Gå til innhold
Fjellvåk

Alenetur - hvorfor reagerer folk?

Anbefalte innlegg

Jeg er gutt å går ofte ukes turer alene i fjellet. Får akkurat samme reaksjoner som deg fra famile og venner selv om jeg er gutt. Jeg snakker her om turer midt på sommern, langs populære DNT ruter. Folk maser om sikkerhet etc og og om jeg ikke kommer til å dø av kjedsomhet etc...

Grusomt irriterende når folk tror du kommer til å kjede deg ihjel. Og når du forteller hva du gjør på og hvorfor du ikke kommer til å kjede deg ihjel, så sitter de der som ett spørsmåltegn i noen sekunder og sier "det høres ut som du kommer til å kjede deg ihjel ja" uten å forstå hvorda man kan synes det er gøy å gå i fjellet alene...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Kommer vel ikke utenom at du tenker annerledes til fjells og generelt ute i naturen (sarkasme: om du ikke er av de som konstant babler i telefonen, følger med på GPS'en, fotograferer hver varde og blogger for hver mil). For min egen del er det en dempet veksling mellom "situational awareness" og alt hva som ellers måtte ramle rundt i bevisstheten. Helt uten mas og stress så lenge jeg ikke har rotet meg bort (det finnes to vann på hver sin side av den norsk-svenske grense som ser like ut - på avstand og når du er på grensen til solstikk).

Folk som tror kjedsomheten tar deg har antagelig aldri vært så mye alene og er ikke fristet til å prøve.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Kanskje litt avsporing, men jeg er alltid nysgjerrig når folk sier dette. Hva er det egentlig som er stas med å bære tungt?

Mestringsfølelse når du sleper med deg utysket over flerfoldige mil - og greier deg bra. En ikke så rent liten dose stolthet når folk måper i nesegrus beundring over oppakningen og gleden over å ha kjøkkenbenk langt over tregrensen. Det er stas. Hva som er mindre stas, og som jeg tror grunnen til ditt spørsmål, er når vekta bikker over bæreevnen. Det er vondt.

Så vondt at neste gang jeg møter en sekk med støvler, så vil jeg spørre om hvordan det går - egentlig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har tenkt litt på denne tråden i det siste, og lagt merke til at det jeg får mest spørsmål om faktisk er dyr. Det forundrer meg litt, for jeg anser virkelig ikke det å bli angrepet av et eller annet firbent som den største risikoen på tur.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg er alltid litt småredd for å treffe på bjørn når jeg er på tur i skogsområder. Jeg bor på vestlandet, så det er kun psykisk.

Tror det er "nuff said" som man sier på internett :cool:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Re logrus : " Kanskje litt avsporing, men jeg er alltid nysgjerrig når folk sier dette. Hva er det egentlig som er stas med å bære tungt? "

Jeg pakker alltid alt for mye i sekken når jeg går ukesturer i fjellet. Gjerne opp mot 30 kilo. Men jeg sørger for at det meste av "overvekten" er ting jeg kan kvitte meg med om nødvendig. Selve basis innholdet i sekken er lavt i vekt.

Telt 1 kg, sovepose 1 kg, liggeunderlag 300 gram etc. Har gjerne med meg en six pack med halv litere. Kansje litt kartong vin. Masse god mat. Om sekken blir for tung er det bare å ha et fest måltid eller 2, eller i verste fall legge litt igjen på nærmeste turist hytte. Alltid noen som setter pris på god mat og øl i fjellet :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Synes 30 kg hørtes litt mye ut da...

I utgangspunktet prøver jeg å pakke lett, så hiver jeg oppi det jeg har lyst å ha med som er verdt vekten. F.eks. ett par fjorlandmiddager eller noe skikkelig kjøtt i stedet for bare tørket mat og havregryn. Ett par pils til bålkosen, litt sjokolade osv. Men det er ting jeg kan velge å ta med hvis jeg vil.

Det er vel egentlig nøyaktig det samme som du sa, bare sagt på en annen måte ;)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ja og nei. Første bud er og ha en god sekk som er laget for mye vekt. Selv går jeg som regel på oppmerkede ruter jeg kjenner fra før, så risikoen for skade er liten. Om jeg bestemmer meg for å ta en liten avstikker i form av en lokal fjelltopp etc lar jeg sekken ligge igjen i "bunn". Har en sekk der jeg kan ta av sidelommene og montere disse om til en dagstur sekk. Da bestiger jeg toppen kun med denne, og har kun med nødvendig utstyr i tilfelle tåke, nødsituasjon etc. Ca 6 kilo.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

For å dra det litt tilbake til temaet, øker ikke tunge sekker sjansen for å skade seg?

Temaet har vel noe med alenetur å gjøre, egentlig? Og nå er jeg selv snart skyld i å dra tråden i feil retning...

Kanskje det er større risiko for å skade seg med tyngre sekk. Kanskje, men ikke nødvendigvis. Kanskje man går litt mer forsiktig, eller går kortere etapper? Eller mener du at man alltid må gå med så lett sekk som mulig? Det argumentet der blir ganske uvesentlig, og la meg forklare hvorfor jeg mener det:

Slik jeg har lest dine tidligere innlegg så har jeg fått intrykk av at du, logrus, er en "gramjeger". Eller ihvertfall er opptatt av å ha lav vekt på sekken selv om det betyr at du må droppe en del ting som andre gjerne vil ha med seg på tur. (Mulig jeg har misforstått, eller tenker på en annen person?)

Ikke alle synes det er like viktig med så lett sekk, og nå er vi vei til å bevege oss inn på en diskusjon som kan bli ganske lang, og sannsynligvis ikke kommer til å bli helt enig om allikevel. Men jeg tar kjangsen allikevel jeg ;)

Bare for å ta ett eksempel:

Hvis noen vil dra på en helgetur med en sekk på 20 kilo, eller bare en overnatting med 20 kg i sekken høres kanskje det voldsomt ut for deg?

Når du selv skal på en slik tur har du med deg kanskje f.eks. 10-15 kg, så mindre kjangse for å skade seg, kanskje...

Men hva med når du skal på en ukes tur, og kommer opp i 20 kg. Da har du jo like stor kjangse for å skade deg som han som dro på en helgetur med 20 kg i sekken, bare at du utsetter deg for fare mange dager i strekk. Betyr det da at du må slutte med å dra på tur en hel uke, og bare ta helgeturer pga. det er mindre kjangse for å skade seg?

Eller skal man slutte å gå tur om vinteren, fordi det er tryggere å gå om sommeren, i tillegg til at man får lettere sekk om sommeren?

Man kan vel kalle det en "kalkulert risiko", som da er mer enn akseptabel. Ser ingen problemer med å hive en ren boxershorts, to plater sjokolade eller noen gode middager med skikkelig mat i sekken i stedet for frysetørket real poser. Det er snakk om prioriteringer, hvor god form du er i, om du er sterk, og hvor langt og fort du vil gå.

En sterk person går gjerne tryggere med en tung sekk enn det en svakere person gjør. Egentlig burde alle trene styrke, og gå mye turer slik at det ble mindre kjangse for å skade seg da kan man jo si.

Noen nedprioriterer vekt i til fordel for sunn, god og næringsrik mat (som kan virke skadeforebyggende, om vi skal sette det på spissen), eller en pils/cola/sjokolade til bålkosen, mens andre kaster ut alt de strengt tatt ikke har bruk for slik at de kan spare energi og forflytte seg raskere/lengre.

Men selvfølgelig, ett sted går jo en grense for hver enkelt når det gjelder hva de klarer å bære.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Temaet har vel noe med alenetur å gjøre, egentlig?

Nei, det er kanskje mer "perifert men relevant"? :)

Slik jeg har lest dine tidligere innlegg så har jeg fått intrykk av at du, logrus, er en "gramjeger". Eller ihvertfall er opptatt av å ha lav vekt på sekken selv om det betyr at du må droppe en del ting som andre gjerne vil ha med seg på tur.

Du må gjerne kalle meg gramjeger, det tar jeg meg ikke nær av, men det er kanskje riktigere å ganske enkelt si at jeg er opptatt av å ha en lett sekk og være komfortabel? Jeg er jo fullstendig klar over at folk setter pris på forskjellige ting. Jeg er for eksempel ikke særlig glad i alkohol, så det slipper jeg å putte i sekken, jeg tar heller med meg litt ekstra godter.

Slik jeg ser det er ikke lav vekt og komfort nødvendigvis motsetninger. Jeg liker ikke å fryse om natta så jeg vil ha en god og tykk sovepose, men velger jeg en lett sovepose så er jeg mer komfortable mens jeg går også. Jeg får av og til litt inntrykk av at enkelte er veldig fokusert på komforten når man har stoppet for dagen, men siden jeg bruker mesteparten av dagen på å gå så vil jeg gjerne være komfortabel og nyte turen.

Eller mener du at man alltid må gå med så lett sekk som mulig?

Jeg mener ikke at man noen ting som helst. Jeg er vel kanskje mer opptatt av å forstå tankegangen og kanskje noen som sliter med tunge sekker ser at det er alternativer? Når det er sagt, så kommer det helt an på hvordan man tolker dette spørsmålet. Jeg mener ikke at man skal ha en så lett sekk som fysisk mulig, men heller kanskje så lett sekk som er praktisk mulig innenfor de rammer man har satt seg? Høres det fornuftig ut?

Kanskje det er større risiko for å skade seg med tyngre sekk. Kanskje, men ikke nødvendigvis. Kanskje man går litt mer forsiktig, eller går kortere etapper?

Jeg ville jo tro at en tyngre sekk øker sjansen for å skade ankler og knær. Det ene er jo økt slitasje, men en tyngre sekk vil jo gjøre at man blir sliten fortere hvilket øker sjansen for å for eksempel vrikke ankelen dermed også falle? Det er i hvertfall min erfaring og det ser jo også ut til å stemme godt med hva man ser på 71 grader nord og. Du har nok rett i at kortere etapper kan redusere sjansene for skader så lenge vekten ikke er så høy at den forringer balansen.

Hvis noen vil dra på en helgetur med en sekk på 20 kilo, eller bare en overnatting med 20 kg i sekken høres kanskje det voldsomt ut for deg? Når du selv skal på en slik tur har du med deg kanskje f.eks. 10-15 kg, så mindre kjangse for å skade seg, kanskje...

For en helgatur er jeg nok under 7 kilo, for en uke så vil jeg tippe under 15, avhengig av maten jeg velger.

Men hva med når du skal på en ukes tur, og kommer opp i 20 kg. Da har du jo like stor kjangse for å skade deg som han som dro på en helgetur med 20 kg i sekken, bare at du utsetter deg for fare mange dager i strekk. Betyr det da at du må slutte med å dra på tur en hel uke, og bare ta helgeturer pga. det er mindre kjangse for å skade seg? Man kan vel kalle det en "kalkulert risiko", som da er mer enn akseptabel.

Jeg tror vel egentlig du svarte på ditt eget spørsmål her. Det er en kalkulert risiko hvor man bærer mer fordi man må, ikke fordi man kan. Og sekken blir jo lettere for hver dag som går. :)

Ser ingen problemer med å hive en ren boxershorts, to plater sjokolade eller noen gode middager med skikkelig mat i sekken i stedet for frysetørket real poser. Det er snakk om prioriteringer, hvor god form du er i, om du er sterk, og hvor langt og fort du vil gå.

Helt klart, men dette er vel egentlig en selvfølge og endrer ikke spørsmålet om stor vekt kan forårsake skade?

En sterk person går gjerne tryggere med en tung sekk enn det en svakere person gjør. Egentlig burde alle trene styrke, og gå mye turer slik at det ble mindre kjangse for å skade seg da kan man jo si.

Ja det er jo riktig. I prinsippet kan man jo si at man bør tilpasse vekten til formen man er i. Men dette er jo ikke det samme som å si at jo bedre form man er i jo tyngre bør man bære. Altså er det kun vektens øvre grense som er begrenset av hvor god for man er i, ikke den nedre.

Tanken bak spørsmålet var forsåvidt ikke hvorvidt folk bærer 15 eller 20 kilo, det klarer nok de fleste fint, men hvis man er oppe i 30+ kilo, så ville jeg jo tro at det har en effekt på helse, sikkerhet og komfort?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Var ikke meningen at du skulle ta deg nær av gramjeger, hvis du oppfattet det som at det var frekt sagt. Isåfall ikke meningen. Men at du liker å ha en ganske lett sekk stemmer nok bra med mitt intrykk ja.

Men jeg er egentlig enig i det aller meste du har skrevet over.

Men på 71 grader nord bærer de sekker på 25 eller 30 kilo? Og jeg synes å huske at hun som vant forrige program bærte noe dyrisk mye på den siste etappen der hun skulle ta med mest mulig penger. Da var det vel snakk om 50-60 kg med alle småmyntene i sekken? Kan ikke huske at hun skadet seg på den etappen. (men det var nå bare ett enkelttilfelle da)

Jeg har bare sett de siste 2-3 årene med programmet. Og så vidt jeg kan huske har vel ingen vrikket en ankel fakisk? (Hvis jeg ikke har duppet av akkurat når det skjedde da) Og hvis jeg ikke husker helt feil, og det stemmer, så vil jeg tro at den vekten de bærer (25-30kg?) bør være ganske trygt å gå med siden så mange utrente mennesker klarer det fint.

For min egen del er jeg ikke i form til å gå langt med 30 kg i sekken, eller så gidder jeg bare ikke, så det blir uaktuelt for meg. Men en helgetur sekk for meg blir nok mye tyngre enn din medregnet telt. mat og primus og nødvendige førstehjelpssaker og reprasjonssaker til evt. ødelagt utstyr. Ihvertfall hvis jeg tar med en liten øks og sag til å kappe opp ved. Så å få den ned i 7 kg synes jeg er veldig bra gjort.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Men på 71 grader nord bærer de sekker på 25 eller 30 kilo? Og jeg synes å huske at hun som vant forrige program bærte noe dyrisk mye på den siste etappen der hun skulle ta med mest mulig penger. Da var det vel snakk om 50-60 kg med alle småmyntene i sekken? Kan ikke huske at hun skadet seg på den etappen. (men det var nå bare ett enkelttilfelle da)

Jeg har bare sett de siste 2-3 årene med programmet. Og så vidt jeg kan huske har vel ingen vrikket en ankel fakisk? (Hvis jeg ikke har duppet av akkurat når det skjedde da) Og hvis jeg ikke husker helt feil, og det stemmer, så vil jeg tro at den vekten de bærer (25-30kg?) bør være ganske trygt å gå med siden så mange utrente mennesker klarer det fint.

Ifølge nettmøte med deltaker så var 25-30 kilo standardvekt. Poenget mitt var forøvrig ikke at bærer man tungt blir man garantert skadet (hvis man ser bort ifra slitasjeskader), men at man blir skikkelig sliten og det vil øke sjansen for å bli skadet.

For så å bringe det hele tilbake til tråden, reagerer folk på at man går alene fordi man har en oppfatning av at det er farlig? (En grunn kan være hvis man får en skade.) :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ifølge nettmøte med deltaker så var 25-30 kilo standardvekt. Poenget mitt var forøvrig ikke at bærer man tungt blir man garantert skadet (hvis man ser bort ifra slitasjeskader), men at man blir skikkelig sliten og det vil øke sjansen for å bli skadet.

For så å bringe det hele tilbake til tråden, reagerer folk på at man går alene fordi man har en oppfatning av at det er farlig? (En grunn kan være hvis man får en skade.) :)

Ja, jeg tror det henger sammen med fare og det at mange synes selv det er utenkelig og følgelig ikke ser motivet for det. Var alene 1mnd. i Femundsmarka for et par år siden og det kom opp mange "rare" spørsmål ifra folk som ikke liker å være alene. Kona har ingen betenkeligheter med det etter at jeg fikk meg en nødpeilesender. Kjenner at den nødpeileren gir litt lavere skuldre når jeg roter rundt utenfor allfarvei ;-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

startinnlegget skulle jeg nesten tro at var skrevet av meg selv.

Jeg er inne i mitt siste år som student og avslutter i desember, da jeg ikke fikk sommerjobben jeg drømte om tok jeg helomvending og lanserte for opphavet at jeg bytter ut sommerjobb med en sommer til fjells for å fullføre en gammel drøm om å gå Rondanestien. Og da kom bekymringene og den klare talen om at de ikke ønsker at jeg skal gå alene. Jeg kommer til å ha med meg min firbeinte kamerat, så helt alene blir jeg jo ikke. Men faller jeg og slår hode i en sten eller brekkeret ett ben er det jo begrenset hva han kan gjøre utover å trøste eller gi varme. Så jeg ser jo den. Men folk er jo alene på tur hele tiden, hvorfor skal ikke da jeg kunne være det?

Store deler av ruta går i nærheten av både hyttefelt og sivilisasjon, det er dekning de fleste steder og man bør jo ha gode avtaler i forhold til oppdatering hjem. Jeg bodde ett par uker mutters alene på en seter i fjor med varierende dekning og feltarbeid som krevde at jeg til tider tok halvdårlige veivalg. Ting kunne jo ha skjedd da også?

Og i Norge har vi jo en helt fantastisk oppfinnelse som kalles hjelpekorps. Om en gammel dame sliter seg ut på fjellet får hun hjelp, kan ikke de da komme å hjelpe meg dersom jeg brekker begge bena? Forutsatt at man har mobildekning da.

Og så var det dette med ville dyr... Hvor sannsynlig er det egentlig at brumlemann eller ulvefant kommer så nært innpå at de velger å angripe? Sannsynligheten er jo intent annet enn minimal...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg tror litt av problemet er at vi lever i et samfunn der vi har fjernet mye risiko, og godt er det i mange tilfeller. Man kan raljere mye over "tøysete" krav til lekeplasser med spesiell type sand og passe avstand mellom sprinkler, men det er ingen som ønsker å oppleve et eneste barn alvorlig skadd eller kvalt på lekeplass. Det var en digresjon.

Men det medfører at mange aksepterer mindre risiko, og har mindre og mindre trening i å evaluere risiko i hverdagen. De som aldri oppsøker risiko ser kanskje ingen grunn til å utsette seg for det i det hele tatt, når det kan unngås. Og så er det veldig lett å nedvurdere risiko man kjenner, som bilkjøring, og overdrive risikoen i en aktivitet man ikke kjenner.

I virkeligheten praktiseres såkalte "risikoidretter" stort sett ikke av kick-søkende villmenn, men av folk med et veldig gjennomtenkt forhold til risiko og fare, som aksepterer til syvende og sist at all risiko kan ikke planlegges bort.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Av alt dette kan vi lære følgende: 1. å gå aleine i fjellet kan være veldig fint, også for kvinner ;) 2. Lurt å passe litt ekstra på, siden det ikke er noen som kan hjelpe ved et evt uhell. 3. Synet på jenter alene har ikke endret seg mye de siste 30 år....

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tror kanskje at alder spiller en like stor rolle.(er knapt 21år selv) Nå vet jeg ikke alderen din, men når jeg sa at jeg skulle på en ukes tur alene, fikk jeg noen reaksjoner på at jeg skulle gå alene. Men så fort jeg nevner at jeg skal på tur med en kompis er saken en helt annen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Og i Norge har vi jo en helt fantastisk oppfinnelse som kalles hjelpekorps. Om en gammel dame sliter seg ut på fjellet får hun hjelp, kan ikke de da komme å hjelpe meg dersom jeg brekker begge bena? Forutsatt at man har mobildekning da.

Er du på tur alene og må ha hjelp, finnes Spot2 som er en meldingssender som baserer seg på GPS.

http://www.nettbutik...cle&artno=99428

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg drar ganske ofte på turer, selvsagt er det kjempefint om jeg får med meg noen, er jo en sosial skapning, men om andre ikke kan bli med så stopper det meg ikke fra å dra. Drar sikkert på alene-turer 60% av gangene. Drygeste så langt var vel aleneturen til Nepal/Himalaya i fjor (23år), 3 uker opp til Island Peak uten guide/bærere, noe jeg har fått massevis av reaksjoner på, har vel enda igjen å få høre fra noen som hadde forståelse for avgjørelsen om å dra alene dit. Dette er den beste turen så langt i livet! :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har ikke hat overnattingsturer alene, enda. Men jeg drar ofte lange dagsturer alene, og bare det rynker folk på nesen av også...

Jeg har gjerne med folk, men når andre ikke kan/gidder, så betyr det ikke at jeg skal sitte hjemme av den grunn. Så enkelt er det :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Arti at du dro opp denne tråden igjen mindviruz :) Det ble ingen ukesturer på meg alene forrige sommer, men en fin tur på fire dager og en helgetur. Denne sommern håper jeg at jeg får til en hel uke. Hehe om ingen vil være med da? :P Jeg kommer til å ha en valp på 5-6 mnd til sommer, så det blir kanskje ikke de lengste dagsetappene, men vi kommer et stykke av gårde og kan være lenge på tur. Gamlehunden får bære mat for dem begge :P

Dere har nok et poeng både når det kommer til folks redsel for at noe kan skje og at risiko i naturen er ganske fjernt fra folks liv (det finnes jo mer enn nok risiko i hverdagen bare man setter seg inn i en bil). Jeg får fortsatt like lite forståelse for at jeg vil dra ut alene da :P Men motstanden er ikke hardere enn at de vet jeg ikke hører uansett hehe. Det mest irriterende er forventninga om at jeg skal sitte og være redd om kvelden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har tidligere vært på en del overnattingsturer alene, men da bare en natt. Jeg går mye dagsturer alene, men også mange kortere turer sammen med venner. Ettersom vennene mine her jeg bor nå har liten interesse av turer utover dagsturer og koslige hytteturer har jeg sakt at til sommern blir det ukestur (+/-) alene. Det er ingen som tviler på kunnskapen eller ferdighetene mine, men alle reagerer på at jeg skal gå alene i fjellet. Foreldrene er selvfølgelig på "tenk hvis det skjer noe". Den er forsovet grei, og noe som selvfølgelig bør tenkes gjennom. Men så kommer alle spørsmålene om hva jeg skal gjøre, om det ikke blir ensomt, skummelt og gud vet ikke hva. Samtidig kjenner vi alle sammen menn (litt eldre enn meg) som går turer alene og ingen reagerer på det. Hvorfor er det forskjell? Er det noe rart med ei jente som syns det er greit å gå alene? Har samfunnet innprenta i oss at jenter ikke skal være alene? Hva er forskjellen i at jeg går dagsturer alene og lever alene hjemme i leiligheta mi mot at jeg går alene tur på fjellet og sover i telt? Hvorfor er jeg hu asosiale skrulla (en kommentar jeg forøvrig er halvhumoristisk ment og jeg ikke tar meg nær av, jeg bare lurer på hvorfor) når jeg vil tilbringe en uke i naturen alene, mens det er helt naturlig at menn gjør det samme?

Det er foresten veldig hyggelig med tur sammen med folk også altså, så ikke missforstå :smile: hehe

Hei :smile:

Bare glad i deg vettu :smile: redd for at noe skjer hvor du trenger hjææææælp:-)

Starer på 14 dagerstur alene fra Steinjkær i uke 8 til Bolna :smile: Værra med? .-) he he. Da blir de nok i allefall bekymret.-)

Jense"fremmed"man.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har ikke skrevet noe i tråden tidligere men har hittil lest den fra A-Å.

Indirekte er tråden basert på fjellvettregel nr. 7. "Gå ikke alene". Videre er også mange av innleggene basert på de andre fjellvettreglene.

Fjellvettreglene ble jo introdusert på bakgrunn av alle ulykkene i norske fjell etter påsken 1967. Når jeg leser innleggene i tråden virker det som at disse er farget av nettopp fjellvettregelene. Siden disse 9 fjellvettreglene ble nedskrevet, ser det ut som at disse er blitt normer som vi føler oss bundet av. Det blir en form for moralske normer. Jeg er riktignok ikke født før på slutten av 80-tallet, og kan vel si at jeg har vokst opp med disse i "tåteflaska", likevel om de ikke alltid har vært like fremtredende, men har heller fremkommet mer indirekte gjennom andre formidlingskanaler.

Nå sier jeg ikke at disse normene alene, er årsaken til slike kritiske spørsmål for alenetur kommer frem, men kan være en del av bildet.

Slik jeg ville sett det kan man eksempelvis sette fjellvettreglene opp mot hverandre. La oss si at hovedregelen er "gå ikke alene". Men unntaket fra denne er de andre fjellvettreglene. Jeg kan f.eks. si det sånn: "Hvis været og værmeldingene er fine(fjellvettregel nr. 3), og jeg er rustet mot vær og kulde(fjellvettregel nr. 4) så kan jeg likevel gå alene.

Personlig er jeg likevel for å kunne dra ut på tur alene. Men jeg vet av erfaring at i høyfjellet skifter været fortere enn man kan forutse.

Tidligere i dag så jeg en dokumentar på en av NRK kanalene som viste blant annet om hvor beskyttende vi er ovenfor barn. Dersom det alltid skal være slik at vi skal gjøre alt for at barnet ikke skal brekke et bein, eller slå seg, så får heller ikke barnet utviklet seg, fordi det blir fortalt hvordan ting skal gjøres. Når man blir satt i et slik system at man skal utføre en oppgave sånn og sånn, så vil man kunne måle resultatene opp mot andre. Det blir altså en konkurranse, og man vil ikke i like stor grad få utvikle seg selv for å løse en problemstilling. Man blir altså bundet av de normene som samfunnet har satt.

I dokumentaren var det en psykolog som kom med et klart eksempel: "Når et barn lærer seg å gå, vil veien frem til målet være å falle, for å så reise seg opp igjen, og tilslutt har man lært å gå".

Jeg har kanskje beveget meg litt utenfor temaet, men det illuserer veldig godt hvorfor folk reagerer slik de gjør når man hører folk er på alenetur.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.