Gå til innhold
  • Bli medlem

Vindkraft igjen


REs

Anbefalte innlegg

Jeg skal forsøke å være saklig.

 

Vi må velge om vi skal fortsette å øke jordas befolkning i samme tempo som idag, og isåfall må vi før eller senere bygge ut hver eneste kvadratmeter villmark og forbruke alt som finnes av natur ressurser. Eller vi kan behandle oss selv på samme måte som jegere behandler en elgstamme, nemlig ved å holde antallet på et bærekraftig nivå. Idag er vi 7 milliarder, og noen mener at jorda kan brødfø 10 milliarder hvis vi fordeler ressursene bedre, men det forutsetter at alle må sykkle til jobben og kun spise en bolle med ris hver dag, for ellers går ikke regnestykket opp. Jeg mener, på en saklig måte, at debatten om vindmøller er en blindvei, og at den viktige debatten er hvor stor befolkninsvekst vi skal tillate. Hvis vi klarer å stanse overbefolkningen, så trenger vi ikke å bygge ut vindmøller heller. Men hvis vi bygger flere vindmøller, så vil folk si at vi har jo ressurser til å øke befolkningen med enda flere milliarder. Greia er at en dag vil strikken ryke. Så jeg mener helt seriøst og saklig, at vi må gjøre som Kina og innføre tak på hvor mange mennesker som kan bo i Norge, før kullsmogen og dritten ødelegger alt vi har av villmark.

Siden du er i gang med å spore av helt her, så ville jordas befolkning gå opp hvis vi gikk over til en plantebasert diett, ettersom div problemer som vi har i vesten som hjerterelaterte sykdommer ville blitt kraftig redusert med et kosthold som var mye høyere i fiber, umettet fett. I tillegg ville det også innebære at kreft nok ville blitt redusert tilsvarende (pga økt inntak av mat som inneholder mikronæringsstoffer og antioksidanter, og mindre av de næringsstoffene kreft trenger for å koble seg på kroppens blodforsyning). Mao, økt levealder og mindre press på naturen, mao så kunne det vært vesentlig mer mennesker på jorden uten problemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

mao så kunne det vært vesentlig mer mennesker på jorden uten problemer.

 

En ting er hvor mange mennesker som teoretisk kan leve på jorda, noe annet er hva som fungerer i praksis. Mennesket slik vi kjenner det har levd på jorda i minst 200 000 år, men det har alltid levd i pakt med naturen, og har holdt seg på et bærekraftig nivå. Det er kun de siste hundre årene at befolkningen har økt dramatisk og blitt mangedobblet, fra 3 milliarder til over 7 milliarder, og galskapen fortsetter. Regnestykket er enkelt, flere mennesker betyr mer utbygging, og mindre villmark. Jeg tror at mennesker generelt, og da spesielt oss friluftsfolk, trenger stor plass. Vi er ikke skapt til å bo trangt i blokker, og spise salat. Vi trenger et stort revir der vi kan boltre oss for å trives. Vi må se på livskvalitet, ikke på hvor stort antall det er teoretisk mulig å få før jorda kollapser. Hvorfor kan vi ikke stanse overbefolkningen nå som vi er 7 milliarder, hvorfor skal vi vente til vi er 20 milliarder, eller 50 ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bare tull å drive med fødselskontrol. Det er inhumant også. Folketallet vil alltid gå ned når velstanden øker. I Italia f.eks synker folketallet og befolkningen eldes. Bortimot halvparten av all mat kastes, effektivt jordbruk kan sikkert brøfø 30 milliarder, men dit kommer vi aldri. En kommune som Evje og Hornnes har 3500 innbyggere. Det hadde vært kjekt om vi kunne ha blitt 10000.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

. En kommune som Evje og Hornnes har 3500 innbyggere. Det hadde vært kjekt om vi kunne ha blitt 10000.

 

Jeg har ingenting personlig imot at dere tredobbler innbyggertallet deres, men en uunngåelig konsekvens vil bli større press på naturen. Flere mennesker betyr større forbruk. Antagelig må dere bygge masse vindmøller for å kunne møte det høye strømforbruket, og skogen der du går tur idag må dyrkes til jordbruk så dere får mat, og elva du fisker i blir snart tom osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier å sammenligne krftbehovet i Norge med min egen lommebok. Der er det en viss sum penger som brukes opp i løpet av måneden. Så fylles den opp igjen av min arbeidsgiver. 

Hvis det skulle vise seg at pengene tar slutt før måneden er omme, hva gjør jeg da?

Jo på Normens vis så roper jeg på mer.

"Jeg har for lite, jeg må ha mer"!

Og hva tror du at arbeidsgiveren min sier da?

Han ville selvfølgelig ikke bare utvide firmaet og gi meg mer.

Han ville helt sikkert be meg om å se på forbruket mitt og se om det ikke var et eller annet sted jeg kunne spare i stedet for bare å brukr mer og mer.

Sånn er det med kraftforbruket også.

I stedet for bare å rope på mer og mer så kunne vi sett litt på hvor mye vi kunne spare ved å redusere forbruket til den enkelte, og så kunne vi sett litt på hvor mye kraftproduksjon som ligger brakk.

Hvis staten hadde sponset oppstart av alle de små og mellomstore private kraftverkene som eiene ikke har råd til å få gang på så kunne vi sikkert dratt i gang et par Altakraftverk med minimale kostnader. Men Statkraft ønsker visst ikke konkurranse og da får de heller stå der og ruste.

 

Men nå ble det visst mye sutting og klaging over dise vindmøllene.

Et ordtak sier at det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket.

Vi begynner sart på et nytt år og da er det kanskje bedre å se fremover og kanskje engasjere seg, enten politisk eller et annet sted hvor det er folk med makt som lytter når man taler.  

 

Ha en god jul og et godt nytt år.

 

(Og hviss ikke nissen kommer så er det ikke sikkert at det er fordi du ikke har vert snill.)

post-4220-0-68716400-1387525739_thumb.jp

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare en liten kommentar til befolkningsveksten.

Det er enkel matematikk at hvis vi er en milliard mennesker og befolkningen fordobles så er vi plutselig to milliarder.

Er vi to mrd. så bli vi fire , er vi fire så blir vi åtte, er vi åtte så blir vi 16 osv. osv.

For at befolkningen skal fordobles så må to mennesker produsere fire barn. Det erstatter foreldrene og tilfører to ekstra.

I mange Europeiske land får folk mindre enn to barn, ja fktisk også mindre enn et i snitt og da går folketallet tilbake. Dette på grunn av at det etter hvert er blitt alt for dyrt å sette barn til verden i disse landene.

I underutviklede land får folk mange barn. Dette på grunn av høy barnedødelighet og mangel på støtteordninger for gamle. Barna må ta seg av sine gamle foreldre. 

I disse landene gjør vi i tillegg det vi kan for å hjelpe dem å få ned barnedødeligheten

I Norge har vi noen av verdens beste støtteordninger når vi får barn, men likevel sliter vi med å få opp antallet. Vi trenger en liten befolkningsvekst på grunn av økende levealder og store statlige sosiale utgifter. 

Folk i Norge blir vel ca. 80 år i snitt og er yrkesaktive og bidrar til fellesskapet i ca. halvparten av disse. Resten av tiden er de stort sett bare en utgift for stat og kommune.

Med relativt liten befolkningsvekst så er det litt rart at vi stadig forbruker mer og trenger mer og mer el-kraft. 

Fattige land har størst befolkningsvekst og rike land har størst forbruksvekst. 

Hvordan vil dette ende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med relativt liten befolkningsvekst så er det litt rart at vi stadig forbruker mer og trenger mer og mer el-kraft. 

 

Nå kan det vel ikke kalles liten befolkningsvekst å gå fra 4 til 5 mill på en ti-årsperiode, der innvandring utgjør det største bidraget.

 

At vi forbruker mer og mer kraft ligger i menneskets natur. Mye vil ha mer. En økonom regnet ut at vi bare trenger å jobbe 1 time hver dag for å overleve. Når de fleste av oss allikevel jobber det tidobbelte pluss masse overtid eller har to jobber, så skyldes det et nedarvet konkurranseinstinkt. For å kunne dominere de andre, slik at våre egne gener har størst mulighet til å forplante seg og overleve, så må vi samle flere ressurser enn dem. På et punkt tipper det over i grådighet. Bibelen har advart mot dette i over 5000 år, uten at vi har lært.

 

Selvsagt trenger vi ikke mer el-kraft. Men hvis vi bygger de vindmøllene, så vil spiralen få nok en omdreining slik at tvangsforbrukets iboende automatikk tvinger oss til å bygge enda flere vindmøller neste år, for hvis vi setter en strek her og sier stopp, nok er nok, da får vi stagnasjon og økonomisk depresjon med fatale konsekvenser, ja det vil faktisk true hele sivilisasjonen vår. Så vi er fanget i vår egen grådighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi sitter i dag på en karusell som snurrer fortere og fortere og jeg er stygt redd for at det vil få alvorlige konsekvenser for de som prøver å hoppe av.

Jeg har erfaring med å hoppe av en karusell som snurrer for fort. Det gjorde jeg en gang da jeg var ca. 5 år og det gikk ikke bra. 

 

"Bibelen har advart mot dette i over 5000 år, uten at vi har lært."

Nå er vel ikke bibelen så gammel, den ble vel skrevet for ca. 2000 år siden, men mye av det som står der er erfaringer som menneskene hadde gjort seg i tider da de var mye mer avhengig av naturen og levde både i og av den. Disse erfaringene ble overlevert fra far til sønn i generasjoner, og hvis slike erfaringer ikke hadde hatt verdi så ville de sannsynligvis ikke blitt husket.

 

Jeg har hørt eller lest et sted at det Norske oljefondet snart er så stort at vi ikke trenger å arbeide mer. Vi kan leve av renter og avkastning.

Det er vel det de gjør i noen av disse små arabiske landene som lever av olje og at andre mennesker fra andre land gjør jobben for dem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I stedet for bare å rope på mer og mer så kunne vi sett litt på hvor mye vi kunne spare ved å redusere forbruket til den enkelte, og så kunne vi sett litt på hvor mye kraftproduksjon som ligger brakk. Hvis staten hadde sponset oppstart av alle de små og mellomstore private kraftverkene som eiene ikke har råd til å få gang på så kunne vi sikkert dratt i gang et par Altakraftverk med minimale kostnader. Men Statkraft ønsker visst ikke konkurranse og da får de heller stå der og ruste.
Ønsker du virkelig å legge alle små bekker, elver og fosser i rør ? Den mest kostnadseffektive utbyggingen av mer elektrisk energi i Norge er ikke nybygging, hverken av vindturbiner eller vannturbiner. Det er derimot god gammeldags energiøkonomisering , ENØK har dessverre fått et dårlig rykte pga sparedusjen men det er så mye mer. Oppgradering av eksisterende vannkraftanlegg og effektivisering i industrien har store og lett oppnåelige mål. Det er derfor merkelig at ENOVA velger å gi så mye støtte til den investeringen som gir minst tilbake.......vindturbiner
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ønsker du virkelig å legge alle små bekker, elver og fosser i rør ? 

Nei, men alle de små private kraftverkene som står rundt omkring og som har stått der og rustet, noen i generasjoner fordi det ikke har vert lønsomt å starte dem opp.

I dag er kraftprisen så høy i forhold til da disse ble stanset at det helt sikkert ville være mer lønnsomt å starte disse enn å bygge nytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Adler !

Jeg r enig med deg i at det egentlige problemet her er befolkningsøkningen på  kloden vår. Men den saken er så politisk sensitiv i den store verden at ingen poltikere ennå har hatt mot til å sette fart i diskusjonen. Derfor må vi avfinne oss med både vindmøller og vannkraften ennå en stund.

 

Den enste vindmøllen jeg har sett står på Heinseter på Hardangervidda og ikke skjønner jeg hvorfor noen vil ha den bort. Kraftverk og vannmagasiner har jeg derimot litt mer erfaring med ettersom jeg er født og oppvokst og også har jobbet på et stort kraftverk med ditto oppdemming av vannmagasiner. Men det er heller intet ved dette som skremmer meg, Jeg ser vå demningene som ingeniørkunst som langt fra ødelegger naturen, i alle fall ikke for meg, og jeg har sett ganske mange eksempler på vannkraftutbygging både i Norge og Sverige. Motstanderne møter jeg bare  i tidsskrifter og avisartikler.

Altså: Inntil befolkningsveksten er stoppet opp trenger vi energi (ren energi) og den får vi i vårt land først og fremst fra lufta og fra vannet.

Brage   

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Adler !

Jeg r enig med deg i at det egentlige problemet her er befolkningsøkningen på  kloden vår. Men den saken er så politisk sensitiv i den store verden at ingen poltikere ennå har hatt mot til å sette fart i diskusjonen. Derfor må vi avfinne oss med både vindmøller og vannkraften ennå en stund.

 

Den enste vindmøllen jeg har sett står på Heinseter på Hardangervidda og ikke skjønner jeg hvorfor noen vil ha den bort. Kraftverk og vannmagasiner har jeg derimot litt mer erfaring med ettersom jeg er født og oppvokst og også har jobbet på et stort kraftverk med ditto oppdemming av vannmagasiner. Men det er heller intet ved dette som skremmer meg, Jeg ser vå demningene som ingeniørkunst som langt fra ødelegger naturen, i alle fall ikke for meg, og jeg har sett ganske mange eksempler på vannkraftutbygging både i Norge og Sverige. Motstanderne møter jeg bare  i tidsskrifter og avisartikler.

Altså: Inntil befolkningsveksten er stoppet opp trenger vi energi (ren energi) og den får vi i vårt land først og fremst fra lufta og fra vannet.

Brage   

 

Problemet er ikke befolkningsveksten. Problemet er at mennesket er et smart, men uklokt dyr.

 

At du kan være indifferent til vindmøller og vannkraftutbygging (på vidda), samtidig som du er motstander av motorisert ferdsel, er vanskelig å forstå. For meg er det to sider av samme sak, inngrep i en fin balanse, inngrep vi burde vært foruten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei "qwer993"

For det første: Jeg uttaler meg stort sett (tror jeg i alle fall) bare om saker og ting som jeg mener å ha litt greie på.

Vindmøller vet jeg intet om bortsett fra  -som jeg også presiserte i mitt innlegg-  den ene som jeg har sett i drift på Heinseter.

Hva jeg ville si dersom Hardangervidda ble pepret med større vindmølleparker er en annen sak, som jeg håper aldri vil skje, og heller , temmelig sikkert,  ikke vil skje - det er jeg ganske sikker på  ,-selv med en blåblå miljøvernminister som vil slippe snøskuterne fri i store mengder av utmarka. Så gal er hun, tross alt ikke, (vil jeg tro) at hun tillater vindmøller i nasjonalparkene . Men hvem vet hva hun kan finne på hvis hun ikke blir stoppet i tide.

Den eneste ulempen ved vannkraftutbyggingen som jeg ser er at isen på regulerte vann til tider kan bli usikker og farlig og  at vannene får stygge/nakne strender når vannet er tappet ned etter en vinter. Det kan jeg leve godt med når det sikrer meg varmt vann i dusjen om morgenen. Vannkraftutbyggingen bidrar også til mer stabil vannføring i elvene. Det er et gode ved vannkraftutbyggingen som vi ikke bør se helt bort fra

At "mennesket" er "smart", men "uklokt" er for meg, i denne diskusjonen,  innholdsløse størrelser og "off topic" om jeg kan si det slik.

 

Brage

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Adler !

 

Jeg ser vå demningene som ingeniørkunst som langt fra ødelegger naturen, i alle fall ikke for meg, og jeg har sett ganske mange eksempler på vannkraftutbygging både i Norge og Sverige. 

Brage   

Jeg satt en gang ved et middagsbord i et konfirmasjonsselskap og praten kom inn på vannkraftutbygging.En bondekone hevdet med stor tyngde at dette ikke var noe å bry seg med. Hun visste hva hun snakket om for hun hadde vert oppe på den største demningen i Sirdal kommune. Dette var ingen ting å klage på.

Nå er det vel ikke alle bønder som er like ivrige etter å bevare naturen, og hun var nok en av dem.

Jeg spurte om det var mye vann bak demningen og det var det. Helt fullt.

Jeg lurte så på om hun hadde vert der når det var lite vann, men det hadde hun ikke. Hun hadde heller ikke gått langs et slikt vannreservoar når det var lite vann og hun visste ikke hva en randsone var.

Igjen måtte jeg bare konstatere at det ofte er de som har minst kunnskap som uttaler seg med størst tyngde.

Vannkraft raserer store fjellområder, tørrlegger elver og bekker, ødelegger gyteområder for fisk og ødelegger trekkruter for rein slik at reinen risikerer å bli forsinket inn i kalvingsområdene. Dette kan resultere i store tap av kalver og på sikt kan dette også være en trussel mot en bærekraftig reinstamme.

Jeg har også vert med på å bygge mye stort som sikkert mange ville kalle ingeniørkunst. Dette står og ruver ute i Nordsjøen, men jeg ville ikke hatt det hjemme i hagen min eller i fjellene hvor jeg skal gå for å hvile sinnet, fiske, jakte og samle krefter til nye ingeniøroppdrag.

Hva som er fint og stygt kan nok diskuteres, men aldri forenes.

Tenk deg en stor fyllings- eller betongdam midt i et bilde av Tidemann og Gude.

Du ville sikkert funnet noen som var i stand til å se noe vakkert eller kunstnerisk i dette også, men de er nok ikke mange.

post-4220-0-13976600-1388046450_thumb.jp

post-4220-0-57373900-1388046475_thumb.jp

post-4220-0-55012100-1388046495_thumb.jp

post-4220-0-53339900-1388046506_thumb.jp

post-4220-0-31366700-1388046541_thumb.jp

post-4220-0-50229000-1388046552_thumb.jp

post-4220-0-80896600-1388046564_thumb.jp

post-4220-0-22154900-1388047510_thumb.jp

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Res !

 

Det ene bildet du viser av et nedtappet vann er et skrekkeksempel   som jeg heller ikke liker. Men jeg vil heller se slike eksempler fra vannkraftutbyggingen enn et dieselaggregat som står og brummer og spyr ut usunne gasser fra (dine ?) oljeinstallasjoner i Nordsjøen.

Jeg velger heller  vindmølla på Heinseter som enkelte vil ha fjernet.

 

Brage

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Res !

 

Det ene bildet du viser av et nedtappet vann er et skrekkeksempel   som jeg heller ikke liker. Men jeg vil heller se slike eksempler fra vannkraftutbyggingen enn et dieselaggregat som står og brummer og spyr ut usunne gasser fra (dine ?) oljeinstallasjoner i Nordsjøen.

Jeg velger heller  vindmølla på Heinseter som enkelte vil ha fjernet.

 

Brage

Det jeg vil ha er moderasjon og mindre forbruk, og jeg er overbevist om at det er mulig hvis vi bare tenker oss litt om.

Jeg er glad i øl, og du kan sammenligne det med å drikke øl.

Når det er ubegrenset tilgang så heller vi innpå og mye av godsakene renner på utsiden av munnen, nedover dressen og ligger og flyter på bordet og på gulvet.

Men hvis vi ikke har ubegrenset tilgang så passer vi på at vi får i oss alt, kjenner kanskje litt ekstra etter på smaken og vi blir som regel like fulle som om tilgangen var ubegrenset.

kanskje bakrusen etter et moderat forbruk også blir litt lettere. 

Hvis vi bruker strøm der det trengs og ikke fyrer og lyser for kråkene så er det sikkert strøm nok til at vi ikke trenger å bygge så mange nye kraftverk.

Ingen ting vokser inn i himmelen og en dag vil nok også denne festen få sin bakrus.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så forresten et interessant program om vannkraftutbygging på tv.

F.eks. så ble Aswandammen bygget tvers over Nilen. Denne skulle gi strøm til Egypts befolkning og bidra til å kontrollere de årlige storflommene som bøndene langs Nilen og i Nildeltaet slet med. Resultatet ble mer strøm, mindre flom og halverte avlinger. 

Det viste seg at mesteparten av de næringsstoffene som skulle komme med vannet og gi gode avlinger ble liggende igjen som sedimenter på bunnen av bassenget ovenfor demningen.

Det har vist seg at store vannkraftutbygginger også kan virke negativt på miljøet på mange måter som vi ikke tenker på før vi har bygget og ser konsekvensene.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns bare jeg må legg litt fakta på bordet. Norge har vært, er, og kommer til og være selvforsynt med strøm fra våre egne vannkraftverk i minst 10 år til. Tror det har hendt en gang at vi har hatt et lite produkduksjonsunderskudd. (Tallene finnes hos NVE) Hadde det ikke vært for at våre politikere har feilet fullstendig med å bygge overføringslinjer internt i Norge, hadde vi ikke trengt å være sammenkoplet med resten av Europa i det heletatt.(Det kan være kjekt av og til.)  De omfattende Enøk-tiltakene som er utført og skal utføres, sørger for at økningen i kraftforbruk i Norge er veldig liten, tror det er fritidsboligene som står for den største veksten. I tillegg til dette, er det mulig å hente ut opptil 20 % ekstra fra de eksisterende vannkraftverkene, ved oppgradering av "maskinparken". Denne oppgraderingen ser ut til å gå tregt, da de store produsentene våre tilsynelatende får tilskudd fra Staten til å sette opp vindgeneratorer istedet. Økningen i produksjon er naturligvis mye større pr.kr i kostnad i et vannkraftverk kontra vind. Når da Heidi Sørensen går ut i media med at hun angrer på hva hun var  med på å sette igang, skulle man tro at det gikk an å ta til vettet, og stanse denne meningsløse vindkraftutbyggingen, men nei. Norge skal bli et "grønt batteri" for hele Europa! Dette er altså strøm som vi overhodet ikke har bruk for, som vi samtidig må betale for, både i form av økt kraftpris og enorme naturødeleggelser :mad:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Balle

 

Hvorfor skal vi ikke være koblet til utlandet. Ikke rettere enn jeg vet har Norge i perioder eksportert overskuddskraft til land som bare ellers har kullkraft ? Det er vel bra sett fra et klimasynspunkt ? Og vi har importert kullkraft i regnfattige perioder. Er ikke det riktig ? Og overføringslinjer mellom regioner møter jo stadig protester fra mange miljøværnere. Det er vel en grunn til at det ikke er flere overføringslinjer enn det vi har.

Det jeg ikke riktig skjønner er hvorfor vi ikke har satset mer på "minkraftverk" (som på Memurubu i Jotunheimen) og slike "minimøller" som på Heinseter. Staten gir jo subsidier til så mye annet f.eks. til eksport av "overskuddsost" (Jarlsberg) til USA og mye annet.

  

Brage

 

  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det var sånn det var i starten, vi reduserte produksjonen vår om natta og brukte kull- og atomkraft, og solgte litt "overskudd" på dagtid. Men så fikk våre politikere for seg at all produksjon skulle på "børsen", og da startet elendigheta. Noen av de store magasinene våre var ikke ment å brukes kommersielt, de skulle kun brukes i nødstilfelle i ekstra tørre vintre, i dag tømmes alt som er for å tjene mest mulig penger, og regninga er det vi forbrukere i Norge som må ta. Produksjonskostnadene på de nedbetalte vannkraftverkene våre ligger på 4-5 øre kWh, noe å tenke på når regninga skal betales... Produksjonskostnadene på disse fordømte propellene er så høy, at de aldri vil bli nedbetalt, vi må betale subsidier for denne strømmen i hele levetiden til disse anleggene. På toppen av det hele, er dette strøm som vi overhodet ikke har bruk for, det eneste disse anleggene bidrar med ,er død fugl og andre miljø-ødeleggelser.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 I tillegg til dette, er det mulig å hente ut opptil 20 % ekstra fra de eksisterende vannkraftverkene, ved oppgradering av "maskinparken". Denne oppgraderingen ser ut til å gå tregt, da de store produsentene våre tilsynelatende får tilskudd fra Staten til å sette opp vindgeneratorer istedet.

 

 

Et "problem" når det gjelder oppgraderinger er hjemfallsretten, hvorfor brukes mange penger i oppgraderinger på noe som allerede genererer enormt mye men som staten overtar vederlagsfritt om noen år ?

Investeringer må lønne seg for eierne, hvis ikke må staten lokke med subsidier eller tvinge med andre virkemidler

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.