Gå til innhold
  • Bli medlem

Trollheimens siste jerv felt


Anbefalte innlegg

http://www.adressa.n...icle3189882.ece

En jervtispe og to valper felt i Oppdal

Statens naturoppsyn mener dette er de siste jervene i Trollheimen.

Ei jervtispe og to valper ble onsdag avlivet i et område mellom Gjevillvassdalen og Storlidalen i Oppdal.

- Hele Trollheimen er et prioritert beiteområde. Når det ble påvist jervyngling der, så måtte de felles, sier Lars Olav Lund i Statens naturoppsyn (SNO) adressa.no.

Jervtispa var 8, 8 kilo, og virket å være et ungt dyr siden den ikke hadde slitasje på tenner eller klør. Begge valpene var tispevalper på henholdsvis 2, 8 kilo og 3 kilo.

Fant spor i snøen

Det var skiløpere som fant jervsporene i snøen og varslet Direktoratet for naturforvaltning. Lund og flere andre fra SNO dro deretter inn i området Storhornet og Okla i Oppdal og fant de tre jervene.

- Jerven er i stadig bevegelse og har ikke et fast tilholdssted på denne tiden av året. Derfor hjalp det oss at det fortsatt var snøforhold på fjellet slik at vi kunne følge sporene. Vi fant de tre jervene i et dagreir, sier Lund.

De siste jervene

SNO har ikke grunn til å tro at det er flere jervynglinger i Trollheimen.

- Hannjerven som kan være opphavet til de to valpene ble trolig felt underlisensjakta i vinter. Vi har ingen mistanke om at det er mer yngling i området, sier Lund.

De tre felte jervene ble fraktet til NINA for nærmere undersøkelser. Der vil det bli tatt DNA-prøver som vil vise om den jerven som ble tatt i vinter faktisk er opphavet til de to valpene.

Tragisk sak egentlig - hva mener dere? Jeg er ikke kjent med rovdyrproblematikken i Trollheimen, men Trollheimen er stor - og det burde være plass til jerven også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Dette er en vanskelig sak som jeg forsøker å se fra begge sider. Jeg føler jeg har såpass kjennskap til både rovviltforvaltningen og beitenæringa at jeg har sett det våre politikere ikke har sett:

Beitedyr og rovvilt går ikke sammen.

Som følge av dette må vi operere med beiteområder og rovviltområder. Uttakene fra Trollheimen er en følge av at Trollheimen skal være prioritert beiteområde. Her kan man ha et forholdsvis høyt antall beitedyr, mens man på andre områder i nærheten har få/ingen beitedyr og lar rovviltet dominere. Eksempelvis Dovrefjell-Sunndalsfjella Nasjonalpark et steinkast lengre sør og ulvesonen øst for Glomma.

Dette høres brutalt ut, men er jo egentlig samme metode mye av arealforvaltningen foregår etter i dag. Vi lærer at vi ikke kan ha vindkraftverk i områder med ørn, at vi ikke kan ha oppdrettsmærer i nærheten av lakseførende vassdrag og at beitedyr og rovvilt må få ha forskjellige områder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

de tre siste? nja-stemmer ikke helt med det jeg hører fra folk som feres i området.

Ellers enig med Krokann; det må en omlegging til i tankemåten.

Eks er det latterlig å drive med utmarksbeite i områder hvor det er ulv; en nokså enkel løsning på problemet er å flytte den kjøttproduskjonen ut til kysten og drive annen kjøttproduskjon i ulvområder (som ikke krver utmarksbeite). Vinn-Vinn; reduserte ulvetap og sauen ordner opp langs en kyst som er i ferd med å gro ned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jerven i Norge er på "rødlista" og er karakterisert som en sterkt truet art med lav reproduksjon, og da skulle vel alle være enige om at den burde beskyttes.

Den norske jervebestanden representerer mellom 25 og 50% av den europeiske jervebestanden og er beregnet til ca. 400 dyr. I hele Norden er det i dag ca. 1000 dyr.

Like vel ble det i Norge våren 2012 felt 73 jerv i en jakt som bare er forbeholdt rene skadedyr. 39 jerv er drept i hiet og av disse er 29 unger.

I 2011 var det registrert 58 ynglinger, noe som er i overkant av hva som ble bestemt i rovdyrforliket i 2011. Da ble det bestemt at det skulle tillates 39 ynglinger.

Det jaktes med helikopter, og jegerne bedøver jervetisper, setter på dem radiosendere for siden å følge dem inn i hiene.

Aldri før er så mange jerv drept ved hjelp av denne typen jakt.

Når en saueeier skyter løshunder som river i hjel sau og lam så blir det stort oppslag på dagsrevyen, men uttak av såkalte ville skadedyr, enten det nå er jerv, ulv eller bjørn skjer i all stillhet. (Kanskje lurt at folk flest ikke vet hva som foregår.)

I 2011 ble det utbetalt erstatning for 10476 sau og 6262 tamrein som var tatt av jerv.

Dette høres kanskje mye ut, men det er faktisk mindre enn et dyr pr. uke for hver av de 400 jervene i Norge.

Selv mener jeg at Norge har råd til å opprettholde en såkalt bærekraftig rovdyrbestand. Produksjon av beitedyr som står på jervens matseddel må enten flyttes til områder som er bedre egnet eller så får vi bare innse at det koster å ha rovdyr, eller bønder eller hva vi nå skal kalle det.

Kulturlandskapet i kystområdene er i ferd med å gro igjen, og hvis det har verdi å bevare dette så skulle det vel her være en fin anledning til både å drive lønnsom sauedrift samtidig som kulturlandskapet bevares.

Kjøttproduksjonen i Norge er i dag preget av større og større enheter på mindre og mindre areal. Kystlyngheiene som en gang strakte seg fra Nederland og langt nordover langs norskekysten er i ferd med å forsvinne på grunn av gjengroing og endrede driftsformer i landbruket. Kanskje også dette landskapet kunne bli bevart med litt endrede driftsformer i disse områdene. (Og så kunne det kanskje bli lønnsomt å produsere honning igjen i disse områdene.)

I disse fotballtider:

Jeg heier på rovdyrene, men så er jeg ikke småbruker med en liten saueflokk et sted inn mot svenskegrensa heller.

Jeg er oppvokst i et av Norges mest produktive jordbruksområder og ser hver dag hva landbruket kan være i stand til å produsere hvis bare forholdene blir lagt til rette.

Men jeg ser også at en stadig økende del småbruk og fjellgårder blir lagt ned på grunn av manglende lønnsomhet.

Jeg er overbevist om at mange nedlagte småbruk f.eks. i kyststrøka på sør- eller vestlandet ville kunne være mer lønnsomme en en tilsvarende liten plass i et rovdyrområde østpå, både for eieren og for norske myndigheter.

Da jeg vokste opp sa man ikke at en bonde luktet fjøs på dansefesten en lørdagskveld, nei det var lukten av penger som hang igjen i skjorta hans..

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jaktes med helikopter, og jegerne bedøver jervetisper, setter på dem radiosendere for siden å følge dem inn i hiene.

Aldri før er så mange jerv drept ved hjelp av denne typen jakt.

Greit å få med at dette ikke er jakt eller gjøres av jegere men av ansatte i Statens Naturoppsyn etter lovlig fattede vedtak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og da er det liksom helt greit så lenge det er "lovlig fatta vedtak"?

Utbyggingen av Altavassdraget skjedde også etter lovlig fatta vedtak, men likevel innrømmet selveste Gro Harlem Brundtland på slutten av sin politiske karriere at denne utbyggingen ikke var nødvendig og ikke skulle ha vert gjort.

"Monstermastene" i Hardanger bygges nå i henhold til lovlig fatta vedtak, selv om mange av påstandene og argumentene for disse mastene, presentert av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen, var blank løgn.

Man kan ikke vedta hva som er rett og galt eller hva som er sant eller ikke sant. Norges befolkning er heldig vis ikke en stor saueflokk som følger lederen i ett og alt. Det finnes heldig vis fremdeles noen som ikke svelger alt rått som kommer fra "Løvebakken".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor snakker alle om dyr? Jeg kan ikke se at det er mangel på dyr, men mangel på naturlig livsgrunnlag som er det store problemet. En dyrebestand kan ta seg opp ganske raskt. Men i dag ødelegges dyrenes naturlige miljø i stort omfang og vil kanskje aldri kunne bli gjennopprettet.

Et rovdyr er en del av et stort økosystem som krever store urørte arialer for å kunne bestå på en naturlig måte. Man burde i stedet fokusere på omfattende jakt på råvdyrenes byttedyr, på den enorme vei, annlegg og hyttebyggingen, på at enorme skogsarealer bokstavelig talt gjøres om til "plantasjer", på stadig mer omfattende turristnæring i urørt natur osv osv osv osv osv...

Stort sett er det bare svært næringsfattige områder som er fredet i Norge. Og siden utbygging og rovdrift på naturen preger det meste av utmarken fylles de små gjennværende flekkene opp av store mengder "monsenturrister".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes som flere her inne at det bare er trist at jerv felles. Vi burde være stolte av våre rovdyr, og det er provoserende at en gjennomsubsidiert sauenæring skal bestemme rovdyrpolitikken her til lands. Dessuten er jo det norske saueholdet under enhver kritikk og er det klart største dyreplageriet i Norge. Mellom 7 og 10% av alle sauene som slippes på beite får en voldsom død - dvs. 100 000 sauer. Langt de fleste går seg fast, ramler ut for skrenter, blir kjørt i hjel osv. Kun en mindre del blir tatt av rovdyr.

Det er bøndene som må være ansvarlig for dette, da de med vitende vilje slipper sauene ut i farlige omgivelser.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes som flere at det bare er trist at jerv felles. Vi burde være stolt av våre rovdyr, og det er provoserende at en gjennomsubsidiert sauenæring skal bestemme rovdyrpolitikken her til lands. Dessuten er jo det norske saueholdet under eenhver kritikk og må er klart det største dyreplageriet i Norge. Mellom7 og 10% av alle sauene som slippes på beite får en voldsom død. Langt de fleste går seg fast, ramler ut for skrenter, blir kjørt i hjel osv. Kun en mindre del blir tatt av rovdyr.

Det er bonden som må være ansvarlig for dette, da de med vitende vilje slipper sauene ut i farlige omgivelser.

På mine kanter av landet, er tapet og lidelsene til sauene mindre i heia enn på heimabeitet. Det er også mindre totaltap en det du oppgir.

Når sauebøndene finner en revet sau i heia i mitt område, så blir det oftests skyldt på hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norsk utmark som vi kjenner den idag er blitt til pga menneskets bruk, spesiellt beiting og skogsdrift, "urørt natur" er romantisk tullprat og finnes omtrent ikke i europa.

Å benekte eksistensen av uberørt natur, er vanlig blant dem som ønsker ytterligere irreversible inngrep i norsk natur. I forvaltnings-sjargong og annen strukturell tåkeprat, hevder man at uberørt/urørt natur ikke finnes, for å legitimere ytterligere naturødeleggelser. Saken er den, at naturen legger seg selv ila noen hundre år, eller mindre, dersom det ikke har vert gjort store maskinelle inngrep. Dessverre er det store maskinelle inngrep og ødeleggelser som er regelen når samfunnsøkonomiske nyttebetraktninger gjøres, eller penger skal tjenes. I verdens rikeste land.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så om vi avsluttet all bruk av norsk utmark ville vi om 200år være tilbake til start? Rørosvidda skogkledd, hele kysten fra Stavanger til Hitra dekket av stor furuskog fra fjæra til ca800moh og Sørlandet dekket av eikeskog?

Det kan gjerne ta 600 år før naturen finner den samme balansen som før. I mange tilfeller aldri.

Det finnes norgeskart som viser hvordan urørte naturområder i Norge avtar år for år.

Det å påstå at det ikke har eksistert urørt natur i norge er så utrolig at det ikke kan tas seriøst. Det er som nevnt slik grunneiere sier for å motvirke dårlig samvittighet. Bare i min korte levetid har jeg sett hvordan slike områder har blitt rasert i stort omfang av grunneiere som har fått alt for frie hender. Og jeg har ikke tall på hvor mange mil med vei jeg har sett som har blitt anlagt inn i forholdsvis urørte naurområder bare for å ende opp ved grunneierens hytte.

En enslig budeie og noen kuer på en seter for 200 år siden kan ikke kalles et "naturinngrep". De virkelig store ødeleggelsene kom med hydraulikken, dynamitten, moderne våpen, pengejaget og rovdriften. I dag selges det viltet som rovdyrene levde av til jegre.

Sant nok har f.eks eksport av trevirke, jernverk og gruvedrift ødelagt en del natur de siste hundreårene. Særlig i sentrale områder og langs elver ol. Men store områder har fått ligge i fred helt frem til nyere tid. Bruken av utmark i gamledager var dessuten lydløs og langt mer skånsom enn det vi ser i dag.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å påstå at det ikke har eksistert urørt natur i norge

Ingen i denne tråden som har hevdet noe slikt.

Det landskapet vi har i Norge idag er et resultat av menneskets bruk de siste 250-350årene, før den tid satt ikke folk spor omtrent (de var få, isolerte og manglet verktøyene som skulle til for å utnyte naturen i så stor grad at de påvirket den annet en helt på makronivå).

At det bygges ned for mye av landskapet er jeg enig i, men "urørt" er det like fullt ikke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det landskapet vi har i Norge idag er et resultat av menneskets bruk de siste 250-350årene, før den tid satt ikke folk spor omtrent (de var få, isolerte og manglet verktøyene som skulle til for å utnyte naturen i så stor grad at de påvirket den annet en helt på makronivå).

Da min bestefar var ung kunne ingen ikke si dette. Jakt og fiske hadde satt sitt preg på dyrelivet, men det fantes f.eks store områder med høyfjellskog som ikke bar noen spor av folk eller fe. Kanskje bortsett fra noen ganske spredte uløer eller rester av slike. Men hverken disse eller myrslåttene kan sies å ha "forandret naturen" på noen måte. Ei heller kan man si at noen eventuelle spredte kuer som ruslet rundt i sommerhalvåret for hundre siden greide å sette så mange varige spor etter seg. I dag driver man flatehugst av flere hundre år gammel furuskog.

Selv gikk jeg lange strekninger i slik skog for noen tiår siden uten å se det minste spor av folk. I dag har kraftverkutbyggere og grunneiere bygget et nett av veier i mange slike områder. Nå kommer folk i biler, firehjulinger og snøskutere. Hyttene popper opp, båter kjøres inn i vann etter vann og trafikken blir større og større.

Mange vil ha oss til å tro at det er greit å "bygge ned landskap" hvis man bare ikke bygger ned for mye om gangen. Det de fleste ikke tenker over er at så lenge det foregår slik nedbygging så vil det bare være et tidspørsmål før praktisk talt alt er borte.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På nordvestlandet ble furuskogen hugd bort på 1600-tallet; har selv vært med å gravd ut dam- og saganlegg fra denne perioden, og enorme fururøtter oppe på det som i dag omtales som "urørt snaufjell". Hele nordvestlandet; fra feks Gossen og Smøla og opp til 7-800moh) var dekket av furuskog. Denne skogen vil ikke kunne reetableres pga klimatiske forhold (med mindre vi går mot en ny, langvarig "liten istid").

Fra 1700tallet og utover finnes det tallrike beskrivelser av skogstell i hele landet, de kvistet furu, ryddet skog osv; dette er den skogen som i dag kalles "gammelskog"; rett og slett plantasje.

Om en med "urørt" mener at en ikke ser spor etter moderne bruk (vei, kraftlinjer, hytter) er jeg enig med deg, men dette terrenget er like fullt et resultat av menneskers bruk.

Jeg er motstander av nedbygging av slike områder (og dyrket mark/kulturmark og det lille vi har av vilmark) og tilhenger av at vi skal ha en bestand av rovdyr (men den må forvaltes utover å lage unaturlige "rovviltsoner)-enten har vi rovdyr og forvalter bestanden-eller så har vi ikke) i tilfelle noen lurte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nordvestlandet utgjør en svært liten del av Norge i denne sammenhengen.

Jeg har selv snakket med folk som har drevet hugst på skog med opp til femhundre år gamle furutrær. Skog som til alle tider har fått stå i fred pga. vanskelig tilgjengelighet. Men ikke slik i dag. Staten har f.eks gitt enorme tilskudd til veibygging og andre ødeleggende tiltak for å tyne siste krone ut av naturen. DVS, i praksis betales det ofte mer for driften enn det man sitter igjen med. Når det gjelder værn derimot har ikke politikerne penger. Ødeleggelse av natur har blitt "kjempegod distriktpolitikk" for norske politikere. Men de blir stemt inn ved hvert valg.

Jeg synes nordmenn er "ole-brum-ekstremister". Alle vil ha alt og stemmer på dem som sier de vil gi dem dette. De nekter å innse at det meste har sin pris. Noen enslige rovdyr som reker rundt mellom hytter og turrister, kanskje med innavlede gener, er helt verdiløst i mine øyne. Slik utviklingen har vært og er, så vil de snart være dødsdømt likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.