Rønnomnibben 615 moh (17.09.2005)

[Langbein Rise]

Jeg var i Drangedal i helgen og fikk lagt inn en liten topptur. Rønnomnibben er en flott og spektakulær topp like ved Bø i Tørdal. Parkerte ved Spangkjerra, 65 moh. Turen herfra starter forsiktig nede i skogen stien er bra og lett å følge. Det er varder (eller ”prestær” som de også blir kalt i Drangedal) hele veien. Etterhvert som man kommer opp i høyden blir skogen tynnere og blir furuheier med mye svåer, noe er typisk for områdene rundt her. Når det blir færre trær er utsikten desto bedre og det er deilig å gå å drømme seg bort i solskinnet. Toppen er tredelt og stupet på over 200 høydemeter stien går opp kan man beskue lenge. Det er ett par svært luftige partier, men de er egentlig ikke vanskelige å passere. Stien går i en temmelig bratt renne i stupet. Det vokser barlind på 480 moh oppe i siden her. Oppe på toppen er det flott utsikt og på klare dager ser man langt ut i Kragerøskjærgården. Nesten rett nedunder ligger Bjårvann som ett sølvblankt glitrende bånd omgitt av gårder på vestsiden og skogkledde ”køllær” på østsiden. I nordenden ligger Bø som har gitt navnet på vannet. På vestsiden av toppen stuper det 400 m rett ned i Rønnomdalen. For de som ikke liker å gå så luftig er det fullt mulig å komme opp på toppen sørfra, men det er noe lengre turer fra Vrålstad eller Åse.

Siden jeg hadde litt tid til overs etter å ha spist lunsj på toppen tenkte jeg å utforske nordeggen litt. Her er det masse småstup på 10-20 m. Det var skikkelig artig å klyve rundt på disse. Jeg kom nesten ned på de flate ”svåane” igjen, men gkk meg fast på toppen av ett ca 15 m høyt stup. Dermed var det bare å snu og gå tilbake til stien. Siden det var lettere å fire seg ned enn å finne tak for å klyve opp, sleit jeg med en passasje. Her måtte jeg finne en lang og tynn stein som jeg kilte ned i sprekk slik at jeg fikk ett ekstra tak. Tilbake på stien gikk det greit ned igjen.

En spennende, lett tilgjengelig og artig tur.

[Torvild]

Det var morsomt å lese om Rønnumnibben. På 50-tallet var jeg en rekke sommere i Tørdal. Jeg bodde på en av Vågslandgårdene. Fra tunet så vi rett opp på Rønnumnibben. En sommerdag var det to av oss som ga oss i vei for å bestige den. Jeg var bare guttungen, den andre var en slektning til "drengene" på gården , en voksen kar i trttiårene. Vi gikk fra gården rett opp den bratte lia og kom etter hvert inn i en ur, derfra gikk det ei smål "klove" opp til toppen. Vi kom opp innenfor den østligste kollen. Det var en fantastisk opplevelse å nå toppen. Rønnumdalsvannet lå under oss, blikkstille i sommerheten. Vi så sjøen langt der ute. Bjorvatn og gårdene i Tørdal lå under oss. Folk holdt på med slåtten. Vi gikk ned en trang kløft mellom den laveste og høyeste kollen. Det var ingen sti. Men vi kunne holde oss fast i småtrærr og busker da vi klatret ned det bratte lendet. Jeg var mange ganger i Rønnomdalen mens jeg var i Tørdal disse årene. Og jeg så Rønnomnibben i alle døgnets belysninger. den var alltid mektig å skue. Veslefjell på motsatt side av vannet var alltid mørk og trolsk. Opp på det fjellet kom jeg aldri. Hver sommer hadde vi turer på heia - enten for å fiske eller å plukke molter. Vi gikk noen ganger inn fra Kleppe mot Holmvann og Breilivann. Andre ganger gikk vi fra Rønnomdalen forbi Måvann og Vrålsvann til Bjørnevann og Grøndalskjennene. Jeg har senere i livet besøkt de samme trakter. Mye er ødelagt. Vannene er blitt sure og uten fisk og ved Breilivann er liene nedbygd av svære hytter. Det var et trist syn.

[Langbein Rise]

Hyttene har nok blitt fler rundr Breilivann, men fisken er tilbake mange steder. Hyttefolket holder seg stort sett i nærheten av hyttene sine, det var ikke mange jeg traff, selv på stien opp til Skornetten for for nesten 2 uker siden. Det er fullt mulig å oppleve flotte fisketurer i borgjemte tjern.

For litt beskrivelse av Gautefallheia, se

http://www.gautefall.no/

http://www.gautefall.net/

http://home.no.net/draguide/gautefall.htm

[gi]

Inspirert av denne tråden tok vi en pause i badelivet for å utforske Rønnomnibben nordfra i går.

Starta på traktorveg inntil Rønnomsetra, herifra gjennom et lite skog og lyngparti, før vi kom ut på den slake og åpne ryggen som fører opp til Nordeggen.

Etter tre kvarter støtte vi på hammeren som stoppa Langbein R. sitt forsøk på nedstigning i fjor. Bratt klatring opp denne. Solid 5'er klatring, der et par flytt kanskje var nærmere 6-tallet. Årets første klatretur for mitt vedkommende, så må tilstå litt småjuksing på nevnte flytt Graderingsanslag kan muligens også bære preg av rusten klatreform...

Til dels mosegrodde riss vitner om ikke alt for mye trafikk her. Videre sikra vi et par taulengder langs eggen. Fant her ei brukt rappellslynge. Luftige partier med utsatte 3'er opptak. Et par svahammere gjorde det vanskelig å følge helt utpå eggen hele vegen til den vardesatte hylla under nordtoppen. Herifra underholdene terreng opp til nordtoppen, og enklere ned i skaret der vi møtte stien. Stien til topps herifra var forresten småkoselig der den slynga seg mellom bratte hammere og busker.

Kan underskrive god utsikt i fra toppen. Etter litt mat og fotografering, tok vi stien ned igjen på svaene og runda deretter fram igjen til bilen.

En artig tur til en fin topp

Legger muligens ut noen bilder når jeg kommer hjem fra ferie.

[gi]

Her er noen bilder fra turen opp nordryggen 19. juli :