Gå til innhold
7homas

FF Vinterheng (Østmarka) 2013

Anbefalte innlegg

Kapittel 12Disney on ice

Fredag 18.05

 

Jaja, så var tredje bomtur et faktum, jeg tok det ikke så tungt lenger, bare å snu og følge fotsporene mine tilbake til lysløypa. BANG ! og der lå jeg rett ut på stien. Litt au. Høyre foten traff litt sjult is og skvatt til venstre. Enda en dråpe, men jeg har stort beger.

 

 

Kapittel 13Forræderen II

Fredag 18.20

 

Vel nede på grusveien igjen stopper jeg ved skiltet (tidligere nevnt i kap.8 ). Joda, det sto fortsatt Hauktjern med pil opp den stien jeg akkurat hadde testet. Hauktjern. Rød pil. ”Løype” står det på skrå med liten font. Herregud! Det er skiltet for skiløypa til Hauktjern. Håndflate i panna.

 

 

Kapittel 14Bittert håp

Fredag 18.30

 

Jeg går bort til ruinene igjen, ser oppover stien jeg trodde jeg var smart som gikk forbi halvannen time tidligere og rister oppgitt på hodet. Surt, men nå er jeg i alle fall snart framme. Det er ingen tid å miste - skal man få en bra plass gjelder det å få ræva i gir. Det er tross alt 16 påmeldte i tråden på FjellForum, minus et par som hadde biltrøbbel og noe annet, men 14 hengekøyer – det er 28 bra trær det, i passe avstand fra hverandre og i nærheten av leirplassen. Er ikke sikkert hengekøyeplassene vokser på trær...hmm.... Stien går selvsagt oppover igjen, og jeg hiver inn en ny audition for Bambi, the musical. Denne gangen holder jeg på å sli rett utfor en skrent, men stopper akkurat på kanten. Forrige gang var det hånda som fikk seg en smell, nå var det kneet. Best å passe litt ekstra på videre nå for neste som treffer isen er vel skallen.

 

 

Kapittel 15Monumentet ?

Fredag 19.00

 

På veien oppover finner jeg en enslig vedsekk henslengt mer eller mindre midt i stien. Jeg slenger den over skuldra, men det er kjipt å gå på skakke oppover og med dårlig rygg fra før setter jeg ned sekken igjen etter 50-60 meter. Jeg føler jeg har gått i en evighet da jeg mer eller mindre plutselig er på toppen av åsen. Jeg begynner å bli litt sliten og må ta et par 10 sekunder power breaks på vei oppover. Her oppe, med god utsikt over de sør-østre drabantbyers nattlige utsonderinger, tar vinden godt i klærne. Jeg drar opp glidelåsen i jakka akkurat idet jeg endelig kommer til skiltet @tronn snakket om: ”Farlig terreng ->” Det er tre andre skilt på samme trestamme og en av disse er ”Hauktjern kløftene”... i samme retning som det er farlig terreng. I motsatt retning står det ”Kroktjern” Jeg virrer litt rundt for meg sjøl i 10 minutter og plutselig er jeg usikker på hvilken sti jeg egentlig hadde kommet opp... mørke tanker måtte lokkes vekk med løfte om ehandel fra kartbutikken.no i nærmeste framtid.

 

- Ja @7homas?

- Nå står jeg ved det farlig-terreng-skiltet

- Ok, da følger du stien til høyre forbi monumentet

Jeg lyste rundt meg

- Monument?

Det var i alle fall ikke noe monument i en radie på 25 meter

- Ja, det er rett ved farlig terreng skiltet

Ny runde inn i mørket med klementinen jeg hadde teipet til lua uten å se noe jævla monument

- Øhhh....ummm....nei, det er ikke noe monument her.

- Ok, men du skal ta til høyre ved det skiltet – ikke gå mot det farlige terrenget.

- Men det farlige terrenget er til høyre...

Samtalen fortsetter en stund uten av vi egentlig sier noe nytt.

- Det er masse fotspor på den stien til høyre

- Ok, da tar du denne

Høyre – det er ikke sikkert dette er et godt valg...

 

 

Kapittel 16Tom tank

Fredag 19.20

 

Ikke lenge etter at jeg har satt avgårde nedover på stien til høyre som vissnok går forbi et monument, noe Speider greier, kommer jeg pinadø til enda et Wfarlig terreng” skilt. I alle dager. Nå begynte jeg virkelig å merke at jeg har hatt på meg sekk i tre timer og ikke spist eller drukket noe siden 12.00. Med sekken på bakken og en neve eller to blandet energi innabords ringte jeg @tronn igjen. Han var på vei oppover fra Sarabråten sammen med @Tor Magnus. Etter litt frem og tilbake blir vi enige om vi skal møtes ved vedsekken. Jeg håper bare jeg tar riktig sti ned igjen...

 

 

Kapittel 17Møtet, også det jævla monumentet

Fredag 19.35

 

Jeg hører stemmer der nede et sted. Nå så jeg et lysglimt også. Tror jeg. Joda, der var det igjen. Jeg stopper for å vente på dem. Føler ikke akkurat trangen til å fortsette nedover bare for å snu og gå opp igjen samme vei. Har i grunn aversjoner mot nedoverbakker – enten har jeg akkurat kastet bort masse energi på å gå oppover eller så venter en slitsom oppoverbakke om ikke lenge, but I digress. Et par minutter senere er de oppe på hylla jeg står på. Vi hilser pent, måler hverandres ansiktspryd og fortsetter oppover stien. @Tor Magnus har vedsekken på toppen av den vanlige ryggsekken. @tronn har en vedsekk i ryggsekken sammen med en masse annet, bl.a en UQ (under quilt) jeg har fått låne av @Tor Magnus. Det tar ritkignok ikke så lang tid før @tronn stopper og sier han lurer på om vi har gått feil... feil, jeg smaker på ordret. FEIL. Really....IGJEN ?! Han forsvinner nedover og ber oss vente. Etter 5 minutter ringer han og ber oss komme nedover, han har funnet riktig sti. I mørket var det visst flere som gikk seg litt bort. Og her, endelig, passerer vi det sagnomsuste MONUMENTET,[edit] - og tro det eller ei - enda et "farlig terreng"-skilt.... og det peker mot venstre....ahhh....nå gir hele kvelden litt mer mening.

 

Kapittel 18Landkjenning

Fredag 19.55

 

Den lille kolonnen vår slanger seg gjennom terrenget. Jeg ovetar vedsekken fra @Tor Magnus og den er mye enklere å bære på toppen av ryggsekken enn slengt over den ene skuldra, men det er deilig da vi endelig kjenner lukta av bål og annet fanteri. Vi runder en knaus og der rett forut ser vi tre skikkelser som sitter rundt den blafrende ilden. 40 minutters tur tok 4 timer, men Vinterheng 2013 er i gang !

 

(og hadde telefonen min lastet kart i tillegg til bare å vise en pil midt på skjermen hadde jeg kanskje truffet mål litt tidligere...)

 

 

[edit] har lagt til litt tekst jeg ser har falt ut... håper det forklarer litt, hehe

 

Kart, rute inn:

RuteOslashstmarka-Hauktjern_zpsa3f22403.

Endret av 7homas

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bålet brant som det skulle i motsetning til diesel lok'et @ hadde med seg :mrgreen:

 

+ 25oC i ansiktet og -5,5oC på ryggen. Hvorfor lager ikke turklær produsentene noe som er tilpasset å sitte rundt bålet - det er jo ikke akkurat et nytt fenomen...

 

@Tor Magnus @virrma @tronn skåler og skrøner litt.

 

sSSL23125_zpsf68f5647.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

6 FjellForumere overnattet fredag til lørdag

 

Her er de kalde fakta

 

4 køyer (venstre mot høyre i bakgrunen) @Björn, @Tor Magnus, @7homas og @

1 tarp  (midt i bildet foran) @tronn

1 telt (rett utenfor venstre billedkant) @virrma

 

Køyene huset alle en person hver, tarpen huset kun en sekk ved og litt bagasje. Hvor mange delte telt og er det mer til den historien enn som så ?

 

sCAM00126_zps5db9a832.jpg

 

 

Det var -6oC da vi sto opp kl. 10.20 lørdag morgen. Så det var nok -7oC ila natta. Termometeret viste +2oC da vi gikk hjem søndag formiddag, men snøfnuggene smeltet ikke så vi konkluderte med at termometeret viser 2 grader for varmt, ergo var det -9oC også runder man alltid til nærmeste hele. Hengekøye i -10oC ække så værst det ?!  :cool::mrgreen: 

 

sCAM00127_zps593ca8e7.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har noen bilder til, men kan laste opp disse litt senere, så jeg overlater scenen til @Tor Magnus som har blitt sponset av arbeidsgiveren sin til å skrive om lørdagen :mrgreen:

 

Fra lørdags turen - Ground zero

 

sSSL23127_zps21d02cf6.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Dette var artig lesning på morgenkvisten.

Synes rett og slett litt synd på deg når vi ikke visste hvor du var, 3 timer etter at du forlot bilen. Kjente frustrasjonen gjennom telefonen :)

Men vi fant nå fram til slutt. Og da vet vi til neste gang at papirkart eller preloada kart på mobil er tingen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Lørdag morgen, ca 10.17

 

Vi hengere våknet naturlig nok litt senere i våre, bokstavelig talt, himmelsenger enn marktrykkerne, populært bare kalt mud crawlers eller møddere på norsk-ish :mrgreen:

Livets første suspenderte natt ble evaluert; joda, ikke så gæernt. Frøys litt på tærne, men det gjør jeg alltid i sovepose ellers også. Ellers var jeg akkurat passe varm, sånn deilig som man ofte er om morgenen når man kan dra dyna opp rundt ørene og bare være.

 

Følte litt på den marodre (av maroder, kontakt norsk språkråd) ryggen. Kanskje antydning til litt krampe eller noe..eller ? Nei kanskje ikke alikevel... du verden, kan bli fort vant til å henge istedetfor å ligge gitt.

Kondensen hadde frøset til is i minus    7oC    10oC (var det ikke det vi rundet av til ?). Ikke mye, men litt på Tyin posen, som for anledningen var brukt som OQ (over quilt) og litt på tarpen. UQ'n jeg hadde lånt av @Tor Magnus var like tørr og fin.

 

Klokka var allerede langt på dag for en som er vant til at klokka ringer 05.00 og nede på flata hadde allerede bålet fått et bra lag med glør. Var sikkert kaldt og guffent for mødderne, hehe.

 

Kaffe og variasjoner av frokost ble anrettet og fortært, @'s brenner brant fortsatt og livet var herlig. @virrma skulle på julebord så hun måtte dra tidlig på ettermiddagen, og ivret derfor etter å komme avgårde på dagsturen, hvis mål og rute ikke var bestemt, men @tronn hadde en plan og selv var jeg blitt ganske godt kjent med det omkransende terrenget.

 

 

 

 

 

Fortsettelse kan følge, men @Tor Magnus skulle vel skrive litt også, så jeg får la det være plass til å få det i riktig kronologisk rekkefølge. Ellers hadde det vært gøy å høre hvordan andre hadde det også.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Man trenger ikke store terrenget for at en kort tur kan bli lang.

 

Utrolig bra beskrivelse av det å rote rundt i mørke, men også en bra påminnelse om hva mørke og ukjente omgivelse kan føre til for alle oss andre kjepphøye jækler som "selvfølgelig" ville klart oss mye bedre...

 

Blir bra fristet til å se litt mer på en slik hengende sak av bilder og beskrivelser som dette.

 

Gleder meg til å lese mer av hva dere opplevde, traff dere flere ulver?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

And it was all a dream...

Eller var det det? Lørdag morgen opprand kald og sprø med et lett lag rim på innsiden av tarpen. Jeg passet selvfølgelig på å røre meg forsiktig rundt under tarpen slik at jeg kun fikk 99.9% av rimet rett i ansiktet. Hmf! På tross av en køye som trolig var dem beste av de jeg har, så hadde jeg til tider vært en smule kald i ryggen. Dette synes jeg var litt merkelig fordi jeg hadde jo foret opp med ekstra dun! En hånd ført under køya bekreftet mistanken, i min iver etter å minimere luft under køye hadde jeg tatt litt mye i og lagt meg for nærme. Underquilten føltes fuktig, om ikke våt, og tarpen hadde nok derfor også samlet opp det meste av fuktig luft.

Etter å ha slengt både under og overquilt opp i trærne for lufting så begynte vi dinglere å dra oss ned til det gode, varme bålet som bakkemannskapet hadde fyrt opp. Frokost av ymse slag ble inntatt og jeg lurte på om det kanskje hadde vært en ide å ta med litt egg og bacon mens jeg satt og gumlet på Real Frokostblanding...

Etter mye om og men, rydding, prating om hengekøyers fortreffelighet og generell roting så fikk @tronn endelig dratt oss avgårde på en liten tur. @Björn holdt fortet for å passe på at vi kom tilbake til et varmt bål. Etter knappe 100 meter fikk @ mulighet til å teste isen på mye og bekreftet at den faktisk ikke var tykk nok. Rerutet inn på trygt land tok @tronn oss så resten av veien rundt Hauktjern, en kjapp liten runde som selv om det er ganske spektakulært, selv i tåke, kanskje ikke strakk til for å tømme alle føtter for vandrelyst.

Vel tilbake til bålet var det på tide med en sen lunsj, og undertegnede begynte nå å vise at han kunne lage god mat hvis det sto om æren. Lokket på en liten dutch oven passer akkurat til et polarbrød som før du vet ordet av det og ved hjelp av litt tomat saus, ost og pølse, er en liten pizza. Lokket på gryta mi passet akkurat over dutch oven lokket og dette ble den perfekte lille ovn. Digg.
@virrma forlot oss etter lunsj, men ble erstattet av @Walle slik at vi ikke gikk ned i manntall.

Resten av kvelden kan egentlig oppsummeres slik, 90% skjitprat, 5% spising og 5% drikking. @ fikk nytt kallenavn denne kvelden, "redningstjenesten" (var det ikke det). @Manepe kom trampende etter mørkets frembrudd for å revolverintervjue oss og ta bilder av oss i kompromitterende situasjoner. Det er ukjent hvorvidt han lyktes med dette ennå, vi venter fremdeles spent på bilder og tekst.

Denne dagen ble avsluttet noe tidligere enn forrige dag da en del av oss sikkert var litt slitne av å ha sittet i ro nesten hele dagen. Tar på å mate bål vettu.

Mens vi gjorde oss klare til å legge oss begynte vinden å ta seg opp...

Forsettes muligens i morgen! :D

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Artig rapport! *ler* :)

Og det minner meg om mine egne surreturer i mørket. Man skal ikke gå mye feil før tvil og usikkerhet kommer krypende. Da er det alltid deilig når målet er innen rekkevidde. Ser ut til at dere hadde en flott tur! :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Brenneren min har tydeligvis etter mange års aktiv bruk fått såpass med avleiringer at den tetta seg helt denne turen. En total demontering og ett bad i en sterkt basisk løsning løsna opp gammal møkk. Hadde vært litt vanskelig å få fyr på tidligere, men hadde ikke gitt det videre tanke, men en måneds dvale for den etter innkjøp av en gassbrenner så fant ut at nå var tiden for å stoppe helt.

 

Satt på lørdagen å prøvde da å få liv i "sliteren", men til ingen nytte da det er jo begrensa hva man har med av verktøy på en tur. Den i seg selv var såpass tett at selv det å prøve å blåse igjennom den med munnen viste seg fysisk umulig. Selv ikke forsøk med en kompressor ved hjemkomst ville løse problemet. Tankene vandret litt og kom på en løsning som kanskje ikke alle har benyttet seg av, men som igjen har en viss risiko forebundet med seg med tanke på "personskader". Selve brenneren nedstrippa ble lagt på "glass" og bada i kaustisk soda i flere timer. Lukter jævlig, men pokker meg så ren brenner etterpå :P .  

 

Hele helgen bar på hygge og det var vel mer eller mindre at jeg kunne glemme meg bort når det kom til hodelykta når man vandret bort for å hente ting å nyte ved bålet at noen fikk mitt lille fjernlys av en hodelykt mot seg. Det meste har blitt fortalt og den lille isgjennomgangen gikk uten problemer. Bare litt vann i kanten av støvla så sokka var tørre og føttene var varme. Isen ute på selve vannet og ikke i bekkeløpet var mer enn sterk nok til å bære en mann.

 

post-11911-0-00624300-1386344706_thumb.j

Rensing av Nova+ ;) . Innlagt primus :P

 

post-11911-0-01095800-1386344752_thumb.j

Bålet på turen ga god varme og ble brukt til det meste :)

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Lignende innhold

    • Av Elisabethsk
      Se turinvitasjon og info her.
      Lenke til fjorårets tur her
    • Av Gittiamo
      Mer info kommer!
      Hold av helgen for en lavterskel jentetur. Turen er for både erfarne og uerfarne, der vi kan dele kunnskap og turglede. 
      Turen vil starte fra Movann i Oslo (førstevalg) evnt Maridalen. Kollektiv fra Oslo s er enkelt. 
      Gi beskjed om du mangler noe utstyr og gjerne hva du har av felles, så vi ikke tar med mer enn hva vi får brukt for  
    • Av tronn
      Da var det dags for kanotreff v.2.0.
      Jeg hadde lite forventninger til oppmøte, men med noen trofaste forumtravere i bunn, var jeg sikker på at jeg ville slippe å padle mutters alene.

      For dette treffet ville jeg veldig gjerne prøve å få noen småbarnsfamilier på treff for å se hvordan det ville fungere.
      Det ble litt interesse, og når dagen kom, så viste det seg at det ville komme to familier med 3 barn seg imellom som ville holde oss underholdning på kveldstid.

      Planen for de aller fleste å reise til Fjorda etter jobb, skole og barnehage. De fleste kom fra Oslo-området, men vi hadde også en gjeng fra Hamar traktene.
      Tor Magnus med familie leide kano med alt utstyr på Vestland kanoutleie.
      Bjørn Erik stilte med egen Ally, og hjemmelaga kano til 7homas.
      Hengern kom med kajakk mens Mossy, jeg og resten av gjengen prøver å bygge allyen vi var så heldig å få låne av steingrd og kameraten hans.
      Så da la vi ut på det famøse Fjorda. Det hadde blåst og regnet hele tiden mens vi bygget kanoer, men rett før vi la ut stoppet uværet, og vi fikk en rolig og hyggelig tur til Hestesundet.
      Jeg tipper klokka var ca. 2100 når vi kom i land, og det tok ikke mange minuttene før vi fant en finfin leirplass og flotte teltplasser.
       
      Været forble helt greit denne første kvelden. Det ble pølser ved bålet, men før det ble veldig sent, kom Ullsokk med to små ullsokker på slep i kajakker.
      Barna ble lagt til slutt, og de voksne fulgte straks etter.
       
      Lørdag morgen stod vi opp til et regnvær som hadde holdt på store deler av natten. Det var heldigvis forholdsvis vindstille.
      De fleste tok frokosten i teltet, før vi etter hvert møttes rundt bålet under tarpene som vi hadde satt opp i løpet av natten. Det ble gjort litt justeringer på disse for å holde oss tørre gjennom dagen og kvelden.
      Det regnet mer eller mindre hele dagen, men vi hadde noen opphold. Bjørn Erik og jeg benyttet ett av disse oppholdene til å handle inn enda mer ved hos Vestland.
       
      Det ble skikkelig fyring gjennom hele kvelden men tilhørende digg mat og mye skrøning under ly av tarper og gapahuker. En riktig trivelig kveld til tross for mye regnvær gjennom hele dagen.
      Barna hadde hatt en kjempedag. De klarte stort sett ganske utmerket å aktivisere seg selv med alt mulig rart av prosjekter og fantestreker. Hengern måtte reise etter hvert.
       
      Lørdagen ble ikke like sen som fredagen. Jeg hadde fått min dose bålrøyk i øya, og var klar for en natt i Scarpen. Det var lite mygg i Fjorda denne helgen, så jeg kunne like gjerne bare ligget under tarp. Men på grunn av regnværet var det veldig greit å ha Superfly tarpen over teltet.
       
      Søndag var det noen regnbyger som kom og gikk. Vi fikk fort fyr i bålet, og ble sittende å spise frokost der før man veldig sakte men sikkert begynte å pakke sakene. Tor Magnus med familie var første man ut, så padlet resten mer eller mindre i samla tropp ut i 13-14 tiden.
      Litt motvind denne dagen, men alle kom seg tilbake til Vestland.
       
      Før vi reiste på fredagen hadde vi fått vite at de aller fleste kanoene var utleid for helgen. Og en del folk var det, men på langt nær så mange som vi hadde trodd. Vi hadde en skoleklasse eller to på andre siden av fjorden som lagde litt støy, ellers var det veldig rolig på Fjorda denne helgen.
       
      Alt i alt en veldig fin tur med en fin gjeng. Det er tydelig at drittvær ikke er noe problem for godt vante turfolk. Lite syting og masse smil kjennetegner disse forumturene. Det blir garantert flere kanoturer i FF-regi.
       
       
      Jeg er ikke helt ferdig med denne. Skal prøve å legge ut noen få bilder på søndagen, samt finskrive litt.
      Dere andre må gjerne legge ut bilder om dere har.
    • Av Bjørn-Ivar
      Her er en min opplevelse av en fantastisk tur med lettvektsgjengen i Nordmarka sist helg. Sikkert noe å lese både for de som var der og for de som vurderer å være med neste gang. For tekst med bilder kan du følge denne linken, http://uteligger.com/wordpress/?p=1635
       
       
      Endelig er det fredag, en dag som folk flest vet å sette pris på. For mange betyr det ukeslutt og muligheter for finne på noe med familie og venner, eller kanskje en lengre tur i naturen. Denne helgen er for meg helt spesiell, og jeg har gledet meg som en liten unge som venter på julaften. Jeg skal bli kjent med nye mennesker. Mennesker som deler min lidenskap for skog og mark. Fjellforum som jeg stadig frekventerer, har invitert til lettvekts treff i Nordmarka, med mål om å gå marka på langs.
       
      Sekken har stått klar en stund, og jeg kjenner at det kiler litt i magen der jeg setter meg på motorsykkelen med kurs for Oslo. Det regner ganske tett og spåfolket på yr.no har ikke akkurat gitt gode utsikter for helgen. Tordenvær og rikelig med drikkevann fra oven. Temperaturen skal det allikevel ikke bli noe å utsette på. I alle fall hvis man er glad i mild tropevarme.
       
      Etter en lang og våt tur, er jeg fremme i Oslo. Jeg kjører til Brugata for å møte en av de påmeldte. Der får jeg parkere sykkelen i en garasje, og legge fra meg hjelm og kjøredress. Sammen går vi til Oslo S hvor vi skal møte en del av de andre. Det blir tid til en liten rast på Burger King før vi setter oss på toget og ser det urbane folkelivet forsvinne bak oss.
       
      En liten time senere er vi fremme på bestemmelsesstedet. Grua stasjon ligger i Lunner kommune i Oppland, og er en hel verden i forskjell fra hovedstaden. Med sine 1.482 innbyggere, to dagligvarebutikker, to frisørsalonger, tre bilforhandlere og en pub/bar, er det lite som tyder på at folk lever et veldig stressende liv her. Kanskje var det mer liv tilbake på 1500-tallet, da Norges eldste jerngruve ble åpnet, men i dag virker det til å være en god plass for mennesker som ønsker å koble ut fra hverdagens stress og mas.
       
      Vi beveger oss gjennom tettstedets boligområde, og følger Myllaveien frem til Sportsstuen, før vi tar av inn i de dype skoger. Den første beskjedenheten er borte og praten går livlig for seg. Det diskuteres høyt om forskjellig lettvekts utstyr, med både fordeler og ulemper, og det nevnes merker i fleng som jeg ikke en gang har hørt om. Jeg liker det. Endelig en gjeng som har samme lidelse som meg. Ikke som den typiske 70-tallets datanerd, men sosialt oppegående mennesker, som jeg kommer til å trives veldig godt sammen med.
       
      Etter en mil med gange over fjell og dal og gjennom tørt og vått, er vi fremme ved dagens mål. Gjerdingen ligger blikk stille og er et relativt stort vann på ca 3 km². Både Akerselva og Maridalsvannet mottar vann fra Gjerdingen, etter at det tidlig på 1900-tallet ble anlagt tunnel til Daltjuven i sørøst og en tunnel videre derfra til Store Sandungen.
       
      Vi blir stående å prate ved Gjerdingen skole, som er en av de gamle markaskolene, og var i drift så sent som på 1940-tallet. I dag er det også liv på skolen i form av leirskole. En stor gjeng med små og store er i full gang med å bade og padle kano i det som etter hvert har blitt en herlig og solfylt dag.
       
      Her møter vi også de resterende lettvekterne, og vi teller 9 glade personer som går innover for å finne leirplass for natta. Det er ganske kupert terreng og lite med egnede teltplasser å spore, men fordelen med å være lettvekter er at også teltet legger beslag på mindre areal. Det er artig å se på de forskjellige løsningene. Alt fra små tarper, telt med og uten innertelt til et par hengekøyeentusiaster. I vekt varierer det fra i underkant av 200 fattige gram for en bolig og opptil det tidobbelte.
       
      Vi samles rundt den eneste åpne plassen i området, for å tilberede middag og fortsette praten. Om det var litt vektforskjell på de forskjellige «teltene», så er det her det virkelig slår ut på vektskåla. Fra letteste kjøkkenløsning på under 2 hekto inkludert ingrediensene for et måltid på 700 kcal, til utstyr i fler-kilosklassen. Det blir en morsom utveksling av fordeler og ulemper med de forskjellige valgene, og det er vel under forflytning de aller letteste smiler bredest.
       
      Vi rekker både å få spist og pratet om løst og fast før himmelen åpner seg og alle forsvinner inn i sine mer eller mindre komfortable ly-løsninger. Det fosser ned og himmelen lyses opp av et og annet lyn, med etterfulgt buldring. Jeg ligger under den minste tarpløsningen, og er spent på hvordan den takler dette heller ufyselige været. Det viser seg å gå veldig bra, og det er ikke lenge før jeg forsvinner inn i drømmeland.
       
      Jeg våkner tidlig neste morgen av prat fra samlingsplassen, og skjønner at jeg ikke er sammen med en gjeng B-mennesker. Vi har en lang distanse vi skal forflytte oss, så det er nok like greit. Vi tar god tid til frokost og noen kopper kaffe, før vi pakker sammen utstyret. Før avreise kommer vekten frem, og det er på tide å veie sekkene. Et raskt blikk på de forskjellige sekkene avslører raskt at det er store forskjeller ute og går, og veiingen kan bekrefte det. Fra den letteste MountBear sekken på 3.298 gram inkludert mat og alt av utstyr og opp til den tyngste på 17.800 gram, er det liten tvil om hvem som er vinneren de neste timene med ca 20 km gange.
       
      Vi beveger oss bort til den merkede stien, for å starte marsjen. Der viser det seg imidlertid at vi mangler en person, og vi blir stående å prate for å vente på vedkommende. Etter langt om lenge forsøker vi å finne ham, men både roping og leting gir lite resultat. Vi forhører oss med noen på leirskolen, men ingen hjelp å finne. Uten telefondekning eller spor av fyren, gir vi etter hvert beskjed til lederne av leirskolen og legger i vei, i håp om at han har gått i forveien.
       
      Vi skiller etter hvert lag med en av deltakerne, som har et par hofter som ikke spiller helt på lag. Kjedelig valg, men bedre enn å bli liggende med smerter midt i ingenmannsland.
      Vi fortsetter videre, og følger blå sti i sørlig retning. Været viser seg fra den gode siden, og vi får raskt erfare at shorts og t-skjorte er det beste valget. Sola steker fra skyfri himmel og det er mang en bekk som gir oss nødvendig påfyll av væske. Tross det fine været, er det svært få mennesker å se denne fine lørdags formiddagen. Ei heller spor av vår venn som vi ikke har sett siden frokost.
      Ved Katnosa får vi øye på to fiskere som prøver lykken både fra land og fra båt. Vi slår av en prat, og det viser seg at de har sett en person som spaserte forbi, og som kan passe til vår beskrivelse av denne. Han passerte for en time siden, og vi håper han har tatt en lengre rast på hytta ved demningen.
       
      Vi takker for praten og legger i vei mot hytta, og vel fremme får vi den gode nyheten. The ‘missing one’ blir funnet i beste velgående. Vi tar en god, lang rast, og henger opp utstyr for tørk etter den heller fuktige natten. Med 25 varme i lufta og stekende sol, blir det raskt tørt.
       
      Dagens mål er Bjørnsjøen, som ligger like sør for Kikutstua, om med sine 2,53 km² overflate, er det et av de største vannene i Nordmarka. Men før vi når målet, har vi en lang og kupert etappe over Kikuttoppen. Det som gjør turen ekstra fysisk utfordrende, er de usedvanlig mange trærne som bokstavelig talt ligger strødd utover stien. Det må ha vært en ekstrem vind som har klart å legge flat så mange store trær.
       
      Stigningen opp mot Kikuttoppen er ekstra krevende, men det gir en god belønning i form av en fantastisk utsikt utover dalen og Vestre Fyllingen. Med et fall på 150 meter fra toppen og ned til vannet, får vi en liten opplevelse av topptur og et godt magasug i det vi beveger oss helt ytterst på kanten av stupet. Vi fyller opp energilagrene og kjenner at det også er på høy tid med litt solkrem. Selv om vi har vært mye på skyggesiden under trekronene, er det mang en sår hud som har fått mer enn nok sol for dagen, men et tykt lag med solkrem gjør underverker. Turen ned fra Kikuttoppen er ganske utfordrende med glatte steiner, så det er om å gjøre å tråkke forsiktig og holde tungen rett i munnen.
       
      Selv om vi nesten er fremme ved dagens mål i det vi passerer Kikutstua, blir fristelsen for stor til å gå forbi. Iskald Solo står øverst på ønskelisten til de fleste, og vi stopper for en kort pause. Etterpå er veien kort til leirstedet ved Bjørnsjøen, og vi blir møtt av en Canadagås som koser seg på vannet og synger av full hals. Vi møter også en hyggelig pensjonist som har med seg hund og telter i samme område. Med en skyfri himmel, blir det en lang kveld med god mat og drikke og løssluppen prat om alt og ingenting.
       
      Neste morgen våkner vi til skyer og regn, men vi depper ikke av den grunn. Vi samles til en liten rådslagning før avreise, for å velge om vi skal holde fast ved målet om å gå til Sognsvann, eller brekke av til Skar. Selv om vi kjenner at kroppen begynner å bli litt mør, faller vi etter hvert ned på den lengste ruten. Mens vi sitter der, kommer det til min overraskelse frem at en i turfølget tidligere har bodd i Arendal i mange år, og enda mer underlig ble det når vi fant ut at vi var nærmeste naboer. Begge hadde vel følt at det var noe kjent med den andre, men ikke helt klart å plassere hverandre. Det heter seg at ‘verden er ikke stor’, og det fikk vi erfare i praksis.
       
      Selv om dagens etappe er på 17 km, blir det nærmest for sjarmøretappen å regne. Litt ufyselig vær, men greit terreng og med endemål nesten 200 høydemeter under startpunktet. Vi stopper innom Ullevollseter for siste rast, og på tross av været, yrer det av folkeliv.
       
      Siste etappen ned til Sognsvann er raskt unnagjort og vi begynner å se lysning i skylaget. Med drøye tre timers kjøring på motorsykkel for å komme hjem, er vel kanskje jeg den som er gladest for å se solgløtt.
       
      Det har vært en fantastisk flott tur gjennom variert terreng og det som kanskje har imponert meg mest, er at vi som gruppe har klart å forflytte oss så raskt som vi har gjort. Totalt 46,8 km og med en snittfart på 4,3 km/t er ikke dårlig med sekk og kupert terreng. Samtidig må jeg si at jeg setter pris på å ha blitt kjent med en gjeng mennesker som virkelig har vist seg fra den gode siden, og jeg håper å kunne være med på flere treff fremover med de samme menneskene.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.