noen nye komplette sett (eventuellt med ekstern kjele/lokk, som veier mindre) Skal det brukes rødsprit, e.l., husk vekten på det også. Embalasje og veske.

 

Egner seg ikke for bruk av ved. Men kan en bruke ved, så trengs kun 3 steiner, bål og en kjele. Da trenger en jo ikke understøttelsen/vindskjermen. Så hvis en ikke må koke opp mer enn en 1/2 liter, så kan dette være noe å tenke på.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

TS. Har ikke erfaring med de nevnte brennerene, så der her jeg ikke noe å bidra med. Men, jeg har en kommentar. Ser flere steder det diskuteres div. lette brennere. Men, glemer dere ikke kjelen oppå da? Det er hva en bærer med seg, som har betydning for vekten, ikke bare en del av kokeutstyret. :)

 

 

Godt poeng! Men har nok ikke helt glemt kjelen heller nei. Men en 1,3 liters gryte fra evernew og pocketstove får en komplett kjøkken på under 200 gram. Synes 0,5 liter blir litt for lite. Fordelen med evernew grytene er at de er såpass lave at de fungerer både som gryte og stekepanne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Da ankom Honey Stove Ti idag :)

 

Måtte teste den og den koker 4dl vann på 7:30 min med esbit og i minimumkonfigurasjon. Det var med en smal kjele og jeg vil nok tro varmetapet er noe mindre med en bredere gryte siden flammene slikket ganske godt opp på sidene.

 

Vekter:

Minimum konfigurasjon (4 vegger): 70 gram

6 kantet: 120 gram

6 kantet med grill rist: 154 gram

 

 

post-13206-0-39426400-1396899483_thumb.jpost-13206-0-07951700-1396899485_thumb.j

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

TS. Angående Honey Stove. Ser ut til at du benytter noe annet av "tennbrikker" (eller en større type) enn de 2 små Esbit tablettene jeg nevnte, som kun veier 5 g pr. tablett. På bildet er det store brikketter. Vet dette er pirk, men skal vi diskutere gram, må alt med. :) Hva veier settet (uten grillrist) og med briketter for å koke 0,5 L eller 1,0 L veske.

 

Dette blir litt OT, da tråden kun går på to spesifikke mini kokeapparater. Men skal det være en "gram-tur", husk også på maten, som skal tilberedes. Mat veier forskjellig, så der kan det være kiloer å spare, ved valg av lett mat. Og da betyr noen gram på kokeutstyret lite. Tenk også på behov for bestikk, talerker, m.m. Steiking kun på bål. Er det for tørrt i naturen (til bål), basserer jeg meg på kun koking, for å unngå steikepanne. Og er det muliget for bål, kan en til og med benytte kun en kjele med lokk (over bålet) og unngå kokeapparatet. Suppe kan spises rett fra kjele. Eneste bestikk jeg har med er slirekniv og et treskje, lang nok til å nå helt ned i poser med frysetørret mat. Ellers bruker jeg fingerene.

 

Skal en lage bål, må en også tenke på hva en benytter av redskap, for å få til et bål. Holder det med en liten slirekniv og et tursag, eller må det en tung kniv til, eller ei øks i tilegg? Kan slette dette, hvis TS ikke ønsker å ta dette med.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Esbit tablettene jeg brukte her veier 14 gram og de brenner i 8-9 minutt (var nesten oppbrent når det kokte). Som sagt veier en minimumskonfigurasjon 70 gram. Dette er identisk med slik jeg brukte den på bildet. Inkludert en liten kjele ligger man da på rett under 200 gram for å varme en halv liter vann på en dagstur, så er det bare å plusse på 14 gram pr dag om en skal koke en halv liter til dagen.

 

Som grill med 6 sider veier den 154 gram.

 

Når man snakker om mat synes jeg det viktigste er kcal/gram og ikke bare hvor mye en porsjon veier. En pose real veier f.eks 150 gram, men gir kun rundt 500 kcal, og det er ikke mye å bli mett på etter en lang dag på tur.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Evernew 0,5 l mug pot (Skjult lenke - logg inn for å se den) i kombinasjon med pocketstove (56 gram)  tikker forøvrig inn på 130 gram, da sparer du 20 gram på ditt oppsett :)

 

Har ikke tatt meg råd til å investere i en titanium gryte selv enda. Lettest 0,9 l kjelen jeg har i dag veier 144 gram med lokk og den vanlige gryten på 1,4 liter veier 310 gram inkl lokk. Kan jo spare 170 gram på tilsvarende titangryte, men synes det er dyrt å betale 6-700 kroner for å spare 170 gram. Med Honeystoven sparer en også vekt på brensel da en kan fyre på kvist de aller fleste steder. Kosen rundt det å sitte å fyre slik tiltaler også litt og var en medvirkende grunn til valget.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Får bortimot samme tallene med TPS og Esbit. Jeg har en følelse av at så lenge man ikke roter det helt til, så leverer Esbit på et ganske stabilt nivå uavhengig av brenner.

 

Vet ikke helt hvor mye kos du kommer til å få med kvistfyring - TPS brenner kvist farlig fort og må mates jevnt. Det blir mer "nå koker vi vann og fyrer" enn "nå koker vi vann og fyrer mens vi tar en kaffekopp og filosoferer over verden". Men lukt og sot får du jo :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

 

Vet ikke helt hvor mye kos du kommer til å få med kvistfyring - TPS brenner kvist farlig fort og må mates jevnt. Det blir mer "nå koker vi vann og fyrer" enn "nå koker vi vann og fyrer mens vi tar en kaffekopp og filosoferer over verden". Men lukt og sot får du jo :)

 

Derfor jeg kjøpte Honey Stove. Dypere og mer areal gir plass til større kvist :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Evernew 0,5 l mug pot (Skjult lenke - logg inn for å se den) i kombinasjon med pocketstove (56 gram)  tikker forøvrig inn på 130 gram, da sparer du 20 gram på ditt oppsett :)

 

Har ikke tatt meg råd til å investere i en titanium gryte selv enda. Lettest 0,9 l kjelen jeg har i dag veier 144 gram med lokk og den vanlige gryten på 1,4 liter veier 310 gram inkl lokk. Kan jo spare 170 gram på tilsvarende titangryte, men synes det er dyrt å betale 6-700 kroner for å spare 170 gram. Med Honeystoven sparer en også vekt på brensel da en kan fyre på kvist de aller fleste steder. Kosen rundt det å sitte å fyre slik tiltaler også litt og var en medvirkende grunn til valget.

 

 

Følger ikke helt regnestykkene dine Oddbjørn. Den dyre gryta, veier 74 gram + 70 gram + 14 gram esbit er da 158 gram. Og det er det sammen som mitt lave esbit sett kommer ut på, med tabelett for et oppkok av 0,5 liter veske. Så det er ingen ting å spare. Og ennå værre blir det når du bruker den kjelen du har. D.v.s. 70 + 144 + 14 = 228 gram. Det er en vektøkning på 68 gram, i forhold til mitt sett. Den dyre gryta var interessant, men jeg er enig med deg, den er for dyr.

 

En pose Real ligger på fra ca 100 gram, til 132 gram. Og har energi fra ca 600 - 670 kcal, avhengig av middagsrett. Klart en slik pose er for lite engergi på en hel dag. Men de fleste spiser vel flere ganger på dagen. En mann som går hele dagen (8 -10 timer) trenger nok ca 3 000 kcal pr dag. Og er det tungt terreng, samt middels tung sekk, så trenger vi kanske 4 000 kcal, eller mer. Er jeg i tungt terreng, spiser jeg 4 ganger om dagen. Kan samtidig nevne at en pose nudler, som veier (tørt, med embalasje) ca 70 gram, og har en energi på ca 500 kcal, i tilbredt tilstand. Kanskje noe for en av to luncher, midt på dagen. :). Ellers basserer jeg meg mye på kornblanding og Real. Det er mye vekt å spare på riktig og lett mat. Men en selvfølge, at en må beregne dagsbehovet og gjerne ha litt ekstra "på lur". 

 

Går jeg turer fra camp (som jeg normalt gjør), spiser jeg god forkost før turen. Og med på turen, bærer jeg på niste for 2 måltider på dagtid. Normalt er det brødskiver. Og som reserve har jeg enten nudler, eller en porsjon kornblanding. Trenger da egentlig bare varmt vann, som jeg kan ha på thermos, eller kun et mini kokesett, for kun å koke vann, til kaffe og kanskje nudler/korn.

 

Smak og behag, men jeg hadde ikke kjøpt et sett, for å brenne småved i. Da brenner jeg heller bål og sparer ennå mer vekt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Følger ikke helt regnestykkene dine Oddbjørn. Den dyre gryta, veier 74 gram + 70 gram + 14 gram esbit er da 158 gram. Og det er det sammen som mitt lave esbit sett kommer ut på, med tabelett for et oppkok av 0,5 liter veske. Så det er ingen ting å spare. Og ennå værre blir det når du bruker den kjelen du har. D.v.s. 70 + 144 + 14 = 228 gram. Det er en vektøkning på 68 gram, i forhold til mitt sett. Den dyre gryta var interessant, men jeg er enig med deg, den er for dyr.

 

 

 

Pocket stove veier 54 gram, så den sammen med den gryta og 2 små esbit blir det lettere enn esbit brenneren. Honey Stoven veier litt mer, men jeg valgte den pga litt større muligheter. Hadde jeg kjøpt esbit brenneren hadde jeg fremdeles hatt lyst på honey stoven...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Pocket stove veier 54 gram, så den sammen med den gryta og 2 små esbit blir det lettere enn esbit brenneren. Honey Stoven veier litt mer, men jeg valgte den pga litt større muligheter. Hadde jeg kjøpt esbit brenneren hadde jeg fremdeles hatt lyst på honey stoven...

Oddbjørn, jeg hentet vekt fra din egen link. :) Og den viser 74 gram, ikke 54! Men da denne er for dyr, er det kanskje uviktig og lite relevant sammenligning. :)

 

Editt. At du har lyst på en høy (vaglete) liten brenner, er opp til deg. :)  Men det er ikke alltid noe slikt, er så praktisk i ulent terreng da. :) Og ingen betydelige fordeler, opp mot annet som er minst like bra, eller bedre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Oddbjørn, jeg hentet vekt fra din egen link. :) Og den viser 74 gram, ikke 54! Men da denne er for dyr, er det kanskje uviktig og lite relevant sammenligning. :)

 

 

 

56 gram veier den, jeg skrev feil i innlegget der, men rett lengre opp. Blander du med Honey Stove? Den veier 70 gram satt opp kvadratisk. Uansett vi snakker om noen få gram her som en neppe kjenner forskjellen av på skuldrene  :D

 

  • Weights Titanium
  • Side Panel: 13g x 2
 
  • Back Panel: 14g
  • Door: 9g

  • Square Base: 7g

  • Total: 56g



Skjult lenke - logg inn for å se den

 

Pocket Stove (56 gram) + Evernew Mug Pot (74 gram) = 130 gram (20 gram lettere enn esbit stove)

Honey Stove kvadratisk (70 gram) + Evernew Mug Pot (74 gram) = 144 gram

 

Ville bare vise at det er mulig å finne en kombinasjon som er lettere enn esbit stoven. Om det er relevant pga av pris for bli opp til den enkelte. Selv ville jeg heller lagt pengene i en litt større gryte og tillatt noen få gram ekstra.

 

 

 

Editt. At du har lyst på en høy (vaglete) liten brenner, er opp til deg.  :)  Men det er ikke alltid noe slikt, er så praktisk i ulent terreng da.  :) Og ingen betydelige fordeler, opp mot annet som er minst like bra, eller bedre.

 

Smak og behag ja :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Da har jeg prøvd Honey Stove litt. Noe delte erfaringer.

 

Som vedbrenner fungerer den rimelig greit. Ulempen er at det blir mye sot på både ovnen og gryta. Den nyinnkjøpte evernew gryta mi ser ikke pen ut etter å ha blitt brukt på denne. Er også litt mye plunder og det tar en del tid å fyre med ved så skal man ha varm mat i lunsjen går det fort bort mye tid. Til bruk i campen gjør ikke akkurat det så mye da man har bedre tid da. Brukte den som supplement på en 9 dagers tur i finnmark, men siden jeg ikke fikk tak i 250 grams bokser med gass på en søndag og måtte gå for en 500 gram boks hadde jeg så mye gass at jeg ikke brukte den så mye siden jeg ikke trengte spare gass. Ville ikke dratt på tur med kun denne uten alkoholbrensel da det er litt for mye plunder hver gang man skal koke.

 

Som esbit brenner soter den nesten like mye og er det littegrann vind er man avhengig av en ekstra vindskjerm, ellers dobler man fort forbruket. Måtte opp i 3 esbit (14 gram) tabletter for å koke 0,6 liter vann på en tur i Frafjord uten vindskjerm. Denne turen var dette eneste brenneren, men vekslet da mellom ved (der det var tilgjengelig) og esbit.

 

Som supplement til gassbrenner for å spare gass kan man likegodt heller ta med en lett bålkjele. Som eneste brenner fungerer den med esbit som supplement, men da må mann ha en vindskjerm i tillegg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Esbit må ha skjerming fra vind, ja. Noe som fort blir veldig klart med den orginale Esbit-brenneren som er mye mer åpen enn Honey Stove/TPS.

 

På siste tur endte jeg med 50/50 Esbit og kvist i TPS. Kvist ble veldig enkelt sammen med en tennstikke (som alene kan koke en kopp vann).

 

Vet ikke helt hva jeg skal si om sotete kjeler. Jeg tror dette er noe som hører med og man bare må venne seg til om man skal bruke noe annet enn gass. Litt pes med å holde fingrene rene, men det kunne kanskje løses med et par tynne "kjøkkenhansker" som bare ble brukt til det formålet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jag har honeystove, i titan. Med den följer också en plåt så att man kan använda 3 väggar + front och få ett pcoket stove. Jag har gjort ett eget littet pocket-stove-fodral för att ha med det som back-up dom gånger jag använder gaskök.

 

Allmänt: Den sexkantiga formen hos honeystoven är mer effektiv. Vidare så kan man elda med lite längre och därmed större pinnar.

Klart att föredra.

Pocketstove fungerar också, men känns mer som en nödlösning. Det går åt mer bränsle och det är mer känsligt för vilket bränsle man kan stoppa in (bara väldigt små bitar för plats).

 

Mitt råd: Köp honeystove - få pocket stove på köpet! Köp i rostfritt stål. Titan är INTE värt den extra kostnaden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Gammel tråd, men bruker denne slik at jeg slipper å starte ny. Jeg har hatt min "Honey Stove" liggende hjemme, lite brukt. Hadde i grunnen glemt at jeg hadde den, og fant den da jeg lette etter noe annet. Fant på å teste ut om den passet til Trangia multifuelbrenner. Og ja den passer perfekt.

Dermed velger jeg å heller bruke dette i stedet for til stormkjøkkenet, fordi:

Mindre pakkvolum
Flere bruksmåter: "Honey Stove" kan brukes med ved, Trangia spritbrenner, gassbrenner og multifuel. Og man er ikke låst til Trangias kjelesett.

Litt fiklete å sette sammen, men glimrende i bruk. Og den tar ikke mer plass enn et brev. Og man kan altså pakke med favorittkjelene etter lyst og behov. :)

Skjult lenke - logg inn for å se den

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Det er 625 dager siden det var aktivitet i denne tråden. Det er fullt mulig å svare, men du kan jo vurdere å starte et nytt emne?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Lignende innhold

    • Av Terka
      Det har vært en del tråder forumet om lette telt den siste tiden, og jeg har fungert litt på dette selv for egen del, og måtte regne litt på vekt av utstyr i dag.
      Konklusjonen er at jeg aldri kommer til å bli en dedikert lettpakker, men er en som likevel har litt fokus på vekt og pakkevolum OG andre egenskaper på turutstyret.
      Min økte fokus på vekt startet når jeg begynte å dra på telttur alene med to små barn. Kun telt+soveposer+liggeunderlag veide alene 14.74 kg på de første turene. Hvert liggeunderlag veide 1.8 kg og hadde samme dimensjonene som et Bamse Exteme når de var rullet sammen. I tillegg kom klesskift, bamser, mat, kokeutstyr, etc. Omtrent alt skulle i eller utenpå sekken min.
      I dag har jeg endt opp på litt forskjellige løsninger ut fra ulike typer turer, noen eksempler på dette:
      - På vinteren med pulk: Lite fokus på vekta, mye fokus på ikke fryse og komfort i teltet gitt sannsynlighet for en del telttid.
      - Vår/sommer/høst, ikke værutsatt, samlet vekt telt+liggeunderlag+soveposer for 4 personer: 7.81 kg (trekk fra 1.4 kg når vi er 3 personer)
      - Vår/sommer/høst, værutsatt, samlet vekt telt+liggeunderlag+soveposer for 4 personer: 8.54 kg (trekk fra 1.4 kg når vi er 3 personer)
      - Vår/sommer/høst, værutsatt, samlet vekt telt+liggeunderlag+soveposer for 2 personer: 4.67 kg
      - Vår/sommer/høst, værutsatt, samlet vekt telt+liggeunderlag+sovepose for 1 person: 3.27 kg
      - Vinter, bære "lett" sekk, 1 person: telt som veier 2.1 kg og sovepose/liggeunderlag ut fra temperatur.
       
      Noen av tankene og vurderingene mine:
      Hvorfor ikke gå enda lettere? Jeg har nå valgt telt ut fra ønsker rundt vekt, pakkevolum, komfort, og robusthet ++. F.eks. teltene for "værutsatte" turer i vår/sommer/høst- sesong er testet til å tåle minst 25 m/s og 29 m/s vind, mens det letteste teltet jeg har for 4 personer nok ikke tåler i nærheten like mye vind. (men dette har et stort fortelt som gir økt komfort på sin måte.)
      På soloturer betyr ikke komfort så mye for min del, er vi flere sammen betyr det mer, og har jeg med barna betyr kos, komfort, og trivsel mye.
      Etter å ha bært en del for meg og barna, så blir sekken for soloturer nesten lett uansett..
      Jeg klarte fint å gå lange turer før med det (tunge) utstyret jeg hadde da. Nå er kroppen nesten 10 kg tyngre en den gang, formen dårligere, og turutstyret mye lettere. Det er for meg ganske åpenbart hvor fokusert bør settes inn om jeg synes det er tungt å bære egen kropp + det turutstyret jeg har nå. 😅
      Letteste er jo forresten å gå uten telt, da lander jeg på 1,285 kg for sovepose og liggeunderlag. (Men da er man også værutsatt (regn/fukt).)
      Hvordan tenker dere andre? Hvor høyt teller kravet om lav vekt ift andre kriterier som komfort, robusthet, osv.?
    • Av Memento mori
      I disse Monsen minutt for minutt tider, laget jeg en tråd her på forumet for å dele turen aktivt med andre. Jeg la ut fra ett til tre innlegg hver dag. Ikke noe system på når det ble lagt ut, tilgang til nett og når jeg hadde pauser avgjorde når det ble publisert.
      Alt ble gjort med en IPhone X og noen få apper. En app for å vaske bilder, slik at de ble enklere å laste opp, en layout app for å sette sammen flere bilder til et. Eneste redigering som ble utført var å snu noen bilder, så her er det nofilter som gjaldt.  Tok bilder av det jeg kom over som var av interesse, total nesten 900 bilder. 
      Noen triks ble brukt, lastet opp bilder når jeg hadde god dekning, slik at det bare var å legge til tekst i pausene.  Tekst krever lite av nettet. Bildene ble lagt i kladder, og kopiert direkte inn i innlegget.
      Jeg må innrømme at jeg hadde fokuset på turen, så «live» bloggingen gikk fort for seg. Er ikke spesielt god i norsk, men her var det bilder og historiefortellingen som var viktig. Det sitter mange på jobb og hjemme som liker å aktiv følge med på slike turer. Har valgt å skrive veldig kort om hver dag, og så kan de som vil gå inn på link for hver dag for mere info. Har tatt et utvalg av bildene for hver dag, ellers ville artikkelen blitt veldig lang. 

      Dag -1 Planlegging 12 dagsturer på rad med overnatting krever at du tenker gjennom litt, spesielt når butikkene er stengt når du passerer. Ruta ble laget på lommekjent.no og overført til GPSen. Skriv også ut kart selv fra kartverkets turkart. Limte sammen 12 ark og tegnet hvor jeg skulle gå. Da kunne jeg regne ut ca hvor mange dager jeg brukte på hver del. Sendte mat, dorull etc i posten til Sylling. Da hadde jeg mat til Vestmarka og Krokskogen.

      Dag 0 Kjøre ut depo  Siden dette var i pinsen  var det mye helligdager, kjørte derfor ut et matdepo på campingen på Vikersund. Da hadde jeg mat over Finnemarka på tvers. Sekken ble pakket klar. Ble frysetørret mat for å få ned vekta på sekken, som ente på 14 kg inkl mat for 5 dager.

      Dag 1 Gile - Aklangen  Hadde valgt startpunktet på E16 utenfor Hønefoss. Da fikk jeg delt etappen som nødvendigvis måtte gå på asfalt i to. Måtte starte den 16 mai for å tidsplanen til å gå i hop.

      Startpunktet og også sluttpunktet 12 dager seiner om jeg kom rundt. Zpacks arc blast 52 liters sekk

      Her ser jeg utover Holleia, som var første del av turen. At været skulle bli slik hele turen er ganske unikt.

      Gikk stier og små grusveier der hvor det var mulig, kom over noen som trente en hund - de grillet pølser ! Var heldig å få en på veien

      På Ask ser jeg mye av ryggen på Nordmarka, her skulle jeg gå rundt.
      Dag 2 Aklangen - Hovinkoia

      17 Mai i skogen, lå ved et flott vann. Fikk ikke fisk.

      Bra merket på Holleia, et lett område å gå i. Blir flere turer til dette område.

      Vannet ved Hovinkoia til DNT. Knallvær

      Litt forskjellige typer av frysetørret mat, Lyo Food er en av favorittene. Legg merke til skjea som er så lang at den stikker opp over kanten. 

      Det ble tarp den natta.

      Tarp er fint, ligge å se på sola som har gått ned, ikke insekter.
      Dag 3 Hovinkoia - Haukevatne

      Havnet inni et område med utrolig mye nedfall og toppbrekk, på det værste var ca halvparten av trærne skadet. Ikke lett å gå når det er slik. Måtte legge om ruta. Der hvor det er kjørt skiløyper er det ryddet, og gjorde det mye lettere å komme frem.

      Vindstille - klart varmt vær, ikke insekter.

      Hadde med et solcellepanel til ladning av mobil og GPSen som ble brukt hele turen, fungere knall i sola.

      Sov under åpen himmel den natta.
      Dag 4 Haukevatne - Lorta
       
      Litt fuktighet om morran.

      Ikke ofte du treffer steiner med eget navn, er nok en skjult hemmelighet på Holleia

      Nok en stille varm fin kveld.
      Dag 5 Lorta - Vikersund

      Suppe til frokost, ikke minst den viktige kokekaffen om morran. Ikke fisk å få... Halve dagen blir lit transport for å gå fra Holleia og over til Finnemarka.
      Dag 6 Vikersund - Lunnaas

      Dammen på toppen av Dokkaløypa. Mye folk i området. 

      Prøvde meg på litt fiske på dagen, men ikke noe napp. Varmt og fint vær fortsatt.

      Statskog har en åpen koie, hvor natta ble tilbrakt, ganske unikt med åpne koier. 
      Dag 7 Lunnaas - Svarteputt

      Reservatet i Finnemarka er utrolig flott, hit skal jeg igjen, det er sikkert.

      Knallvær og varmt, heldigvis er det små varder å gå etter, ikke annen merking på en del av løypene.
      Dag 8 Svarteputt - Asdøltjern

      Finnemarka til venstre, og Vestmarka til høyre, Krokskogen rett frem. Er i Sylling, fikk hentet maten min i post i butikk.

      Er en del nedfall etter en hard vinter for skogen. 
      Dag 9 Asdøltjern - Damtjern  

      Asdøltjern er en perle i Lier, på andre siden ligger Asker kommune.

      Flotte lette steder å gå mot Sollihøgda.
      Dag 10 Damtjern - Retthelltjern

      Damtjern ved Solihøgda, flott varmt og vindstille.

      Enkel og fin teltplass, trenger bare plass til to liggeunderlag, Zpacks Duplex telt.
      Dag 11 Retthelltjern - Gyrihaugen

      Nok en varm fin dag, myggen har våknet for fullt. 

      Måtte ut på kanten av Mørkgånga, ser hele Ringerike.

      Mørkgånga er blitt en mye brukt «inn» topptur.
      Dag 12 Gyrihaugen - Gile

      Ble en natt under åpen himmel, helt vindstille på 682 MOH  

      Lokale stier på vei til å fullføre hele turen, 12 dager med varme og uten regn.
      Etter turen 1 - Tanker når turen er over
       Blir litt tomhet når turen er over, føler meg veldig privilegert over å få til en slik tur på 12 dager. Kroppen like fin, veier det samme.
      Etter turen 2 - Hva kunne vært gjort andeledes
      Er alltid noe som kan bli bedre, kart ned både ski og stier på samme kartblad  er et av punktene.
      Utstyr som ble brukt på turen

      En liten gjennomgang av alt jeg hadde med, optimal pakking etter mine kunnskaper. Ca 10,5 kg før mat og gass inkl fiskeutstyr  
      GPS analyse - Hvor gikk jeg feil

      Prøver å tracke turen. Greit å se om det er et mønster når jeg går litt feil. Mitt er når jeg er sliten og går fra en stor sti og inn i en veldig liten. Alle kryss er lurt å sjekke også, men ikke mye feil på nesten 16 mil😀
      gpx fil:
      Spor.gpx
    • Av 7homas
      Mens jeg sitter her og funderer på hva jeg skal benytte denne plassen til kommer jeg på at jeg hadde tenkt til å skrive noen ord om turen min gjennom Femund nasjonalpark i fjor. Jeg var akkurat blitt gangbar igjen etter 5 uker med dårlig rygg og bestemte meg for at jeg skulle koste på meg et gjenblikk.
      Stedet hadde jeg egentlig bestemt for lenge siden, men ruten var jeg veldig usikker på. Det har gått vel 23 år siden sist jeg var i Femund og de årene vi dro oppover for å fiske i skoleferien, tok vi båten til Røa eller Haugen før vi ruslet opp lia til Roasten og Grøtådalen for å prøve lykken i et par uker. Jeg husket fortsatt turene forbi Store Svuku og Oasen og gledet meg til å se det igjen.
       Fisking sto ikke på programmet denne gangen; jeg ville forsøke å bare vandre. Med så lite og lett utstyr jeg synes var mulig. Etter noen dager med kart og ruter på nettet, bestemte jeg meg for å gå turen "Langhelg i Femundsmarka" som ligger på ut.no (http://www.ut.no/tur/2.6356/)
       
      Dag 0
      Transporten - bil fra Moss
      Tirsdag 12.07.2016
      Bilturen oppover til Elgå gikk "bakveien" via Askim og Kongsvinger til Elverum før jeg stoppet i Trysil for å hilse på en bekjent. Etter en pizzapause nede i sentrum kjørte jeg videre oppover til Drevsjø og omtrent 18km før Elgå fant jeg et sted å reise tempelet. Det virket som om myggen sloss med knotten om ledige landingsplasser på kroppen min og da jeg så det jeg mener var en knott som gikk og sugde blod på en mygg - da var det nok. Jeg orket ikke ilddåpen og satt meg i bilen med hodet dinglende ned på brystet - hva i all verden har du funnet på nå.......
       
      Dag 1
      Starten
      Onsdag 13.07.2016
      Tid        4 timer
      Dist.     12 km
      Det kom en skur i løpet av natta, men det var litt drag i lufta så teltet var så godt som tørt da jeg sto opp. Pakket og klart startet jeg bilen rett før åtte og rullet sakte de siste kilometerene til Elgå, hvor jeg hadde lest man kunne parkere hos Femund Fjellstue for 25,- døgnet. De var stengt for en liten renovasjon, men tok imot camping- og parkeringsgjester.
      Etter at parkeringen var i boks begynte jeg å tenke på frokost, og med kaffe i koppen vurderte jeg mulighetene videre. Regnet hadde startet omtrent med det samme jeg begynte å kjøre, så det var jo litt flaks. Værmeldingen meldte bedre vær utover uka og med det i tankene, sammen med vurdering at det var enklere å ta båten nord til Synnivika, for så å gå sørover enn å gå nordover og nå båten sørover 09.00 den dagen jeg ankom Synnivika. Sånn var logikken min og jeg synes også i ettertid at det var riktig valg å ta. Problemet var bare at båten nordover ikke gikk før 12.30.
      Båten, Femund II, sjøsatt i Femunden i 1905 for første gang, og med undertegnede som passasjer i både 1992 og 1993, anløper Synnivika kl.15.30. Først ombord og med bagasjen på motordekselet fant jeg plass i salongen. Jeg satt sammen med et par Nederlendere, Femke og Joost, og de skulle ta veien rett over til Nordvika også sti videre øst til Nedre Muggsjøen. Antakelig. Joost var vel bevandret og kom rett fra 6 uker i Svenske Sarek. Femke var førstegangsreisende til Femund. Det virkelig bemerkelsesverdige er at hun lærte seg Norsk da hun jobbet som sykepleier i Voss, mens han bare lærte seg selv det, hjemme i Nederland fordi han er så glad i norsk natur!
      Jeg var litt usikker på formen og pinglet ut. Vi sa ha det bra og god tur videre på brygga før jeg sto igjen alene. I regnet.
      Det fortsatte å regne til omtrent 16.00 og de 3km på grusvei opp til Langen var unnagjort etter en snau time. Var jo på tur. Den røde sti begynner på Langen og selv om det var litt dårlig merket på selve tunet fant jeg riktig vei ved hjelp av kartet jeg bar på brystet.

      Før avreise hadde jeg reist rundt i begge kommunene som utgjør Moss og Rygge uten å finne annet enn Østfold- og Oslofjordkart. Da selv ikke den lokale DNT avdelingen hadde kart, bestemte jeg meg for at de måtte da i det minste ha kart i enten Elverum, Trysil eller Elgå, men i et innfall gikk jeg inn på norgeskart.no og begynte å leke litt. Vipps hadde jeg laget turkart over Femund i 1:50.000 som lå ved siden av meg, printet på begge sider av A4 ark i dårlige farger fra en gammel blekkskriver med lite blåfarge. 3 ark og 6 sider. I ettertid viste det seg at jeg kunne klart meg med 4 sider på 2 ark.
      Det var skikkelig deilig å endelig gå inn i skogen og merke roen senke seg på ordentlig.

      Så svær og  gammel furu at den har fått navn. Om enn noe Svenskinspirert.

      Noen ganger ønsker jeg faktisk mer inngrep i naturen så jeg slipper å bli så våt på beina. For det var vått de første 4km. Skikkelig vått. Det hadde vært store mengder nedbør i området den foregående uka og bakken var rett og slett mettet. Ved å være litt forsiktig klarte jeg meg stort sett bra, men måtte uti ei myr før jeg kom meg ned til tømmerrenna. Valget hadde falt på et lettvektsprinsipp som går ut på at man bruker ullsokker i membranløse vandresko/ trail runners. Vann renner like fort ut som det kommer inn og ull holder en varm. Med tørre sokker i sekken er det bare å skifte når man slår leir og de våte sokkene er omtrent tørre igjen til dagen etter.
      Det er med andakt man betrakter tidligere generasjoners svette, blod og tårer...

      Like etter tømmerrenna kom jeg over denne farkosten. En spellflåte. Den ble brukt til sleping av «bunter» med tømmer frem til tømmerrenna. Så vidt jeg kan forstå ved at man først rodde ut et svært anker med 200m tau festet til flåta. Så skrudde man skruen rundt og viklet inn tauet før man gjentok prosessen til man var fremme. Det var slitsomt arbeid og det pågikk fra 1764 til 1940.


      Etter flåta forandret stien karakter. Egentlig kan man vel knapt kalle det en sti lenger. Den bar preg av at det er mye trafikk med firehjuling, så jeg antar at det er en del trening av trekkhunder her oppe.

      Men sånt gjør ikke meg noe, jeg er jo indikert litt lengre opp langt fra noen purist, og når man støkker opp en svær hare i det åpne landskapet kan en ikke klage. Den løp ut 5 meter foran meg, sprang i en bue og satt seg til ro i perfekt siluett.


      Kjerreeveien var kjempelett og behagleig å ferdes på. Det var tørt og fint og regnet holdt seg stort sett borte.

      Og da det etterhvert begynte å le mot kveld så det var på tide å finne en leirplass. Den fant jeg ved rett ved en låst hytte som heter Hestbetåsbua og det var også en liten elv med friskt vann der.
      Bakken var paddeflat, med et deilig lag av gul/hvit mose eller om det er lav kanskje. Deilig og mykt er det iallefall. Teltet har desverre ikke blitt brukt så mye som planlagt og når man ikke engang husker å juster ut begge stavene de siste 5cm fra startoppsett til ferdigoppsett blir det hele litt skjeivt.

      Med enkle grep kunne myggen holde på mens jeg musestille kokte kaffe og et måltid Real over spritbrenneren. Fantastisk deilig, men jeg var litt sigen og selv om det var lyst, viste klokka at det var innafor å krype til køys.


       
      Dag 2
      Öppna landskap
      Torsdag 14.07.2016
      Tid        5 timer
      Dist.     13,5 km
      Totalt   25,5 km
      Jeg var oppe og spratt ganske tidlig. Kroppen føltes ok. Med liten og ganske lett oppakning selv i starten av turen holder selv en skranten kropp stand. Stavene hjelper meg også med avlasting og tar ikke minst av for de verste rykk og napp når man sklir eller tråkker litt ujevnt.

      Leiren ble pakket og jeg fikk meg litt frokost i form av hjemmekomponert frokostblanding med tørrmelk. Ikke akkurat egg og bacon, men det er enkelt.
      Akkurat i det jeg skulle begi meg avgårde kom det en kar med en polarhund gående. Vi slo av en prat og han fortalte at han hadde gått fra Røros et par dager tidligere og skulle til Ljøsnåvollen og hilse på de som drev stedet. De var tydligvis gamle kjente. Jeg lot han få et lite forsprang før jeg diltet etter bort mot Stallbakken og Stallmyra. Stien var godt brukt og noen av myrene var forsøksvis kloppet.



      Jeg fløy gjennom terrenget og var nær ved å gå feil da jeg kom til Svartvika, men fant raskt riktig sti og vipps var jeg i Femundsmarka nasjonalpark.  Det er ikke mer enn ca 100 høydemeter herfra opp til Ljøsnåvollen, men de var friske nok så jeg tok det veldig pent og rolig oppover og stoppet flere ganger bare for å ta noen bilder og nyte inntrykkene.
             

      Vel oppe ved Renstrømyra møtte jeg igjen karen med bikkja. Vi utvekslet igjen noen ord før han fortsatte og jeg overtok pauseplassen hans. Det var et par-tre km til setra så en pust i bakken synes jeg at jeg kunne koste på meg. Jeg hadde jo forsåvidt ikke dårlig tid heller.

      Da jeg kom til setra var det ingen ute, så jeg tok med litt til rette og pumpet vann fra brønnen før jeg kokte kaffe og hang opp ulltrøya jeg gikk med til tørk i sola.
      Med kaffe og et par polarbrød i magen, og tørr skjorte på ryggen satte jeg kursen sørover i retning Muggsjøen. Terrenget skiftet igjen litt karakter fra den flate furuskogen jeg gikk i dagen før til åpent fjellandskap. Stien følger en rygg bortover et stykke før den går paralelt med mange småvann og myrer hele veien ned til Muggsjølitjønna. Alt regnet den siste uka hadde gjort de hule stiene til bekker små og jeg gikk praktisk talt og plasket  i bekke-sti eller vanlig myr de neste 5km. Da jeg kom ned til Muggsjølia verket det ganske bra i kroppen og jeg var sikker på at føttene så ut som roastbeef.
      Det er 2 åpne Statskog -koier her og begge var tomme. Jeg valgte den minste i tilfelle det skulle komme en eller flere grupper etter meg, men det gjorde det aldri.
      Klærne jeg gikk i ble først tørket i solveggen på koia og senere hengt opp i taket inne da myggen begynte å surre. Ved å fyre i ovnen sparte jeg rødspriten den dagen og det ble godt og varmt i hytta. Fint for å tørke klær, men helt forferdelig med vinterunderlag og dunpose. De våkne timene ble brukt til å slappe av med middag, kaffe og hyttebok.
       
      Dag 3
      Paradis
      Fredag 15.07.2016
      Tid       10 timer
      Dist.     17,5 km
      Totalt   43 km
       
      Da jeg kom frem til koia dagen før klarte jeg å plumpe skikkelig uti myra på nedsiden da jeg skulle hente vann, så etter en kjapp rekognisering - ville jo ikke begynne dagen med ufrivillig bad - fant jeg ut at stien egentlig svingte av rett før koia. Og for en sti! For en dag dette skulle bli!



      Jeg var veldig spent på den famøse hvite sanden i Femund som jeg bare hadde sett bilder av, og trodde jeg så den rundt hver sving, men skjønte det raskt at jeg faktisk så den da jeg kom til nedre Muggsjøen. Med kontrasten til det rødbrune vannet og sola fra blå himmel var det en spesiell stemning på stranda.

      Jeg synes jeg måtte ta et bilde av stokken man går på for å krysse bekken....

      ....og mens jeg sto der å prøvde å ramme inn motivet perfekt, fikk øye på Femke og Joost 60 meter unna bak et lite skogholt. De drev å pakket sammen for å gå videre de også. Morsomt at vi tilfeldigvis møttes igjen. Joost ga meg en rask oppfriskning av navigering med kart og kompass (jeg har lært det noen ganger, men bruker det aldri så jeg bare glemmer det igjen). Det viste seg at de skulle ta en annen vei enn meg etter elva Mugga så vi ønsket igjen hverandre god tur videre sa ha det bra.

      Som nevnt var mange av stiene ganske bløte etter alt regnet som hadde falt over Femund den siste tida, dagen før vasset jeg en del og glemte å ta bilder, så det måtte jeg ikke glemme i dag

      Man må vade over Mugga. Ikke noe problem, jeg hadde jo med meg Crocs. Jeg pratet med noen jeg møtte dagen før og de sa det var to steder man måtte vade, så da jeg ganske raskt kom til et dypt sted tenkte jeg at dette nok var det ene av de to stedene og skiftet til vade-ensembelet.

      Vakkert (notér at fargene på alle bildene er justert litt i redigeringen)

      Å krysse over var jo enkelt nok og jeg bare fortsatte å gå i Crocs til den neste kryssingen, men det drøyde og det varte. La meg si først som sist at å gå barbeint en kilometer i våte Crocs ikke er så morsomt som det høres ut, og spesielt ikke ned den bratte og våte skråningen til den faktiske kryssingen av Mugga.
      Det er spent opp et vakkert blått nylontau over begge løpene av Mugga så man har noe å holde seg i om man trenger det, og det nordre løpet var grunnere enn det søndre, men ingen av løpene gikk noe særlig over kneet. Vannet var sånn passe sommerlig.

      Mens jeg viftet vekk noen mygg og klegg og lot apostlene lufttørke, hørte jeg Joost og Femke komme ned stien på den andre siden. De brukte bare gamasjer over ganske høye fjellstøvler og sa de ikke ble så våte.
      De skulle ta stien vest mot Langmyrbua et lite stykke før Femke skulle prøve å gå lede dem på kompasskurs videre sørover, og jeg skulle følge rød sti til den krysser Volsjøbekken, så nok en gang bød vi farvel.

      Det var brått en del insekter så jeg forbannet først den plutselige varmen som akkompagnerte det stadig bedre været, men da jeg kom opp til tregrensa ved  Volsjøbekken og veiskillet mitt, var det litt drag i lufta så jeg fant ut at jeg skulle ta lunsj her hvor jeg visste jeg fikk være i fred. Lite visste jeg da at det skulle bli min kanskje beste turlunsjopplevelse noensinne.
      Gjenbruk av Realposer er en selvfølge om man prøver å pakke lett. Turens første middag ble båret i den og resterende dagers middag hadde jeg pakket om i mindre og lettere zip-lock poser. Realposen brukes også til tilberedingen av lunsjnudler. Og det var disse nudlene og deres krydderpakke med smak av reker og lime som der og da var det beste jeg noengang hadde smakt. Har siden smakt igjen her hjemme på kjøkkenet og de er bedre på tur.


       
      Og selv om det var her jeg fant ut at "Reeses peanut butter cups" egentlig ikke er så godt (jeg hadde med fem 2-pack for sikkerhets skyld...), så var totalopplevelsen av å sitte på denne steinen, spise lunsj og skue utover landskapet pur lykke.

      Da jeg begynte å gå igjen kom jeg bare 75 meter. Jeg skulle akkurat krysse Volsjøbekken med kurs mot Røvollen, men det var bare å stoppe med en gang for å kle seg om. Det var blitt skikkelig varmt! Sikkert opp mot tropevarme! - og det fantes ikke kjølig selv i særdeles tynn t-sjorte (72 gram).
      Terrenget hadde ganske plutselig forandret seg fullstendig. Borte var de flate fine sandette stiene og foran meg var bare stein. Små stein, middels stein og store stein. Etterhvert også steinblokker. Og tidvis var det en del opp og ned også.

      Og et veldig blidt øyeblikk da jeg endelig får et gjensyn med Store Svuku

      Jeg tok det ganske pent og rolig, tittet på ting jeg så mens andre tittet tilbake lenge før jeg så dem.
      Ser du den?


      Det var en stor bukk med perfekt kamoflasje

      Oppe på Gråvola møtte jeg en svett eldre tysk herremann som hadde gått fra Haugen samme morgen. Det er langt, og oppover, men han sa han hadde gått i Femundsmarka før og at det gikk bra så da fikk jeg vel stole på det.


      Selv begynte jeg å merke det i føttene og fryktet igjen hva jeg kom til å finne da jeg kom ned til Røvollen. Jeg hadde først tenkt til å slå leir et sted ved Langeggtjønnan, men jeg hadde så lyst på en boks med Bacalao, og medlemskapet i DNT er jo bortkastet om man ikke bruker det, så da ble det hytte og seng.
       
      Dag 4
      Falkfangarhøgda over Svuku
      Lørdag 16.07.2016
      Tid       6,5 timer
      Dist.     18 km
      Totalt   61 km
       
      Etter en sen frokost var jeg endelig klar for å traske videre og i dag skulle jeg endelig gå på Svuku igjen, men før den tid kom det et par opp fra Røa. Tror de hadde kommet med båten på morgenen. Mulig de hadde ligget over nede ved elveoset forresten, men det er ikke så nøye – det som er nøye er at de hadde med seg en boks øl som de delte med meg. Skummende varm bayer i den oransje snyltekoppen med litt kafferester var oppsiktsvekkende godt og jeg fikk allerede da en mistanke om at jeg måtte til Svukuriset for å få meg en kald øl eller to den kvelden.
      Stien langs Røa fra Røvollen til Nedre Roasten er trafikkert og ikke særlig spennende, det er litt som å dra på tur i det lokale skogholtet mellom byggefeltene hjemme. Men etter at man krysser Røa og stien vender 90 grader, begynner det å ta seg opp. Landskapet åpner gradvis på vei opp mot tregrensa samtidig som skyene gradvis dukker opp i horisonten.

      Jeg kan ikke unngå å legge merke til at noen dammer er tomme, men rett på andre siden av stien er det vann. Merkelig fenomen. Og tankene går; er det geolgiske bevegelser på gang? Eller kanskje det er en form for synkehull, men da ville jo normalt ikke bunnen ligge sånn og dessuten er vel ikke grunnen her av sand- eller kalkstein. Kanskje det er grunnvannet som har sunket, men hvorfor bare på den ene siden av stien?


      Nei dette var merkelig greier og plutselig går jeg rett på Femke og Joost. Igjen. De har tatt seg en fem-minutter og skal akkurat gå videre.
      Har en følelse at disse tilfeldighetene frarøver meg enhver mulighet til å innkassere en fremtidig jackpot i Eurolotto. Det er liksom ikke flere tilfeldigheter igjen nå.
      Nå kommer vi garantert ikke til å treffes igjen da de, så fort de er over tregrensa ved Abbortjønna skal de tråkke innover Grøtådalen, mens jeg jo skal over Falkfangarhøgda på Store Svukus vest side.



      Rett etter nordre stikrysset Haugen-Svukuriset begynner regnet. Og som det regner. Hele veien opp omtrent. Surt og guffent. Jeg har skalljakke, men fra midt på låret og ned er det bløtt. Veldig bløtt. Også blåser det bra, sånn at kulda svir på lårene. Også plutselig slutter regnet hundre meter fra toppen og det er igjen hyggelig. Buksa tørker på de siste 200 metrene opp og over og på baksida blåser det ikke. Jeg har kommet til turens høyeste punkt, ca 960moh og er såpass høyt nå at jeg kan se nordover utover «hele Femund».
      Nordover

      Er ganske imponert over meg selv når jeg ser hvor jeg startet og kan følge omtrent hele ruta med blikket. Været jeg var i har allerede kommet seg halvveis til Sverige, men i motsatt retning ser det ut som om det regner i retning Store Sollerøya. Det er riktignok et stykke unna så kan hende det ikke rekker frem. Det er uansett bare vann.
      Sørover

      Skjult lenke - logg inn for å se den

      Terrenget nedenfor vestsiden av Store Svuku oppleves som særs slitsomt med morene etter morene å krysse. På fjerde dagen, og med 5-6 mil i joggesko, på stein, begynner jeg å kjenne det i fotsålene. Må innrømme at jeg begynner å få nok av all steinen egentlig. Jeg kan ikke huske at det var så mye stein her på 90-tallet.

      Ved søndre krysset Haugen-Svukuriset treffer jeg en ung mann med svær sekk. Diger. Sånn 130 liters med topp. Klokka er blitt mange, sånn ca 17-18 og han hadde allerede gått fra Elgå og skulle over til Grøtådalen. Voksen dagsetappe. Håper han fikk bruk for alt i sekken. Kanskje det var stort sett bare myggmiddel i den sekken. Jeg hadde ihvertfall fått nok etter 10 minutter nede i bjørkeriset. Det zummet og buzzet rundt hodet så jeg holdt på å bli gal. Så var regnet tilbake.

      Med hetta trukket over hodet sa jeg farvel til nasjonalparken for denne gang og de siste 2,5km ned til Svukuriset gikk raskt. Jeg kom inn døra akkurat idet middagen ble servert, og selv om jeg hadde glemt å spise hele dagen, var jeg mest keen på å få av meg det våte tøyet og få meg en dusj.
      Fikk hengt opp klær til tørk/ lufting på rommet oppe i 2. etg på stabburet og tok et par-tre polarbrødskriver til lunsj/middag før jeg stakk over til hovedhuset for å ta meg den pilsen jeg hadde drømt om hele dagen. Oppe i peisestua satt det noen spredte einstøinger, men det måtte bare én som tørte å hilse på for å bryte isen og få igang praten. Og når jeg kom med en øl var det visst plutselig innafor, for da ble tomme kaffekopper byttet ut. Alle hadde gått litt og bar preg av det med roser i kinnene og gryende gangsperre.
      Han ene hadde gått en DNT-gruppetur ned fra Rørostraktene om jeg ikke husker feil. Var vel en ukestur som hadde avsluttet på hytta kvelden før. Nå skulle han bli på hytta noen dager frem til neste DNT-tur som skulle være en rundtur sør-øst i Femundsmarka. Og mannen klarte så vidt å gå, men han var ved godt mot og regnet med han var klar for ny tur på mandag etter et par dagers hvile. Imponerende.
      I forbindelse praten om DNT-turene kom vi over på fottøy og vi var i motsatt ende av skalaen, han med solide fjellstøvler og jeg med joggesko. Jeg forklarte konseptet om lett fottøy og drenering og den eldre damen tvers over for meg kjimet i at endelig møtte hun noen med samme tankegang – hun hadde nemlig gått med vandresandaler i over 20 år og var helt enig i at det var mye bedre enn tunge fjellstøvler. I hvert fall på sommeren. Spenstig.
       
      Dag 5
      Å f***....bjørn, eller!?
      Søndag 17.07.2016
      Tid       2 timer
      Dist.     8,5 km
      Totalt  69,5 km
       
      Det ble bare et par pils og en tidlig kveld for en sliten kropp og dermed også en tidlig morgen. Var ikke noe å vente på egentlig, jeg hadde jo en lang tur i bil foran meg også, så jeg var avgårde i gryinga.


      Dette var bare sjarmøretappen ned til Elgå, men morsomt med ganske annerledes terreng igjen nedover furuskogen.

      Rett som det er får jeg øye på en hengekøye inn blant furuleggene. Som forventet var det lite aktivitet i den leiren så tidlig. Hengere sover jo sjelden dårlig på tur.
      Stien er bløt og sleip mange steder og det er stedvis bra kloppet. Både nye og eldre klopper, korte og lange partier, vinglete klopper, godt forankrede klopper, oversvømte klopper osv. Alle kjenner seg vel igjen i det, og derfor ble det marginalt med speiding inn i naturen rundt meg, men jeg løftet blikket innimellom og plutselig gikk det kaldt nedover ryggen på meg; hva var det?

      Hva var den mørke klumpen oppe i brynet 50 meter unna. Den brune, runde formen med snute i midten og bustete Mikke Mus-ører. Ååå shit. Ehh....hva gjør jeg nå?
      - stå helt stille?
      - gå sakte videre?
      - lage masse lyd – mer enn jeg allerede lager?
      Jaja, mens jeg vurderer alternativene må jeg ihvertfall få tatt noen bilder!
      Så beveger klumpen seg og en skikkelse begynner å ta form....
      Hahaha. Jeg ler høyt.
      Det er jo bare en elg med ræva rett mot meg. Jeg ser det nå som det har snudd hodet og ser nedover i min retning.

      Litt lettet legger jeg ned kameraet og trasker videre mens jeg forbanner den plakaten på veggen i Svukuriset som viser alle dyrene man kan treffe på i Femundsmarka, deribland alle de store rovdyrene i Norge inkludert bjørn.
       
      Jeg kommer hjem igjen utpå søndag kveld og er veldig fornøy med turen. Jeg klarte å gjennomføre uten altfor store problemer fysisk. Utstyr og tankegang fungerte optimalt selv om flere av nettene ble under solide tak. Skulle i ettertid gjerne sett av flere ble i teltet, men sånn blir det noen ganger. Tilfeldighetene rår.
            Skjult lenke - logg inn for å se den
    • Av Andysor
      Har hatt mine Hagløfs Granit støvler i en del år nå, og de har fenomenal ankelstøtte og sitter godt på foten min.
      Jeg har begynt å fokusere på å pakke en del lettere og håper å havne på rett i overkant av 10/11 kilo totalt i sekken på ukesturen jeg planlegger til Rondane i juli. Er det på tide å prøve lette/lave sko, eller er det like greit å fortsette med det jeg er trygg på og som jeg vet funker?
      De gamle støvlene funker flott i Jotunheimen med 20+ kg i sekken, men har begynt å ta inn litt vann, så har litt lyst til å prøve lave sko uten membran og ankelstøtte. Risikerer jeg overtråkk, ankelbrudd og konstant kalde og våte føtter med tilhørende kjip tur, eller vil jeg gå en ny deilig tid i møte dansende over steinuren?
      Jeg ser også at en mellomløsning kan være et kompromiss, med syntetiske lette støvler som Alfa Orre A/P/S.
    • Av Thomas E
      Det største problemet med disse UL-teltene er egentlig at stengene gir etter tidligere enn på ekstrem/vintertelt. Det er aluminium, så de knekker ikke, men bøyer seg:
       
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.