Tur til fire 4000-meter i Atlasfjellene

[snilen]

Dag 1 28.april 2013:
Etter å ha reist hjemmefra med direktefly til Marrakesh og tatt en drosje opp til fjell-landsbyen Imlil(1700 moh) dagen før, var det på tide å komme seg på tur. Jeg hadde tatt inn for natten på et lite gjestehus litt oppe i lia og etter frokost var det på tide å begynne å bevege seg. Først et lite stykke på en luftig vei opp til en landsby til, og derfra videre på eselstier til den øverste bebyggelsen som består av noen få hus som stort sett livnærer seg på å selge mat og drikke til turister. Også et stykke etter denne byen er det noen utsalg, men de siste 4 km inn til fjellhytta på 3200 moh må man klare seg selv. Med andre ord ikke noe stort poeng i å bære seg skakk på mat og drikke innover. Ca 5 norske kroner for et stort glass med ferskpresset appelsinsaft ute i villmarken er til å leve med. Sekken min veide maks 5 kilo, mens andre folk drasset med seg digre sekker og mange valgte å sende bagasje med muldyr innover. Hva skal man med alle disse tingene innover her?

Ved 13-tiden var jeg oppe ved fjellhytta, det er faktisk 2 stykker. Jeg valgte den nederste og ettersom det var et raus med turister på vei bak meg, valgte jeg å sove på et separat rom, så for meg at sovesaler med 16 personer kunne bli lite søvn. Det var en nydelig dag, så jeg bestemte meg for å prøve meg på en topp. Afella på 4043 meter lå ikke så langt unna og skulle være tilgjengelig fra hytta. Det tok 2,5 timer å komme opp, men det var litt utrivelig bratt noen plasser, og jeg forsøkte meg på en annen vei ned. Snøen var myk og fin, og en dal så ut til å føre ned mot fjellhytta. Riktig artig var det å danse og skli nedover, og jeg fulgte ikke så nøye med på retningen. Plutselig var jeg nede på 3000 meter i feil dal. Jeg peilet ut retningen mot fjellhytta, men det var høye fjell i mellom. Etter litt traversering i ullent terreng fant jeg en godt opparbeidet sti som gikk i riktig retning. Denne bar opp til et pass på 3600 meter, og det var litt av et slit å komme seg opp etter alle motbakkene tidligere på dagen. Vel oppe i passet var solen gått ned og det begynte å mørkne. Jeg hadde god sti, Jebel Toubkal så jeg på andre siden av dalen og etter hvert så jeg lysene fra fjellhytta, så jeg var på rett vei igjen - endelig. Det ble et par timer i mørke med hodelykt ned den bratte stien som brakte meg ned i dalen en drøy kilometer nedenfor fjellhytta, og det siste stykket opp til hytta ble drøyt. Over 3000 høydemeter opp og 1500 høydemeter ned denne dagen. På hytta var de i ferd med å dekke på til frokost ved 22-tiden, men jeg fikk heldigvis lurt dem til å lage litt middag til meg. Dette var vel mest en historie om dårlig navigering jeg ikke er så stolt av, men det går helst godt.

 

Dag 2 29. april 2013:
Etter ekstreme aktiviteter dagen før, var kroppen litt slapp. Kom meg dog greit opp på Jebel Toubkal i strålende vær, men kaldt og vindfullt. Da jeg tok frem vannflasken på toppen ved 12-tiden i strålende sol var den full av isbiter. Marokko er ikke bare varmt. 3 timer opp, en halvtime på toppen med Bache-Gabrielsen, 1,5 timer ned, etter hvert på myk snø som man kunne skli litt på. De fleste startet grytidlig på denne turen, og jeg hadde toppen for meg selv hele tiden, med unntak av et par fugler og et lite jordekorn(trur eg). På vei ned møtte jeg bare en håndfull mennesker, blant annet noen nederlendere i tennis-sko, som mot alle odds kom seg opp og ned igjen før det mørknet. Sovnet i solen på terrassen, heldigvis med både solbriller og solkrem på, ellers hadde jeg nok ikke sett så pen ut etterpå. Ca 1000 høydemeter opp og ned denne dagen, nærmest hviledag i forhold til dagen før.

 

Dag 3 30. april 2013:
Nok en dag med skyfri himmel og turen gikk sydover opp i et fjellpass på 3750 meter. Herfra var det lett klyving et stykke opp mot toppen Ras Ouanoukrim(4083 m). En liten passasje med klyving mellom fortoppen og hovedtoppen bød ikke på noe problem. Fra Ras Ouanoukrim gikk turen ned i en liten sadel og opp på den høyeste toppen i dette fjellmassivet, Timzguida(4088 m), som ikke er like spennende, og ganske flat på toppen. Sjokolade og drikke på toppen, før det bar ned til fjellhytta på 3200 for en liten rast og pakking av retursekk. Lenger nede ble det en lang pause med mange glass ferskpresset appelsinsaft og en omelett før den siste etappen ned til Imlil. 1000 høydemeter opp og 2500 høydemeter ned denne tredje dagen. Tror beina skal hvile litt nå etter noen flotte dager i Atlasfjellene.

 

For de mer ekstreme er det mulig å gå Imlil-Jebel Toubkal t/r på en lang dag. De fleste bruker 2 dager, en dag opp til hytta, og andre dag opp til toppen og helt ned. Jeg syntes det var greit å bruke litt mer tid her oppe og plukke noen flere fjell, når jeg først hadde tatt turen så langt og gått så mange motbakker oppover dalen. Det er fritt å gå og telte i terrenget, med en del overnattingsplasser her og der. Ikke noe problem med å ta seg frem på egen hånd her.