Laaang tur fra Valdresflya til fjerntliggende tinder

[morten]

To dager etter turen til Slettmarkspiggen var jeg igjen klar for tur. Skjønt klar og klar, jeg følte meg ganske slapp og veldig lite pigg! (Kanskje slettmarksPIGGEN hadde påvirket min egen pigghet?)

Dette ble kanskje siste gangen en tur til nye 2000 meterstopper kunne innebære så lite kjøring. Jeg reiste opp til Valdresflya og litt på nordsiden og startet rolig innover mot Leirungsdalen. Været var nydelig og jeg koste meg. Hadde til og med kameraet med denne gangen.

Gåstavene var til stor hjelp ved kryssing av et par elver. Leirungsåi ble krysset mer eller mindre tørrskodd ved Tyskerplassen. Der har jeg mitt eget lille "hemmelige" krysningssted. Ved å gå i et slangeformet mønster rundt omkring på steiner, kommer man over elva ved liten eller normal vannføring uten å vade. Elva er 30-40 meter bred her. Turen over er kanskje 150-200 Så vidt meg bekjent, er dette eneste stedet å gå tørrskodd over før man kommer lenger opp mot Leirungsbreen.

Opp mot Tjørnholsoksla gikk det tregt med alt utenom pusten. En deilig rast ved elva fra S Tjørnholet ble lagt inn mens jeg med bekymring observerte skyene som trakk inn fra sydvest.

Den høyre eggen opp mot Tjørnholsoksla ble fulgt før jeg atter (f0r 4. gang) var på toppen av dette "dustefjellet" som sperrer veien, i og med at det er eneste opp / nedgang mellom Skarvflyløyfttinden og Tjørnholstinden for dem som skal til "tindene bakenfor".

En 2000 meter var unnagjort med lang anmarsj og 1000 meter oppstigning til sammen. Det kunne vært en tur i seg selv, men det var nå turen begynte. Ned på nordsiden av Oksla var det utrolig begagelig å gå og snart var jeg nede ved breresten innunder Søre Skarvflytind. Det var bare firn og blåis, men nokså flatt, så med gåstaver våget jeg meg over. Selvfølgelig bled det bratterre og glattere på andre siden, og jeg likte meg ikke.

På kartet deles breen i en søre og nørre del. Nå var det delvis blåis sammenhengende hele veien, men i alle fall der breen deles på kartet går en rygg oppover. Denne fulgte jeg bratt, men greit opp til Skarvflytindande og kom etterhvert opp på en mindre topp mellom Søre og Midtre. Søre har jeg vært på tidligere, så den droppet jeg. Midtre ser utilgjengelig ut fra sør, og jeg hadde ikke nok krefter til evt. å snu, så jeg begynte med en gang å skrå nedover siden mot Knutsholet. Hele området var nå så avsmeltet at det virket på langt nær så imponerende som det gjør når det ligger litt mer snø..

Et par hunder høydemetre under Midtre Skarvflytinden fulgte jeg grus og grashyller bort i siden. Stedvis meget smale hyller, men med gode tak og bare beskjedne stup (10-30 meter) på utsiden. Etter en stund dukket en renne opp som jeg bestemte meg for å forsøke og jeg kom opp på ryggen et sted mellom Midtre og Nordre.

Været var mer og mer truende og det var bare å få jobben gjort. Det var så mørkt at lysbildefilmen i kameraet gav lukkertider som en sliten fjellvandrer umulig kunne holde kameraet støtt på.

Etter at Nordre, Midtre og en topp i mellom som muligens har en p.f. på +10 m returnerte jeg samme vei, men valgte en litt annen og brattere vei opp til eggen mellom Midtre og Søre Skarvflytind. På en måte føles det tryggere å klyve opp fjellryggen mellom enn rennene ved siden av. De er jo tross alt "akebane" for løsgods når det først bestemmer seg for å komme ned. Løsgods var i midlertid et problem hele veien, og jeg måtte hele tiden kjenne godt på tak og fester for å forsikre meg om at jeg ikke ville ende opp i et baklengsstup med en steinblokk i fanget.

Tilbake mot Tjørnholsoksla betraktet jeg tre toppunkt på den sørlige utløperen fra Skarvflyløyfttinden. Tre spisse, tydelige toppunkt på en vill, og bratt egg. Sikker ganske vanskelige å bestige, men var ikke dette topper etter den mest omfattende definisjonen på 10 meters primærfaktor? Hadde Røyne utelatt dem med vilje da han laget sin liste på 300 topper? Hadde Røynde i det hele tatt utelatt mange topper for å ende opp på det runde tallet 300? I alle fall i Skarvflytindområdet var det gjort en dårlig jobb. 6-7 kandidater som ikke står på lista på 300 topper fant jeg.

Fra Tjørnholsoksla ble det en lang vei tilbake. Og kjedelig! Men små fjellinnbyggere gjorde det hele litt triveligere. Snøspurven hadde jevnlig sagt hei i høydene og på vei ned møtte jeg en rypemor med ungeflokken. Ikke snakk om å stikke av da nei. I steden virret den rundt beina minde de neste 200 meterne med vingene halvt utslåtte i sin tapre aksjon for å få meg bort fra ungene sine, noe den selvsagt lyktes med

Hjemme ved kjøkkenbordet kunne jeg logg omtrent 28 km og nesten 2000 vertikalmetre. Knærne mente kanskje at jeg var litt beskjeden da, men man skal jo ikke overdrive heller

 

[Kim]

Flott tur det der, Morten! Du gikk av samme vei som vi gikk i fjor, se bilder fra den turen:

http://home.no.net/kimtur/2000-metere/020823_skarvflytind/main.htm

De tre minitoppene øst/sørøst for Skarvflyløyfttinden er igrunn interessante. Jeg prøvde meg på den øverste i fjor. Der var det ingenting som tydet på at noe menneske hadde gått. Mosen var helt jomfruelig, blokkene lå helt løse og det ble bra spor bare av at jeg gikk der.

Kanskje vi skulle klatre opp der? Det går visstnok en klatreruta opp.

[Stian]

Leirungsåi ble krysset mer eller mindre tørrskodd ved Tyskerplassen. Der har jeg mitt eget lille "hemmelige" krysningssted. Ved å gå i et slangeformet mønster rundt omkring på steiner, kommer man over elva ved liten eller normal vannføring uten å vade. Elva er 30-40 meter bred her. Turen over er kanskje 150-200 Så vidt meg bekjent, er dette eneste stedet å gå tørrskodd over før man kommer lenger opp mot Leirungsbreen.

Hei

Du har ikke lyst til å avsløre flere detaljer om dette hemmelige vadestedet Morten? Jeg har vasset over denne elva flere ganger og det er like kaldt og vondt hver gang. Har lett etter steder å gå tørrskodd over flere ganger uten å lykkes.

Hilsen Stian

[morten]

Stian: Det er ikke noe hemmelig egentlig. Det er rett ut for Tyskerplassen egentlig, rett vest for Steindøla der Leirungsåe flyter stille et kort stykke. Kan tenke meg 100-200 meter vest for Steindøla. Slangemønsteret er mest i sydlige deler av elveløpet.

Det er også lettest å finne veien når man går fra syd. Det siste stykket mot nordbredden er strømmen striere. Man går via ei lita øy i elva. Ved sterk strøm er det vanskelig å få til, og man må uansett regne med å trå på steiner som ligger litt under vassflata. Stokk eller staver er til god hjelp.. Mister man ikke balansen så kommer man seg tørrskodd over med normale fjellstøvler..

Kim: Bare si i fra når du har lyst til å klatre den ryggen...

[paalv]

Leirungsåi ble krysset mer eller mindre tørrskodd ved Tyskerplassen. Der har jeg mitt eget lille "hemmelige" krysningssted. Ved å gå i et slangeformet mønster rundt omkring på steiner, kommer man over elva ved liten eller normal vannføring uten å vade. Elva er 30-40 meter bred her. Turen over er kanskje 150-200 Så vidt meg bekjent, er dette eneste stedet å gå tørrskodd over før man kommer lenger opp mot Leirungsbreen.

Morten, kan du røpe posisjonen på dette stedet?

[Terjehult]

Hei

Jeg gikk samme tur med 2 andre i sommer og med start på Valdresflya ble det en veldig laaang tur, og JA det er mulig å bestige Midtre uten å klatre, men ta med noen friends og langslynger "just in case".

Vi fulgte ryggen til den ble veldig bratt, så langs ei hylle litt nedover ( i vesteveggen) til et 2-3m dieder som også hadde en frittstående blokk på siden. Både diederet og trakta var mulige ruter, men kanskje bør man sikre her pga returen. Derfra gikk ei lita hylle opp til et nytt dieder, hvor man kanskje også bør sikre, hvis man vil. Nå er man rett under toppen, men den krever klatring. Så derfor krøp vi under en fjellknaus og ut på ei hylle som først gikk nedover (til vi omtrent var på høyde med utgangspunktet vårt) og så oppover til et punkt noe nord for selve toppen.

Jeg har bilder som beskriver ruta, send meg bare en mail.

Vedrørende Leirungsåi så har vi kommet over flere steder, men min erfaring ved HØY vannstand er å vasse over der sandbankene ligger, da slipper man å surre rundt. Vi kom forøvrig tørrskodd over ganske høyt opp, men brukte vel minst en halvtime ekstra på det.

Der elva er ganske trang med store steiner finnes det også mulige passeringspunkter, men ikke i sommer dessverre..

GOD TUR!