Gå til innhold
  • Bli medlem

Farlig å ligge i telt?


finnjpedersen

Anbefalte innlegg

Folk bør være varsom dersom en Jackalope står og tramper utenfor. Så fort du titter ut av teltet vil den være klar til å stange ut øya dine og spise de som apertiff, før den spiser resten av den blinde, fortapte kroppen din. Og dersom du ikke kommer ut, vil den bare stange igjennom teltduken og ta deg uansett. Eneste den ikke klarer å stange igjennom er Kerlon 1800. Med andre ord, så er du ikke trygg med telt lettere enn 3 kilo.

Lykke til alle sammen. Jeg håper så mange som mulig overlever denne sesongen.

Postet bilde

Sent from my iPhone using Tapatalk 2

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gitt mitt søvnmønster på tur (mye døsing og våkne glimt), så skal det ikke mye til før hjerne og virkelighet tar seg noen runder på dansegulvet. Når maren rir i teltet/hengekøya, er det neppe mindre skummelt enn i hjemmets lune, men plutselig farlige, rede.

 

Våknet i hengekøya en gang av at det stod et menneske rett utenfor duken. I stappmørke. I tett regn. Uten en lyd. Vedkommende oppførte seg svært likt en person som ikke var der. Hvilket jeg skjønte da jeg våknet skikkelig... og tok en runde med lommelykta.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gitt mitt søvnmønster på tur (mye døsing og våkne glimt), så skal det ikke mye til før hjerne og virkelighet tar seg noen runder på dansegulvet. Når maren rir i teltet/hengekøya, er det neppe mindre skummelt enn i hjemmets lune, men plutselig farlige, rede.

 

Våknet i hengekøya en gang av at det stod et menneske rett utenfor duken. I stappmørke. I tett regn. Uten en lyd. Vedkommende oppførte seg svært likt en person som ikke var der. Hvilket jeg skjønte da jeg våknet skikkelig... og tok en runde med lommelykta.

Nå vet ikke jeg hvordan du er "skrudd sammen", eller andre her. :) Men er du i naturen (her i fastlandsnorge) er det vel ikke noe som er farlig. Så lyder du hører, eller tror du hører, er lite å bry seg med. Det farligste er vel andre mennesker, samt bier, mygg, o.l. :) Så, hvorfor skremme seg selv?

 

Skulle jeg omkomme i naturen, er det mer sannsynlig at at jeg dør i forbindelse med et fall og slår hodet. Eller brekker noen bein og ikke kommer meg til hjelp. Men hva så, jeg er forbrett på slikt? Jeg er også forbrett på, at jeg bl.a. kan omkomme i en bilulykke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Våknet i hengekøya en gang av at det stod et menneske rett utenfor duken. I stappmørke. I tett regn. Uten en lyd. Vedkommende oppførte seg svært likt en person som ikke var der. Hvilket jeg skjønte da jeg våknet skikkelig... og tok en runde med lommelykta.

 

Åh, det var på fellesturen? Jeg liker å stirre lumsk på folk som sover.... muhahahaha! :D

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som har vært i militæret og sittet på post i skauen i mørket etter litt for mange våkne døgn, vet at man ser og hører det mest utrolige. Og en ting er sikkert, fienden er i samtlige busker foran deg.

Blir fort til at man jager spøkelser, spøkelser man finner på helt av seg selv.

Jeg vet ikke, men kan det være en helt enkel forsvarsmekanisme at hodet leker med en på den måten?

En slags mental forberedelse på et mulig scenario? Det må jo være tett knyttet til drømmer som nevnt tidligere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan skje endel ting dersom overgangen mellom søvn og våken kommer litt ut av lage.

 

"Stiv av skrekk lå jeg i sengen og så den gamle konen komme nærmere."

 

Ganske mange spøkelseshistorier har noe sånt som kjerne. Lammelse fordi deler av kroppen/hjernen sover ennå, drømmer/hallusinasjoner  av samme grunn, men bevisstheten er våken nok til å registrere hva som skjer. Har hatt noen sånne selv (særlig i yngre år), og kan ikke si annet enn at @Tiur3 ikke har gått glipp av noe.

 

Folk med litt mer aktiv fantasi enn jeg, kan "se" og "oppleve" (altså drømme i en slags våken tilstand), adskillig mer enn bare en følelse av at noe ondt er i samme rom, rett ved sengen, klar hvis du leer på så mye som et øyelokk...

Er du heldig sovner du i lyngen og har et heftig møte med huldra, mindre heldige i moderne kultur bortføres av små, grå vesener.

 

For soldaten som halvsover på post er det nok en kombinasjon av vår vanligvis hyperaktive mønstergjenkjennelse (hvorav venn/fiende no 1: andre mennesker, har topp prioritet), med mer slingring mellom sovende og våken etterhvert som øvelsen skrider frem.

@tronn høres edruelig ut i forhold til endel andre historier fra omtrent samme miljø. Utmattelse og mangel på søvn - skikkelig tripp, esse, bare så innmari lang.

 

 

 

Nei, det var ikke fellesturen - det var første turen med hengekøye; aldri mer :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet ikke jeg hvordan du er "skrudd sammen", eller andre her. :) Men er du i naturen (her i fastlandsnorge) er det vel ikke noe som er farlig. Så lyder du hører, eller tror du hører, er lite å bry seg med. Det farligste er vel andre mennesker, samt bier, mygg, o.l. :) Så, hvorfor skremme seg selv?

 

Skulle jeg omkomme i naturen, er det mer sannsynlig at at jeg dør i forbindelse med et fall og slår hodet. Eller brekker noen bein og ikke kommer meg til hjelp. Men hva så, jeg er forbrett på slikt? Jeg er også forbrett på, at jeg bl.a. kan omkomme i en bilulykke!

Jeg er glad jeg heller skremmer livskiten ut av meg selv noen ganger framfor å være fullstendig blottet for fantasi :) Og forresten...andre mennesker kan faktisk være dødsfarlig :P

 

Er du virkelig forberedt på å slå hue og omkomme i naturen? Spenstig... Men hvorfor forberede seg på å dø? Da er det jo uansett for sent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er glad jeg heller skremmer livskiten ut av meg selv noen ganger framfor å være fullstendig blottet for fantasi :) Og forresten...andre mennesker kan faktisk være dødsfarlig :P

 

Er du virkelig forberedt på å slå hue og omkomme i naturen? Spenstig... Men hvorfor forberede seg på å dø? Da er det jo uansett for sent.

Jeg forbereder meg, ikke på å dø! Jeg har heller ikke bestillt kiste og gravplass. :) Jeg burde ha skrevet Testamente for mange år siden, men har ikke gjort det. (Og det er noe alle voksne burde gjøre, uansett alder) Men jeg er mentalt forberett på at "ting" kan skje også ulykke. Det er litt forskjell på, å forbrerde seg på å dø og være klar over at det kan skje. 

 

Jeg er ganske jordnær og realistisk, dermed har jeg fantasi til å forebygge skader og uhell. Uhell kan likevel skje, da en aldri blir 100% sikker, eller sikkret. Men fantasi til å "drømme" om urealistiske farer, eller fantasi til å farliggjøre norske dyr har jeg ikke! Til det er jeg både for realistisk og erfaren med dyr/individer i naturen og gennerelt naturen.

 

Ja som jeg nevnte, mennesker er kanskje den størrste faren i naturen, spesielt de hysteriske. En vet aldri hva de kan finne på. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det mest farlig vi har vært utfor i sommer var heftig vind og en lavvo som skulle vært bardunert bedre. Problemet var at vi ikke slapp ned alle bardunfestene( kun 2 av 3 rekker) da vi sent en kveld satte opp lavvo i temmelig heftig vind. Stanga på lavvoen vibrerte og det urte i stoffet på duken pga vinden. Muffen og jeg lå våkne halve natta og spekulerte på hvordan vi skulle nå opp til de øverste bardunfestene. På morgenen fikk vi det til ved å fiske tak i de med en pinne og fikk bardunert og lagt steiner på de pluggene også. Og vi fikk en natt med mere søvn til tross for like heftig vind. Det blåste så heftig at det ikke fantes en båt på Sølensjøen på 2 døgn. Det var meldt 5 sekundmeter, men det var nok en god del mere, jeg holdt på å blåse over ende da jeg var ut en tur på natta.

 

Men noe farligere enn faren for å stå uten lavvo den neste uka( jeg og ungene var sluppet av ved Fiskevollen med kano, mat og lavvo for 2 uker og mannen tok bilen hjem) har vi ikke opplevd, med mindre man regner med da vi var yngre og naboens katter hoppet opp på teltet vårt til stadighet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ligget i telt på Svalbard, alene, med en 357 Smith & Wesson innen rekkevidde. DA var skumle lyder på utsiden ikke så moro, gitt. Men her på fastlandet føler jeg meg helt trygg. Jeg stoler ikke på at ulven er helt ufarlig, men jeg velger ikke bort turer i naturen av den grunn. Håper bare at det ikke blir hunden min og jeg som en gang i framtiden beviser at ulven er et rovdyr som i gitte situasjoner gjerne smaker på menneskekjøtt med en snev av bacon og bønner.. ;)

Ulven er nok farligere for hunden din enn for deg, selv om det stadig meldes om tilfeller av at ulv har angrepet mennesker blant annet i Nordamerika. 

http://tucsoncitizen.com/wryheat/2013/05/09/wolf-attacks-on-humans-in-north-america/

I Norge er nok dette heller skjeldnere siden vi ikke har så mye ulv her som de har "ower there".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ulven er nok farligere for hunden din enn for deg, selv om det stadig meldes om tilfeller av at ulv har angrepet mennesker blant annet i Nordamerika. 

http://tucsoncitizen.com/wryheat/2013/05/09/wolf-attacks-on-humans-in-north-america/

I Norge er nok dette heller skjeldnere siden vi ikke har så mye ulv her som de har "ower there".

Men med løs hund, i område med moskus, kan det bli farlig. Kommer hunden for nær moskusen, angriper moskussen. Hunden løper til eier og eier kan også bli alvorlig skadet. Så når jeg er på fuglejakt i de områdene, har jeg også slugs til hagla.

 

Uten løs hund, er det ingen fare i norsk natur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter som ukene gikk i sommer begynte jeg henge opp turbuksa utenfor teltet om natta. Lukta burde skremme rovdyr var tanken, både firbeinte og tobeinte (les: kvinnfolk). Etter hvert kom jeg på at jeg hadde sølt en anseelig mengde suppe på buksa. Da ville den kanskje virke mot sin hensikt slo det meg og jeg pakket den heller ned i en vanntett pakkpose nattestid.

 

Har fått vaska buksa nå da....

 

;)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men med løs hund, i område med moskus, kan det bli farlig. Kommer hunden for nær moskusen, angriper moskussen. Hunden løper til eier og eier kan også bli alvorlig skadet. Så når jeg er på fuglejakt i de områdene, har jeg også slugs til hagla.

 

Uten løs hund, er det ingen fare i norsk natur.

Var på en liten helgetur  til Talgje utenfor Stavanger med en flokk ungdommer for noen uker siden, og der fikk vi besøk av en arkeolog som tok oss en runde på øya og fortalte om hva som hadde forgått her i vikingetiden. Han hadde med seg en halvstor valp av rasen Islandshund.

Et sted gikk det noen ungdyr og beitet og de reagerte ikke på oss turister før de fikk øye på hunden. Vi ble ganske raskt omringet av en bøling hoppende og snøftende kuer, og arkeologen måtte løfte opp hunden sin og komme seg i sikkerhet, menns jeg, som har noen års erfaring med gardsarbeid, begynte å dytte og jage på dyra. 

Fremmede hunder kan lett få store problemer hvis de kommer inn på områder med storfe.

Det fikk en tysk offiser bittert erfare en gang under krigen like ved der jeg vokste opp. 

Det var stor aktivitet med bygging av bunkere og pansersperringer på et jorde hvor det beitet en stor flokk kuer. Arbeidet hadde pågått lenge og kuer og arbeidsfolk hadde ingen problemer med hverandre.

Så kom det en dag en tysk offiser med fin svart uniform og en stor Sjeferhund for å inspisere arbeidene. Han hadde ikke gått mer enn ca. 50 meter inn over jordet før kuene begynte å omringe ham. Det nyttet ikke hvor mye han enn ropte og skrek og til slutt trakk han opp pistolen sin og begynte å skyte i luften.

Enden på visa ble at han måtte slippe hunden og berge seg selv og da kuene endelig roet seg lå hunden trampet ihjel på bakken.

 

Så det er ikke bare ville dyr som kan være en trussel når man har hund.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter som ukene gikk i sommer begynte jeg henge opp turbuksa utenfor teltet om natta. Lukta burde skremme rovdyr var tanken, både firbeinte og tobeinte (les: kvinnfolk). Etter hvert kom jeg på at jeg hadde sølt en anseelig mengde suppe på buksa. Da ville den kanskje virke mot sin hensikt slo det meg og jeg pakket den heller ned i en vanntett pakkpose nattestid.

 

Har fått vaska buksa nå da....

 

;)

Nå er ikke akkurat bikkja mi et rovdyr, men tror de gjerne tiltrekkes av endel like lukter. Buksa blir mer og mer interessant etterhvert som lukta blir mer og mer intens. Vondt lukter godt i en dyrenese :P Når det kommer til til tobeinte vil nok bukselufting fungere utmerket for å holde de unna. Enda mer effektivt er nok muligens et par sokker eller en boxer. Om de da ikke har vært på tur selv i noen dager, da blir luktesansen kraftig redusert, og de svarer kanskje med å løfte litt på armene for å slippe ut rovdyrlukta som etterhvert produseres i svette armhuler :P

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå trodde jeg heller det var "brunst" som produseres i svette armhuler og lignende plasser når man har trampet rundt i fjellet alene litt for lenge.

På 16- og 1700 tallet trodde folk at det var skadelig å vaske seg. De sydde derfor inn diverse krydder og urter i klærne for å dempe ubehagelig lukt.

En del menn mente også at kvinner ble spesielt opphisset av den lukten som menn etter hvert fikk mellom beina når de ikke vasket seg og de prøvde derfor etter beste evne å overføre denne lukten til de stedene man i dag bruker parfyme. :mrgreen:

 

Jeg får si som min gamle tante pleide å si når noen snakket om gamle dager:

"Er det rart at de er døde?"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på en liten helgetur  til Talgje utenfor Stavanger med en flokk ungdommer for noen uker siden, og der fikk vi besøk av en arkeolog som tok oss en runde på øya og fortalte om hva som hadde forgått her i vikingetiden. Han hadde med seg en halvstor valp av rasen Islandshund.

Et sted gikk det noen ungdyr og beitet og de reagerte ikke på oss turister før de fikk øye på hunden. Vi ble ganske raskt omringet av en bøling hoppende og snøftende kuer, og arkeologen måtte løfte opp hunden sin og komme seg i sikkerhet, menns jeg, som har noen års erfaring med gardsarbeid, begynte å dytte og jage på dyra. 

 

Så det er ikke bare ville dyr som kan være en trussel når man har hund.

Fin historie, for de som kan lite om dyr i Norge. Nå siktet jeg til ville dyr da og hva som kunne være fare for mennesker. At kreatur og hunder er fiender, burde vel alle vite!

 

Men når du nevner kuer, så har jeg sett de jage mennesker også. Er du redd for dyr som kuer (kreatur), bør du holde deg på god avstand. De "leser deg", på samme måte som hunder og ser de at du er nervøs, er det ikke uvanlig at de kommer løpende. Tror personlig, at de gjør det på "fae...", da jeg har sett dette en par ganger selv og hørt om mange flere opp i mellom årene. Men det er vel få som har blitt stanget og treampet på av kuer/kviger. (Stuter/stutekalver kan være noe annet). Kanskje spessielt, når de går på et inngjerdet jorde/eng. Men de kommer ikke luskende (eller stormende) in i teltet da, etter at en har lagt seg. :)

 

Er en på tur med hund og ikke er redd kuer/kviger, er det normalt ikke så vanskelig å jage dem bort, ved å gå mot dem (uten hund) og veive med armene. Men jeg husker et par episoder i Hallingdal, da jeg var på jakt med en kompis. Han var en stor kar og hadde to hunder, det samme hadde jeg. Men det viste seg, at han var utrygg på kreatur og når vi uforvarende kom på en flokk kviger, kom de løpende. Kammeraten hastet avgårde med hundene sine og jeg ba han stoppe. Kommanderte sitt på mine hunder og gikk i mot kvigene. Jeg møtte kvigene ca 50 meter fra mine hunder og veivet med armene. Et par av dem var så hissige, at de kom helt inne til meg, resten av dem trekk seg gravis, ettersom jeg kom nærmere. Alle unntatt to, avbrøt (stoppet og trakk seg) da jeg brølte (etterlignet en okse) til dem. Da vi møttes hadde de to siste stoppet, men jeg gikk på for å jage dem unna. Det ente med at jeg måtte bruke lærreima (kobblet) og slo til dem over snuta. Da ga de seg og løp vekk, jeg forfulgte dem et lite stykke. Når jeg går med hund prøver jeg å holde avstand til kuer, da er det ikke noe problem. Men kommer en for tett på (100-150m),kan de komme. Men det er normalt ikke så vanskelig å jage dem heller, så historien min var litt spessiell. Det var derfor jeg nevnte den. Har tanker om hvorfor, men det blir forlangt å skrive om. Men ikke bind hunden, da vil den ha mulighet for å holde seg unna, hvis noen kuer skulle komme forbi deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter som ukene gikk i sommer begynte jeg henge opp turbuksa utenfor teltet om natta. Lukta burde skremme rovdyr var tanken, både firbeinte og tobeinte (les: kvinnfolk). Etter hvert kom jeg på at jeg hadde sølt en anseelig mengde suppe på buksa. Da ville den kanskje virke mot sin hensikt slo det meg og jeg pakket den heller ned i en vanntett pakkpose nattestid.

 

Har fått vaska buksa nå da....

 

;)

He.... he....

 

Men hvis det hadde vært farlige rovdyr her, ville du gjort deg selv en bjørnetjeneste, ved å spre menneskelukt mest mulig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tiur 3.

Stuter / okser er vanligvis ikke noe stort problem. Jeg mener å ha hørt at det ikke er lov å ha okser eldre enn 12 måneder gående ute i områder hvor almenheten har adgang.

Jeg hadde en gang en slik okse gående på et jorde som grenset til hagen min. Den gikk med en flokk kviger og hensikten med dette var at kvigene skule bli drektige.

På grunn av dette ble denne oksen etter hvert i meget slett lune og gjorde hva den kunne for å passe på kvigene sine.

Dem rensket ganske effektivt området for einerbusker som den brukte til å vise hvor sinna den var. 

En nabo av meg stod og vasket bilen og oksen stod på andre siden av gjæret og brølte og rotet i jorda. Han hadde små barn som ikke fikk sove og gikk derfor over gjæret for å jage dyret vekk.

Resultatet ble tre brukne ribbein.  

Bonden ble informert og gikk ut for å sjekke dyret. Han ble stanget gjennom et strømgjære og et ganske solid nettinggjære.

 

Oksen ble gående på jordet og hver gang jeg var ute i hagen og jobbet kom den og fortalte meg hvem som var sjefen.

Jeg begynte da å gå bort til gjæret og snakke med den, og før sommeren var over så kom den jevnlig til gjæret mitt, når jeg var ute i hagen, for å bli klødd. Vi ble ganske gode venner, men jeg holdt meg på min side av gjæret og han var på sin side.

 

Det kan være ganske mye godt naboskap i et lite, eller kanskje et solid, gjære. 

 

Nå er denne oksen blitt biff for lenge siden, men et artig sommerminne ble det likevel. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Jeg mener å ha hørt at det ikke er lov å ha okser eldre enn 12 måneder gående ute i områder hvor almenheten har adgang."

 

Hur snabbt växer en oxe då? Jag brukar passera ett område nu och då i skogen där någon bonde släpper ut oxar på sommaren. En del är stora som en kiosk, säkert 5-600 kilo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Johan, er du sikker på at oksene ikke er kastrater? Ukastrerte okser går sjelden bra sammen. De aller fleste okser er jo kastrerte, for det er ingen grunn til å beholde ballene og lage jobb for seg selv, og mere usmak på kjøttet.

De oksene du har sett er nok kastrert kjøttfe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikker på at det er okser han slipper. Sjelden man har mer enn en okse, de krangler fort. Dessuten har man som regel okse i egen innhegning.

En del som ikke er vant til kuer kan tro kviger er hannkjønn. Siden de ikke har hatt kalv enda så har de heller ikke utviklet jur som det det man vanligvis forbinder med kuer.

 

Har selv slitt litt med kuer og bikkja. En periode de kom gående forbi et vann jeg fisket. Hvis de fikk se bikkja så ble de stående og kom sakte men sikkert mot oss. Måtte finne frem en kjepp å jage de flere ganger før de endelig gikk videre.

 

Men kuer kan angripe og men da som regel hvis de har kalv. Ble stanget i bakken en gang når jeg var barn og gikk for nærme kuer på jordet rundt hytta. Akkurat den kua begynte angripe alt og alle etterhvert og ble Gilde sin "eiendom" tidligere enn tenkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Johan, er du sikker på at oksene ikke er kastrater? Ukastrerte okser går sjelden bra sammen. De aller fleste okser er jo kastrerte, for det er ingen grunn til å beholde ballene og lage jobb for seg selv, og mere usmak på kjøttet.

De oksene du har sett er nok kastrert kjøttfe.

Det er ikke vanlig å kastrere oksekalver lenger siden bøndene ikke får noen kompensasjon i form av høyere kjøttpris etc. Dette blir da bare en ekstra utgift som bonden ikke ønsker å ta.

http://www.nofima.no/nyhet/2010/01/kastrerte-okser-gir-mer-og-morere-biff

Oksene slaktes som regel når de har nådd en akseptabel vekt, og dette skjer ofte før de er fullvoksne. Dette styres av vektøkning i forhold til fórmengde.

Kun dyr som skal brukes i avl får bli så store og gamle at det kan bli et problem, og da holdes de stort sett inne.

Det er riktig at mange mennesker i dag har så liten kontakt med husdyr at når de ser et storfe med horn og uten jur så tror de at det er en okse, men det skal jo litt mer til enn dette for å være et hanndyr. Okser har f.eks. alltid en ganske godt synlig sak midt under magen i tillegg til det som henger mellom bakbeina. De har også ofte en litt kraftigere og rettere kroppsbygning, kraftigere nakke og en litt bredere hodeform. 

Storfe er også, så vit meg bekjent, det eneste dyret som skifter kjønn etter at de er døde ved at de kommer inn på slakteriet som ku og selges ut som okse. ;-)

 

Grisunger blir kastrert siden svinekjøttet fra kjønnsmodne råner nesten blir uspiselig.

I dag kastreres stort sett griser av veterinær, men før gjorde bonden dette selv og da kunne det hende at det av og til ble igjen en testikkel som av en eller annen grunn ikke ble fjernet. Fikk du en kotelett fra en slik gris så luktet det stramt av grisefjøs når den havnet i stekepanna.

 

Men nå er vi snart langt inne i landbrukspolitikken og det var vel ikke akurat meningen.

 

Her er en liten familie av rasen Hereford, med far, mor og barn.

post-4220-0-62162900-1375433781_thumb.jp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Johan, er du sikker på at oksene ikke er kastrater? Ukastrerte okser går sjelden bra sammen. De aller fleste okser er jo kastrerte, for det er ingen grunn til å beholde ballene og lage jobb for seg selv, og mere usmak på kjøttet.

De oksene du har sett er nok kastrert kjøttfe.

 

Inte en aning. Jag har inte tittat så noga. Mycket möjligt att det är så.

Jag vill i alla fall inte ha in dom i tältet. Fastar en tältlina i benet på en av dom så märker dom det troligen knappast utan går bara vidare som om inget har hänt. Med tältet + det som är inuti släpandes efter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.