Gå til innhold
  • Bli medlem

Navigering


Lindap

Anbefalte innlegg

Hei.

 

I går gikk jeg en tur på et par timer i skogen (Kjekstadmarka, Liersiden). Denne skogen er for det meste ganske tett og mange steder ligner på hverandre.

 

Jeg brukte et 1:20.000 kart og følgte godt med hvor jeg var. Kompasset holdt jeg i lommen og jeg følgte bare med på kartet og sjekket når jeg skulle ta en stor eller smal sti til høyre og venstre. Målet var å prøve ut nye, ikke markerte stier.

 

Dette gikk så klart ikke helt bra. På et punkt kom jeg til et stikryss som ikke skulle vært der. Da tok jeg fram kompasset og fant ut at jeg skulle tilbake noen 100 meter. Da fant jeg en godt gjemt sti i riktig retning. Følgte det bratt nedover, Så langt stemte alt i terrenget med det jeg så på kartet. Da jeg kom nede ble det feil. Jeg fant 2 stikryss, der det skulle ha vært bare ett. Første gang gikk jeg til høyre som jeg så på kartet. Ved neste som hadde for mange stier, tok jeg kompasset og gikk i riktig retning. Men da endte jeg opp i et kryss med en skiløype, noe som ikke stemte overhodet. Etter mye undersøkning, fant jeg ut at jeg var minst en kilometer fra der jeg skulle ha vært og jeg måtte igjen tilbake et godt stykke den veien jeg kom fra. Etterpå skjønner jeg hvor jeg kan ha gått feil. Jeg var litt forbauset over at jeg gikk såpass feil mens jeg følgte med på kartet.

 

Nå er spørsmålet mitt: hvor godt følger dere med på kart og kompass når dere går i en uoversiktlig skog i ukjent terreng? På fjellet er det rimelig enkelt å følge med hvor du er, siden du ser topper og vann som står på kartet. Trenger sjelden kompass der. Burde jeg i skogen ved hver stideling underveis ha sjekket kompasskurs i tillegg til kart? Eller er feilgåing noe man bare må forvente som skjer av og til?

 

Linda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Største grunnen til at jeg har brukt penger på gps, er når det er tåke på fjellet, og når man vandrer i skogen...

Ofte i turområder, så er det nye stier, og gammle stier er gjenngrodde, så da blir det jo litt værre.

Men ett enkelt tips, for oss som synesd et er feigt med gps, er å telle skritt. Finn ut hvor langt ett skritt er, enten ett enkelt, eller to, dvs at du teller på feks høyrefoten. Så er det bare å se hvor langt det er til neste stikryss, og sette i gang med tellinga.

Bare husk at det er avik på skrittlengden etter terreng, vekt i sekken, opp/ned-overbakke osv..

Å gå seg bort, er jo bare god læring, med mindre rødekors og seakingen er inne i bildet..

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke dramatisk. I krysset med skiløyper stod det skilt i alle retninger og da klarte jeg å finne ut hvor jeg var. Men det stemmer at det er rotete med stier. Jeg fant også rødmarkte skiløyper som ikke stod på kartet, som er ganske nytt. Sikkert gamle løyper. Forvirrende.

 

Kanskje en god ide å telle skritt. Jeg har en skritteller liggende hjemme fra en "aktiv til jobben" aksjon. Da kan man bli vant til ca. antall skritt per cm kart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Det er ikke så enkelt å navigere i tett skog, hvor du ikke har mulighet for å ta noen fjerne peilepunkter.

Det er så ikke sikkert, at alle stier er med på kartet eller at noen av stiene på kartet er gamle stier, som er gjengrodd.

Saue- eller elgtråkk kan også fremstå som stier og er selvsagt ikke med på kartet.

Hilsen

elgen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Studer kartet godt på forhånd og finn deg noen gode oppfangspunkter, både underveis mens du går som viser deg at du er på riktig vei, men også noen som "bokser deg inne", dvs hvis du kommer til deg så vet du at du har gått for langt eller i feil retning. Da kan du titte litt på kompasset undeveis for å sjekke at du går i riktig retning også føler du bare kartet ellers.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I terreng uten sikre oppfang må en i praksis klare å styre både retning og avstand for å være sikker på hvor en er. Så skritt-telling er en god ide å lære seg å bruke. 

 

eg går ca 70 dobbeltskritt/100m i lett terreng, fler i motbakke og vanskelig terreng. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder kart og nærområder så er det ikke så lett å bruke kart slik. Hvertfall der jeg ferdes mye så er det langt flere stier enn det som er merket på kartet.

Senest der jeg gikk i går så er det vel bare 2-3 stier som er merket mens det finnes glatt 20 stk større eller mindre stier som ikke er på kartet.

Her er gps grei å ha, da man kan se retning man går i forhold til de merkede stiene og grusveier.

 

Dog er det sjelden jeg har med hverken kart eller gps på markatur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man ikke har svart belte i orientering, er en GPS gull verdt i uoversiktlig skogsterreng, men er det lang tid til avtalt middag, kan man jo lære mye av å gå seg bort. Som nevnt kan det være mange stier som ikke er merket av på kartet, de kan være merket av feil på kartet eller du kan som Hamsun befinne deg på gjengrodde stier. I tett skog er det ikke alltid like lett å holde oversikt over retningen. En kompasskurs ved stidelene vil kunne gjøre deg mer sikker eller mer usikker, og begge deler vil dermed kunne gi deg tryggere navigering. I tett skog er det bare å klamre seg til alle hjelpemidler som finnes, og er GPS "ulovlig" på turen, så kan ofte en høydemåler være til nytte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tett skog/ukjent terreng henger kompasset alltid rundt halsen, og det sjekkes med ujevne mellomrom.

Kartet sjekker jeg sjelden underveis, men jeg er litt autistisk når det gjeder kart, og "husker" kart veldig godt så det har blitt til at jeg ofte går etter kartet jeg har i hodet, og leser terrenget etter slik jeg husker kartet. Som oftest treffer jeg rimelig godt.

God terreng-og kartforståelse er viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg til kart og kompass er klokka brukt endel.  Tett skog o.l. er vanskelig terreng å orientere i uten bruk av GPS.  I tillegg til oppfangspunkter/linjer kan det være greit å vite sånn cirka hvor mye land du legger bak deg i et gitt tidsrom.  Det varierer selvfølgelig med hvor lettgått/køddent terrenget er.  Pleier å gå ca 5km/t på grusvei og ca 3km/t med sekk på sti.  Hvis jeg er usikker på hvor jeg er, kan jeg si at siste sikre punkt var for 20min. siden.  Langs sti vil jeg ha beveget meg sånn røffli en kilometer.

Hvis jeg da vet at jeg har brukt kompasset en del er sektoren forholdsvis smal og kan si at i det området befinner jeg meg.  Eller jeg kan ta en titt på GPSen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

 

I går gikk jeg en tur på et par timer i skogen (Kjekstadmarka, Liersiden). Denne skogen er for det meste ganske tett og mange steder ligner på hverandre.

 

Jeg brukte et 1:20.000 kart og følgte godt med hvor jeg var. Kompasset holdt jeg i lommen og jeg følgte bare med på kartet og sjekket når jeg skulle ta en stor eller smal sti til høyre og venstre. Målet var å prøve ut nye, ikke markerte stier.

 

Dette gikk så klart ikke helt bra. 

 

Jeg var litt forbauset over at jeg gikk såpass feil mens jeg følgte med på kartet.

 

Nå er spørsmålet mitt: hvor godt følger dere med på kart og kompass når dere går i en uoversiktlig skog i ukjent terreng? På fjellet er det rimelig enkelt å følge med hvor du er, siden du ser topper og vann som står på kartet. Trenger sjelden kompass der. Burde jeg i skogen ved hver stideling underveis ha sjekket kompasskurs i tillegg til kart? Eller er feilgåing noe man bare må forvente som skjer av og til?

 

Linda

Er ganske godt kjent i den nordre delen av Kjekkstadmarka, spessielt fra Liertoppen og sørover til Stuvstjern området. Men har også vært noen få turer lengere sør og lengere øst. Deler av terrenget kan være en utfordring, for ukjente.

 

I ukjent og uoversiktlig terreng, bør en følge med på kart, bruke kompass og skritt telling gir en indikasjon, på hvor langt en går. Les kartet før du går på tur, så har du det også i hodet. Det viktigste hvis en skulle begynne å rote, er å vite hvor ligger en tydelg veg, skråning mot bygda, o.l., da har en en rettrett mulighet.  

 

Men merk deg viktige "ting" som hvor er det skråninger, innsjø, bekker, kraftlinjer, bratte lier, gangbare lier, alt slikt kan du "memorere", slik at selv ved å legge vekk kartet, kan du forklare en sidemann/kvinne terrenget i grove trekk. Legger en opp en tur, er det en fordel å vurdere hvor langt det er mellom tydelige punkter i terrenget, eks, "veikryss", bekker, bratt skråning, en topp, o.l. Det er også andre ting en kan følge med på, hvor lang er stien i flatt terreng. Begynner stien å gå oppover, er også det noe en kan merke seg, både på kart og når en går. Samme med distanse oppover, tydelige retningsendringer på stien, o.l. Det er mange slike ting en kan lese ut av et kart og når du går på sti, (eller utenfor), bør du kjenne igjen terrenget fra kartet. Med trening går dette greit, men da må det trenes og legges inn som en rutine. Ved å komme seg opp på en topp (eller klatre opp i et tre) med utsikt, kan en også krysspeile, for å finne ut hvor en er. Kanskje lettest på fjellet, men enkelte stede kan en også gjøre det i skogen. Vær også bevisst på hvilken retning du går. På dagtid og oppholdsvær, er også sola en retningsgiver. Samme med enslige trær (av litt størrelse) og hvor det ikke har stått andre trær inntil, da er det alltid mer "frodig" på siden mot sør. 

 

Utfordringen er hvis en får dårlig sikt på turen, eks tåke, tett snørdev, o.l. Da har jeg ved flere annledninger hatt utfordringer. Har til og med avbrutt turen, gått i retning av kjent sti og gått rett over, uten å kjenne igjen stien! :) Dette er kanskje vanskelig å forstå, for de som ikke har opplevd dårlig sikt i skog. Men hvis en ikke ser mer enn få meter 2 - 5 meter), mister en "referansepunktene" som gjør at en kjenner seg igjen. Og da er det ennå viktigere å vite hvor en er.

 

Stier i skogen er det stort sett rådyrene (og andre hjortedyr), som lager (men husdyr kan også hjelpe til). Ser bort fra enkelte menneskeskapte stier. Det er en avgrunnene til at nye stier kan oppstå, samt at alt er ikke medtatt på våre kart. Så det er ganske vanlig at dukket opp både nye stier og skogsbilveier, som ikke er merket. Selv bruker jeg lite stier (på fottur), men de blir brukt som transportetapper, der det er hensiktsmessig. Bedre stier og skogsbilveier, brukes for å trene hunder, på sykkel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til Tiur:

Jeg var på Skakkleivåsen og kom forbi en hytte som står der. Derfra tok jeg stien vestover og kom forbi store betongklosser som er rester av en gammel taubane. Derfra ned trodde jeg at jeg gikk vestover og mot en blåmerket sti, men jeg endte etterhvert opp på en sti/skiløype på nordsiden, ca 1 km for langt øst. Jeg følgte godt med på at jeg gikk oppover i bratt terreng og deretter bratt ned. Sannsynligvis hadde denne åsen flere bratte stier nedover. Men jeg tror det kan lønne seg å bruke kompasset mye mer aktivt og enten telle skritt eller måle tid siden forrige sikre punkt. Noen ganger glemmer jeg bare å ta med klokke, siden jeg normalt ikke trenger det underveis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til Tiur:

Jeg var på Skakkleivåsen og kom forbi en hytte som står der. Derfra tok jeg stien vestover og kom forbi store betongklosser som er rester av en gammel taubane. Derfra ned trodde jeg at jeg gikk vestover og mot en blåmerket sti, men jeg endte etterhvert opp på en sti/skiløype på nordsiden, ca 1 km for langt øst. Jeg følgte godt med på at jeg gikk oppover i bratt terreng og deretter bratt ned. Sannsynligvis hadde denne åsen flere bratte stier nedover. Men jeg tror det kan lønne seg å bruke kompasset mye mer aktivt og enten telle skritt eller måle tid siden forrige sikre punkt. Noen ganger glemmer jeg bare å ta med klokke, siden jeg normalt ikke trenger det underveis.

Hei. Jeg var ikke kjent med det navnnet og det er ikke på mine kart. Så jeg måtte søke det opp. Men, det er jo en del av Reistadåsen. Og fra ungdommen av, har vi bare snakket om "Stormyr" (når det gjelder den åsen), da visste alle hvor vi mente. Stormyr ligger noe øst for den hytta du nevner. I barneårene var var det et av stedene, vi var på århaneleik. Og jeg har også trent hund i på den åsen.

 

Ja det er flere steder (i denne delen av marka), som en må følge med på kartet hvis en er ukjent. Og den åsen har flere stier. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.