Gå til innhold
Gjest Anonymous

Jenter i dalene, menn på toppene

Anbefalte innlegg

Gjest Anonymous

Jeg har i ganske mange år gått på topper, fortrinnsvis i Jotunheimen. En av de ting som har vært slående er mangelen av kvinner på toppene. Når man går på DNTs ruter nede i dalene kryr det jo av jentegjenger, og Jotunheimen er blitt kalt Jenteheimen. Men på toppene, hvor er dere jenter?

Likestillingen har tydeligvis langt igjen, for jeg kan ikke huske å ha møtt en eneste kvinne over 2000 meter i de årene jeg har holdt på. Jeg har derimot møtt en god del menn, og mange av dem har gått alene.

Er det noen som mener jeg tar feil, eller eventuelt har noen tanker om hvorfor jeg har rett i dette? Er det urmannen i oss som lokker? Er vi fortsatt jegere og oppdagere som liker å ta sjanser mens jentene velger den trygge sti?

I den grad jeg har hørt om jenter som går på topper er de omtrent utelukkende sammen med menn, og dersom de er alene får de spalteplass i aviser og blader. Hvorfor er det slik i Norge i 2003?

Synspunkter?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anonymous

Jeg har møtt ganske mange jenter på 2000metere jeg, men likevel, det er helt klart fler i dalen...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jeg har møtt ganske mange jenter på 2000metere jeg, men likevel, det er helt klart fler i dalen...

Det er flere gutter i dalene enn på toppene også.... Så det er jo ikke rart... Hadde du møtt flere jenter på toppene enn i dalene hadde jeg begynt å lure :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Er ei jente på 25..og jeg må nok desverre si meg noe enig med deg. Jeg kan selvølgelig bare snakke for meg selv, men det er veldig, veldig vanskelig å få meg seg noen venninner på tur. Så da blir det til at jeg drar på toppturer med kompiser og hunden min istedet. Jeg vet ikke riktig hvorfor men man er vel blitt bortskjemt av all luksusen rundt seg og ser ikke meningen med å sove utendørs eller i telt.

Veldig, veldig synd! ! Derfor må vi naturglade dele opplevelsene våre og håpe flere blir med etter hvert.

Selv har jeg fått med meg 3 2000 topper i år, og de blir definitivt ikke de siste! :wink:

- marianne-

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Må si meg enig med folket her.. Har vært på en god del toppturer etterhvert, men treffer veldig sjelden jenter på toppene. Bare noen få som er i følge med mann/type. Hvor holder alle jentene seg..? Nå går jeg svært lite på stiene, så jeg har en mistanke om at de holder seg i T-merkede løyper fra hytte til hytte..

Har lagt merke til noe av det samme på kortere treningsturer i Bergens-området også. Går man på turer som krever litt tid og tiltak, så møter man omtrent bare menn. Har enda ikke møtt ei eneste jente på Gullfjellet, mens de finnes i hopetall i Stolzekleiven og til dels på Ulriken. Førstnevnte tur krever biltur + 2-3 timer, mens de to siste tar hhv. 15-20 min og 30-40 min i normalt tempo. Virker som om jentene ikke har mer enn en times tid å avse om gangen.. :wink:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Dette er noe jeg også har lurt på mange ganger... Selv er jeg ei jente på 27 år som samler på 2000-metere, og etter å ha vært på 70 topper nå, sitter jeg med det inntrykket at det er flest menn som beveger seg i den høyden. Hvorfor har jeg ikke noe godt svar på, for jentebestanden klarer dette like godt som karfolka. Jeg går mye alene på 2000-metere også, og det ser jeg heller ikke på som noe problem. For min del har oppveksten min og familien min betydd mye for min stigende forkjærlighet for fjellet, og det var broren min, Kim (www.bergtatt.net), som smittet meg med 2000-meter "basillen". Nå har søsteren min (14 år) også fattet interesse for 2000-metere og har alt vært på over 20 stykker. Så det går an!! Kanskje jentene rett og slett ikke er klar over hvilken fantastisk fjellverden vi har her i landet over 2000 meter?!?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Line, du er snart 28 :wink:

Jeg tror jentene er for pysete, rett og slett. De tør ikke begi seg ut på turer de ikke vet alt om på forhånd. De jentene som har vært med meg på tur har alltid blitt positivt overrasket. Det er ingen grunn til at jentene ikke skulle klare å bestige tindene like godt som gutta, tvert imot. Her er det nok bare snakk om å ta skrittet ut av stien, opp lia og til topps! Stiene er fine de, men det holder med et par år, så kan man helt fordelaktiv komme seg oppover i høyden. Det er så mye flottere! :evil:

Et lite apropo: såvidt jeg vet har to kvinner vært på samtlige 2000-metere, mens et langt langt større antall menn har vært på alle. Det burde ikke være noen forskjell der, men det er det. Kanskje på tide å rive seg løs fra DNT-rutene og tråkke sin egen sti, jenter? :wink:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Et lite apropo: såvidt jeg vet har to kvinner vært på samtlige 2000-metere, mens et langt langt større antall menn har vært på alle. Det burde ikke være noen forskjell der, men det er det. Kanskje på tide å rive seg løs fra DNT-rutene og tråkke sin egen sti, jenter? :wink:

Marit fra Valdres er den ene, hvem er den andre Kim? For øvrig speiler det du sier ovenfor også det faktum at menn er mer opptatt av det å samle. Kvinner kan i større grad kose seg med en flott topptur uten å måtte ruske med seg alt av B topper på ryggene rundt... Noe som er nødvendig for å kunne hevde å ha vært på alle toppene. For øvrig, når komplett 10pf. liste en gang blir laget vil tallet på folk som har vært på samtlige synke betraktelig :wink:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg trodde det var to, mener å ha hørt det... kanskje Marit er den eneste. Det er jo igrunn litt sensasjonelt.

Helt enig med 10 meterne. Lista til Røyne er ikke komplett, så de som har gått etter den vil ikke ha rent bord når vi har fått til en 100% liste.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anonymous

:wink: Ja noen jenter er treige og redde for det ukjente!

Jeg har blitt oppdratt til toppturer fra 10 års alder og prøver hvert år å få med venninder på de obligatoriske påske og sommer turene. Pleier å være ca seks gutter og meg...I påsken ble en venninde med til Mjølkedalstind, Leirhø og galdhøpiggen. Hun ble heldigvis bitt av topp basillen og meldte seg på bre kurs i sommer, morro!

På lørdag var en annen jente med på store knutholstind, men måtte vente 150 meter under toppen pga høydeskrekk. hun visste ikke hva hun ble med på og troppet sporty opp i olabukse uten skift! men Like blid fristet turen til gjentagelse.

Jeg tror jenter synes det er like gøy og spennende som gutta bare de får ut den berømte fingern og prøver! Hopp i det!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ja der ser du, Ingrid!

Kanskje vi skulle begynne å arrangere noen toppturer hvor jenter kan få se hvor fint det er på tindene. Det å kjenne at kroppen fungerer og det å nå et mål - nemlig toppen, det er alltid gøy!

Hva er vel morsommere enn å ha med folk på tur som virkelig blir begeistret for det de får oppleve!?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anonymous

Knutsholstind nå sist lørdag? Den hadde jeg utsikt mot store deler av dagen, og der lå toppen innhyllet i tåke. Da kan det kanskje bli litt skummelt for en som ikke har vært på slike turer før.

La det også være sagt: Vennene mine er helt håpløse. Det nærmeste de har vært naturen er skitrekket i Hemsedal. De mente jeg var gal da jeg sto i snøbyge oppe på Memurutindene i juli mens de lå på stranda nede i Oslofjorden. Så jeg sier ikke at alle gutter er sønner av villmarken akkurat.

Det hadde vært moro å møte en jente som samlet topper en gang.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anonymous

Hvor er vi jentene når gutta går på toppene? Jeg er sannsynligvis også på en topp – men ikke i Jotunheimen. Du finner meg sikkert på en av de 60 toppene mellom 1000 og 1700 meter som finnes i min kommune, eller hvis vi utvider området litt (men fremdeles holder oss til dagsturer) er det jo et nesten ubegrenset antall flotte topper å ta av. Topper over 2000 meter krever for oss her på nord-vestlandet litt mer planlegging (inkl. overnatting et eller annet sted), og når man etterlater tenåringsbarn hjemme (som ikke er i den mest fjellinteresserte perioden av sitt liv) velger man turmål med omhu når man først reiser på en lengre tur. I år ble det Møre og Romsdals høyeste topp, Pyttegga (1999 moh) som ble besøkt, med innlagt ”omvei” via Høgstolen og Karitind. Flott tur – anbefales! I fjor kravlet vi 1500 høgdemeter opp på Slogen (med 12-åringen i front hele tiden). Den eneste toppen over 2000 meter jeg har besøkt er Galdhøpiggen – uten å behøve å bevege meg på langt nær så mange høydemeter som opp et middels Nordmørsk fjell. Høgdemetrene blir mange opp til 14-1600 meter når du starter på 100! Jeg går oftest toppturer sammen med min ”bedre” halvdel, men like ofte sammen med andre jenter. Jeg kan av en eller annen grunn ikke tenke meg å gå alene på toppturer, men lemper vi litt ekstra i sekken til herrefølget holder vi omtrent samme tempo! Så hvorfor treffer dere så få jenter på toppturer? Hvor er jentene deres når dere er på tur? Det er vel en kjensgjerning at de fysiske forutsetningene ikke er helt de samme for gutter og jenter, jeg håper jentene deres ikke sitter hjemme eller går nede i dalen pga. at dere har det vel travelt med å nå toppen! At toppen må være over 2000 meter er vel heller ikke et mål i seg selv – eller er det kanskje der forklaringen ligger? Kanskje finner dere en masse jenter på flotte topper rundt om i Norges land hvis dere beveger dere litt ut av 2000-metersområdene.

haldis

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har gått minst like mye på topper under 2000 meter som over 2000, som f.eks. i Sunnmørsalpane, Romsdal, Valdres mm. Men, jeg har nok ikke støtt på særlig flere jenter der... :wink:

Jeg mener uansett at jenter burde/klarer å holde følge med oss gutta opp til toppene. Det er ingen grunn til at det skal være noen forskjell!! Jenter er ofte lettere i kroppen, noe som betyr ganske mye for oppover-gange :wink:

Det dreier seg nok mest om mot, tid, tiltakslyst og evne til å gjøre noe som ikke er 100% forutsigbart.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anonymous

Jeg nevnte ikke med et ord at jeg snakket om topper over 2000 meter. Men siden det er svært få jenter på de mest krevende toppene og veldig mange jenter på Karl Johan, så går jeg ut fra at andelen kvinner øker jo enklere toppen blir. Det er selvsagt ofte en sammenheng mellom toppens høyde og hvor krevende den er, men jeg har aldri sagt at fjellene på Nordmøre er mindre krevende enn f.eks. Galdhøpiggen.

Jeg kan derfor ikke se at innlegget er et svar på mitt hovedinnlegg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anonymous

Jeg tror vi nå har fått fastslått at det ikke er tilfeldig at jeg har møtt få kvinner på toppene. De andre som har skrevet her har samme erfaring. Da kan vi komme mer tilbake til hva jeg spør om i slutten av hovedinnlegget, og som Kim har vært innom, nemlig hvorfor det er slik.

Jeg tror det ligger mye av urinstinktet tilbake i oss mennesker. Vi liker å se på oss som mer siviliserte, eller mindre dyriske om du vil, enn vi egentlig er. Jeg tror det ligger til menns natur å utfordre seg selv fysisk, og at dette blir desto mer fremtredende når mange av oss i det daglige sitter på kontor. Det er deilig å være jeger, det er deilig å ta litt sjanser, det er deilig å søke steder som ikke er lette å nå osv. Tradisjonelt er det vel også slik at de menn som har vært mest modige har gjort det best hos kvinnene.

I dag er det heldigvis mulig å avvike fra de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene. F.eks. kan kvinner gå på topper og jakte, mens mange menn finner stor glede av å passe på barn eller lage mat. Likevel er mye ved det gamle. Det er i dag ingen egentlig grunn til at det skal være flere menn på toppene. Jenter i byen holder seg i god form, men de foretrekker SATS (utrolig nok). Det er ikke fysiske begrensninger som hindrer dem i å gå på topper. Som sagt: Jeg tror det ligger mer urinstinkt i oss enn vi liker å tro i det daglige. Jeg tror også at gamle tradisjoner sitter dypere enn man kan få inntrykk av når man leser hippe magasiner og aviser.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tom starta med å spørje kvar jentene er og no sist kvifor det er slik.

Til no kan eg ikkje hevde å ha fått med meg ein einaste topp over 2000, men som Haldis skriv: det finnes mange toppar på nordvestlandet mellom 1000 og 1700, og desse får flittig besøk. Det er fantastisk å komme seg ut, opp i høgda og til slutt til topps. Skal eg til topps syns eg at det er greitt å ikkje ha for mykje selskap. Klarar eg å få det til, kan det vere tur ein tysdag føremiddag eller eg vel ein tur der eg veit at råsa ikkje er for mykje brukt. Kan det vere at vi jenter som faktisk kan prioritere slik aktivitet, gjer litt andre prioriteringar enn gutta? Og at vi slik ikkje treff kvarandre? For i mitt turterreng er det nemleg heller ikkje gutta å treffe...

Heller enn å samle på toppar på 2000 meter, så samlar eg på gode stunder i naturen. Dette gjer at i tillegg til å komme meg opp i høgda og til topps, er det andre aktivitetar som tek ein del av tida mi. Kan nemne at i kveld blir det nokre timar i skogen på jakt etter gull, kantarell. Snart er det tid for å ta fram jarnriva, komme seg ut på sjøen for å rake krabber. Slik kunne eg halde fram, rypejakt, torskefiske, skiturar (til toppar)... For oss som kan nå ut til havet, gjev det fred i eit menneske å kunne sitje på svaberget, høyre på havbårene og sjå sola gå ned, gå vidare og finne vegen til ein fin badeplass og dyppe kroppen i den forfriskande salte sjøen (turrapport frå søndagskvelden). I tillegg skal hunden ha aktivitet og tantebarn skal skolerast i gode naturopplevingar, med andre ord set aktivitetsnivået grenser: eg rekk ikkje å samle på desse toppane! :wink:

Eg kan kalle på hunden og ta meg ein tur når det passar meg, men eg har venninner som likar å komme seg ut og gjerne til topps, som har ein del andre omsyn å ta. Dei har ein kvardagssituasjon med arbeid og barn, som gjer det vanskeleg å prioritere turar som tek noko meir enn ein eller to timar (derfor blir det gjerne Stoltzekleiva eller Ulriken).

Uansett, heller enn å stille spørsmål ved kor langt likestillinga er kommen eller om jentene er for pysete, ikkje har mot, tid eller tiltakslyst (noko som ikkje er tilfelle for jenter spesielt), så uroar det meg at folk i det store og heile i dag er mindre flinke til å ferdast ute i naturen og er mindre aktive.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Siri: Helt enig med deg i det meste av det du skriver, men like fullt. Jenter alene på topptur - det er sjeldnere. Det finnes. Har også truffet på det. Jeg er også fullstendig klar over at jenter i enda mindre grad enn gutter føler de kan ta seg fri fra familiære forpliktelser. Folk som Kim, Tom meg selv og andre vet ikke hva vi har i vente der vi forholdsvis forpliktelsesløst kan bruke mye tid på disse toppene - enda så fortviler vi noen ganger når vi må sitte på jobb mens sola skinner og tankene vandrer.

Norge er fullt av allsidige naturopplevelser, mange forstår ikke den spesielle hugen etter topper. Det å samle på 2000 meterstopper er et sært fenomen, trolig først og fremst egnet for gutter (som frimerker og mange andre samlemanier).. Når det er sagt så er det ikke det værste man kan samle på, entem man blir ferdig eller ei, bruker lang tid eller ei. Det gir en masse kunnskap om geografien i en begrenset del av landet, det gir masse naturopplevelser og ikke minst for helsa er det jo stort sett ganske bra da.

Jeg har vært noen ganger på Sunnmørsfjellene. De er flotte, ville ja nesten utilnærmelige, men man får ikke det samme høyalpine naturinntrykket, både floraen, til en viss grad fauna og fugleliv og ikke minst geologien er annerledes. Jeg vil slå et slag for 2000 meterstoppområdene enten man samler eller ei. Det skjuler seg en mengde flotte naturopplevelser der, og det er i alle fall ingen grunn til å holde seg unna av grunner som: "Det er så hyppt og in at der vil ikke jeg" - Og styr gjerne unna Galdhøpiggen og Glittertind. Skjønner godt at ei nordvestlandsjente som har blitt slept i tau fra Juvass og opp på Piggen tenker: "Borte muligens bra, men hjemme definitivt best."

Hos mange ser Jotunheimen (og Rondane og Dovre og Breheimens) diversitet mange ganger ut til å drukne i Galdhøpiggen og Glitterintd og Snøhettas uglamorøse fronting.

Jenter med familie: Er dere glade i fjellturer. Hvorfor ikke pakk ungene og gubben i sekken sammen med teltet. Reis for eksempel inn til Gjendebu og slå opp telt blant mygg og kumøkk i den idylliske Veslådalen. Rusl inn i den billedskjønne Langedalen eller inn under Slettmarken. Parker gubben og ungene ved en bekk, mens du og kameraet tar en rask tur opp på f.eks. Svartdalspiggan eller Slettmarkshøen. Treffer dere på noen svette mannlige toppsamlere så kan du jo hilse og si "Mannfolk på disse traktene det får'n si", før du raskt trasker videre. Mannfolka må da sikkert bruke en stund på å jekke opp kjeven og trekke inn tunga før de kan stotre videre mot en eller sekundærtopp.

Når du kommer ned har gubben og ungene ruslet ned til teltet og gubben er allerede i gang med å lage mat, nydelig gryte krydret med en og annen mygg og flue...

Jeg har ennå ikke sett hele Norge, men de kjæreste stedene - de ligger i Jotunheimen, men langt unna Galdhøpiggen....

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Treffer dere på noen svette mannlige toppsamlere så kan du jo hilse og si "Mannfolk på disse traktene det får'n si", før du raskt trasker videre. Mannfolka må da sikkert bruke en stund på å jekke opp kjeven og trekke inn tunga før de kan stotre videre mot en eller sekundærtopp.

Hehehehe, jeg ser det for meg. Tror jeg kunne kommet i den situasjonen selv, herlig scenario. Antakelig ville det være tidenes sjekketriks fra en evt. singel jente å gjøre noe sånt foran en av oss sære toppsamler-gutter :wink:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anonymous

Vi finns også på toppene!!!

Men vi er som du skriver ikke mange. Jeg har 3 gode turvenninner som jeg "veksler på" å gå på tur med - på topper. Jeg går ikke sammen med menn, men faktisk kun med en venninne. Vi har før gått mye "nede i dalene", men toppene begynte å lokke for noen år siden. Jeg kan selvfølgelig også velge en "daltur" en sjelden gang, men dragningen mot tindene er for sterk til at det blir for ofte.

Og på toppene møter vi så å si aldri jenter, dessverre. Vet ikke om det skyldes at likestillingen ikke har kommet så høyt til værs ennå. Jenter er vel av natur mer forsiktige enn gutter og tror at dette er fysisk for tøft for dem. De fleste menn vi møter på turisthyttene og kommer i prat med etter endt tur spør også alltid om hvilken hytte vi kommer fra, aldri om hvilken topp vi har vært på. Gutta forventer heller ikke at jenter kan ha vært på tinderangling i 10 timer.

Men jeg og mine venninner har ikke tenkt å vende ned i dalene med det første selv om vi har passert de 40!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anonymous

Tror sikkert dette er et område hvor fler kvinner vil finne ut av ikke er noe problem om kort tid. Er sikkert allerede fler som vandrer i fjella nå enn for 20 år siden. Er få hjørner av verden nå hvor kvinner ikke er representert,hva enn det så måtte være.

Om det har til nå vært mest menn som har gått i høydene, er det kanskje bare snakk om å oppdage "at det går an", eller finne "motet"/selvtilliten til å gå fra DNT ruta og opp i fjellet. Opplevelsen er uansett like fantastisk for begge kjønn. Har lite tro på at det vil være slik det er nå for alltid.

Var forresten en kvinne som fikk meg til fjells :wink:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anonymous

Fant et dikt av Ragnvald Skrede som minte meg på denne for lengst avsluttede? tråden:

-Det smell som skot når vinden

gufsar om høgan tind;

det er så kaldt på tinden,

så isande kald ein vind.

Kva vonar du her å vinne?

Fylg meg i dalen ned!

Korleis k a n du få or minne

vår lykke, vår heimefred?

-Tal ikkje som ein dåre!

Eg ser så vidt om land,

eg har gløymt bygd og åre.

Du er kvinne, eg er mann.

haldis

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Er det noen som mener jeg tar feil, eller eventuelt har noen tanker om hvorfor jeg har rett i dette? Er det urmannen i oss som lokker? Er vi fortsatt jegere og oppdagere som liker å ta sjanser mens jentene velger den trygge sti?

Synspunkter?

Nå holdt jegerne til i dalen og ikke på toppene, så den holder i alle fall ikke..

Selv tror jeg det henger mer sammen med (svært generalisert) at en del menn vil bestige ting, overvinne dem, mens kvinner i større grad er ute etter selve opplevelsen ute i naturen. Opplevelsen er ikke å overvinne en topp, men det å være der. Tror nå jeg da.... :shock:

Selv går jeg sjeldent på topper. Det er mye mer interessant langs elver og vann, hvor naturen og dyrelivet er så mye rikere..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Hvorfor er det slik i Norge i 2003? Synspunkter?

Jeg tror at svaret er minoritetssituasjon, altså redsel for utestengelse og annerledshet, som ellers i livet. Fjellklatring gir et flott bilde på våre sysifoske liv. Når det gjelder @ida, så går hun alltid etter toppen, det utradisjonelle og det transcendente, ikke fordi hun er en jente, men fordi hun er @ida.

post-3240-133474538539_thumb.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.