Gå til innhold
  • Bli medlem

Innsamling av sprekkinformasjon


morten

Anbefalte innlegg

Denne sommeren er i ferd meg og kommer til å avdekke snøen på det aller meste av breene i Jotunheimen og trolig også andre fjellstrøk. Dette gir oss en real mulighet til å samle informasjon om hvilke brestrekninger som med forholdsvis stor grad av trygghet kan krysses, også når snøen ligger der.

Dette vil alltid måtte gjøres på eget ansvar, men til tross for at en del engstelige bremennesker vil rynke på nesa, føler jeg det er interessant og kan være nyttig.

Hvis noen gidder å gjøre observasjoner av breer som kan forenkle adkomsten til topper, suppler gjerne med bilder / kartillustrasjoner. Breer jeg kunne tenke meg å få logget sprekkområder på er:

Leirbreen / Smørstabbreen

Fanaråken

Berdalsbreen

Hellstugubreen

Memurubrean

Kvitskardsbreen

Vestre Styggehøbreen

Bedre logging av Veobreen

Grjotbrean

Blåbreen og alle høyereliggende breer rundt Surtningssu og Styggehøbremassivene (iflg. karte kan "brepassasjer" gjøre en del topper enklere tilgjengelig på samme tur)

Holåbreen

Dette er vel de mest aktuelle, en del av de andre har ingen hensikt fordi de uansett er for oppsprukne....

Jeg begynner:

Styggebreen ved Galdhøpiggen. Lite eller ingen sprekker på flata fra Vesle Galdhøpiggen mot opptaket for vanlig rute til Galdhøpiggen. Kun få små sprekker opp mot Galdhøpiggen.

Styggehøbreen, vestre del: Sprekkefri nedenfor bandet mellom Nordre Styggehøbrehesten og Store Veotind. Liten Bergschrund opp mot Nordre Veotind. Mulighet for mindre vasshull.

Veobreen: Store sprekkområder, men bretunga til venstre for inntegnet midtmorene på kartene er dekket av morenemateriale og sikrer en slak og enkel oppstigning. Tilsynelatende sprekkfritt innover mot Veobretinden. Et par sprekker helt inn mot Veobretinden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Fanaråkbreen har vel knapt sprekker å snakke om. No er det for den saks skuld veldig lite snø der (surprise, surprise), har høyrt rykte om krampongar/stegjernføre. Problemet på denne breen er vasshola som er langt meir ubereknelege enn sprekkene. Dette gjer det vanskeleg å seie kva som er trygg lei, men så lenge det er føre som idag går det jo fint.

Eit lite snapshot frå Smørstabbtind:

fanaraakbreen.jpg

Ørjan

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En genial idé :P Sprekkområdene dannes stort sett i knekkpunkter og ved brå retningsendringer, og disse flytter ikke på seg fra år til år. Dermed kan vi ferdes noenlunde trygt på breene... En viss risiko er det jo selvsagt, og brefolket vil sikkert steile når de leser dette 8)

Jeg vil legge til noen breer på lista di, Morten (navn fra Jotunheimen Vest):

Hurrbrean, for enkel retur etter traversen av Skagsnebb.

Heimre Illåbreen, for adkomst til toppene mellom Storgrovhøe og Skardstinden.

Bukkeholsbrean

Tverråbrean

Øvre deler av Svellnosbrean

Høgevaglbreen

Jeg kommer til å "logge" de jeg får oversikt over, og publisere bilder på nfo2000m.no.

Jeg gikk over vestre del av Holåbreen sommeren 2001. Denne hadde ingen synlige sprekker før jeg kom ned mot brefallet i 1750 meters høyde under Midtre Holåtind. Her gikk det greit å ta seg "i land" på høyde 1816.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fanaråken har noen mindre sprekker høyt oppe som jeg så godt fra Steindalsnosi.

Svellnosbreen er garantert ikke sprekkfri! Etter timer med labyrintgåing gjennom sprekker kom vi ikke opp på Svellnosbrehesten kun med to personer og tau i sekken. Jeg trodde det ville bli bedre ovenfor brefallet, men den breen har mange sprekker det meste av veien opp mot Svellnosbrehesten. Til slutt gav vi opp. Vi gikk minst 3 ganger så langt som luftlinje opp breen :)

Altså Svellnosbreen : Med ski når det ligger bra med snø, eller i taug !

Fra ryggen mellom Ymelstind og Tverråtindan kan det hende at man kan gå trygt over?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
  • 3 uker senere...

Skagastølsbreen har sprekker, flere enn jeg hadde forestilt meg faktisk... Nesten i hele bredden...Vi gikk en temmelig rett linje mot bandet.. Bortsett fre breglippene øverst var det en sort, dyp sprekk til venstre for oss og mange til høyre. Midt i løypa var det et dypt vannhull med snaue metern i diameter.. Er dette en DNT sti hvor kunnskap om breer ikke skal være nødvendig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...

Mange år siden jeg gikk der. Kunne ane sprekker, men så ikke grunn til bekymring den gang. Snøbruene virket veldig solide, mange hadde gått der før. Litt bregleppe, men grei å komme over.

Tydelig at siste somres avsmelting gjør at man bør revurdere en del brekryssinger somhar vært ansett som trygge uten tau!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Steinflybreen har blitt omtalt som helt trygg og sprekkfri. Men jeg fant flere sprekker i og langs den vanlige ruta mot Tjørnholstind. De var dekket av snø og noe under halvmeteren brede. Prøvde å grave vekk litt snø og under var det bare et svart høl. Hvor dypt det var vet jeg ikke. De var kanskje ikke så farlige, men de var nå der.

Man trenger forøvrig ikke passere denne breen på vei mot Tjørnholstind i det hele tatt. Tar maks fem minutter ekstra og omgå den.

Bjørn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 måneder senere...
Noen som har gått over den nesten flate, lille fliken av Visbreen som må krysses for å komme seg fra de sørvestre Urdadalstinder til Semelholstind?

Er det sprekker der?

Jeg krysset den breen uti september for noen år siden, og overgangen der var helt uten sprekker dengang. Se forøvrig en tidligere tråd hvor jeg la ut et litt dårlig bilde av breen over mot Semelholstind:

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=1575

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 måneder senere...

En annen bre det kunne vært interessant og fått mer informasjon om er Josten. Her går det jo bøttevis med folk hvert år. Diskusjon om hvorvidt breferdsel er risikabelt tas andre plasser på forumet, så jeg skal ikke dra det mer inn her.

Småttene er jo et kapittel for seg , og at en skal være forsiktig ned Suphellebreen, ned på Flatbreen, er forhåpentligvis også kjent. Men også midt i ruta er det en passasje en skal passe seg for. Senhøsten '96 stod jeg på Snønipa og så digre sprekker rett nord for Kvitekoll, der hvor normalruta (nordfra) knekker sørvest mot Ramnane. Jeg må innrømme at jeg selv aldri har brukt tau der, men ene gangen gikk iallefall første gruppa i følget vårt forbi der i tau, og vi andre fulgte etter i spora - heller ikke helt etter boka..

Nå er det flere år siden jeg har vært på Josten, men planlegger en ny tur om et par uker. Om noen har opplysninger om andre partier en skal være spesielt forsiktige med iår, så vil jeg gjerne høre om dem - og kanskje flere med meg. Planlegger å gå Brattebakkane, og ned i Fjærland. Etter hva jeg forstår har ikke raset ned mot Øygarden vanskeliggjort nedfarten nevneverdig? Bortsett fra at parkeringsplassen er borte.

En annen bre som står nevnt lenger oppe i loggen er Fannaråken, og at den omtrent ikke har sprekker. Sent på nittitallet gikk en turist i taulaget til føreren fra Fannaråken igjennom, midt i den vanlige ruta opp ryggen mot Fannaråksnosi. (Hun orket ikke ta det lange skrittet mellom strekene føreren hadde markert som utrygg sone...) Men den er vel en bre hvor det "som regel" går greit...

---------------------

Øystein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 måneder senere...

Har planer om ein hausttur til Lodalskåpa.

Nokon som har info om sprekkene mellom Veslekåpa og toppen, og forholda på platåbreen mellom varden over Brattebakkane og Ståleskardet? Det hadde vore fint då det kan ligge nysnø der når vi evt kjem forbi i beg av oktober.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på Brenibba idag, over Bohrsbreen er det for det meste blåis når man går mot kåpa, hvis det kommer snø er det nok greit å passe litt på så man ikke kommer for langt ut mot brefallet ned til kåpevannet. Hold litt inn på breen så er det ikke noe problem. Skal man på brenibba er det etterhvert en del snø, men så lenge man holder seg på midten unna brefallene er det ingen store problemer.

Mellom Veslekåpa og Kåpa er det nok dårlig med snøbroer igjen så man må nok omgå disse sprekkene i nedkant av Veslekåpa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Breene smelter, det er helt tydelig, og dette kan skape problemer, fordi det da tydeligvis dannes mere sprekker, og enkelte steder smelter det fram fjell som også kan være vanskelig å passere.

På Sunnmøre er breene veldig små, og samtidig ofte bratte.

Dette fører til at passasjer som før var helt greie nå er problematiske, fordi man må finne en vei gjennom, eventuelt prøve å gå rundt.

Og her med små breer så smelter det fram utrivelige grushauger og sva som kan gjøre det vanskelig å komme innpå og av.

For noen få år tilbake så var dette et 'arti' problem, nå, etter en dårlig vinter, har det enkelte steder blitt direkte trasig for fremkommeligheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.