Gå til innhold
Fjellvåk

Alenetur - hvorfor reagerer folk?

Anbefalte innlegg

Jeg har tidligere vært på en del overnattingsturer alene, men da bare en natt. Jeg går mye dagsturer alene, men også mange kortere turer sammen med venner. Ettersom vennene mine her jeg bor nå har liten interesse av turer utover dagsturer og koslige hytteturer har jeg sakt at til sommern blir det ukestur (+/-) alene. Det er ingen som tviler på kunnskapen eller ferdighetene mine, men alle reagerer på at jeg skal gå alene i fjellet. Foreldrene er selvfølgelig på "tenk hvis det skjer noe". Den er forsåvidt grei, og noe som selvfølgelig bør tenkes gjennom. Men så kommer alle spørsmålene om hva jeg skal gjøre, om det ikke blir ensomt, skummelt og gud vet ikke hva. Samtidig kjenner vi alle sammen menn (litt eldre enn meg) som går turer alene og ingen reagerer på det. Hvorfor er det forskjell? Er det noe rart med ei jente som syns det er greit å gå alene? Har samfunnet innprenta i oss at jenter ikke skal være alene? Hva er forskjellen i at jeg går dagsturer alene og lever alene hjemme i leiligheta mi mot at jeg går alene tur på fjellet og sover i telt? Hvorfor er jeg hu asosiale skrulla (en kommentar jeg forøvrig er halvhumoristisk ment og jeg ikke tar meg nær av, jeg bare lurer på hvorfor) når jeg vil tilbringe en uke i naturen alene, mens det er helt naturlig at menn gjør det samme?

Det er foresten veldig hyggelig med tur sammen med folk også altså, så ikke missforstå :smile: hehe

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ikke bry deg om reaksjonene! Det er ingen ting galt i å gå på tur alene, både for jenter og gutter! Det er sikkert mange jenter som har lyst å gå alene, men som ikke tør det med tanke på reaksjonene til folk. Stå på og dra på tur! Som en ekstra sikkerhet kan det være lurt å investere i en SPOT hvis du går mye på tur utenfor mobildekning. Da blir også foreldrene beroliget!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hehe jeg har ikke tenkt å la reaksjoner stoppe meg nei, stort sett ler jeg bare av det. Jeg lurer mer på hvorfor det er sånn. Hvorfor de samme personene som reagerer på at jeg vil gå alene syns det er helt naturlig at en mann drar på fisketur alene. De samme personene kan også stole blindt på meg når det kommer til orientering osv hvis vi en sjelden gang er på tur sammen litt utenfor allfarvei. Så de er villig til å, fullstendig uerfarne, stole på mine ferdigheter når de er med, men syns ikke jeg skal gå på tur alene?

Eneste store minuset jeg ser er om jeg virkelig skulle skade meg hardt. Jeg kan være litt impulsiv iblandt og bare hoppe i ting som kanskje kunne fortjent en vurdering. Men jeg tar meg faktisk mer tid til å tenke meg om når jeg er ute alene enn sammen med noen. Så risikoen for skade er nok mindre alene, men faren om noe først skulle skje er større i og med at det ofte er lite mobildekning og langt til hjelp. Men ja, jeg har vurdert en sånn SPOT-sak.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hvis det er noen trøst så er familie, venner og bekjente også bekymret for godt voksne mannfolk som drar på tur alene. Biler er farlige, mennesker er farlige - alikevel ser det ut som om folk flest er instinktivt mer bekymret hvis en av "deres" flokk begir seg på en lengre tur alene. At det er enda værre at jenter drar ut alene er sikkert kulturelt betinget. Jeg tror det er like mange jenter som trives i eget selskap og som ønsker å gå i eget tempo og egne veier som gutter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Dra på tur å koss deg. Jeg gjør det samme. Ofte borte mange dager, men har med meg hunden min. Han bærer kløv eller trekker pulk. Men jeg har en sån Spot sakk og har mye glede av den. Kan legge ut link så folk kan føle med hvor du er. Du kan sende OK meldinger at atl er vell og man legge seg in for kvelden. Men ikke minst få sendt en nødmelding. Jeg ferdes mye i områder helt uten mobildekning så da er den kjekk. Den nyeste versjon kan man sende korte tekst meldinger med, men da må en smart telefon være med (og med dagen bateri kaspasitet er det ikke noe for felerdagers tur.)

En annen ting med spoten er at ved dorlig vær kan man forhindre letaksjoner ved å sende OK meldinger så de som vil starte en aksjon vet at alt er vell.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg går så og si alltid på tur alene, også sammen med venner(?). M.a.o. så kan det hende at jeg og mine kamerater drar til det samme fjellet, men vi går ikke sammen og den samme turen, men velger å oppleve vår "egen kino" uten å bli forstyrret av hverandre. At andre stiller spørsmål om dette har jeg forlengst sluttet å bry meg om, fordi det aner ikke hva jeg snakker om allikevel. For dem er hele opplevelsen å være sammen med andre, mens det for meg når jeg er i naturen handler om at jeg alltid får de beste opplevelsene når jeg og mine sanser opplever turen alene.

Synes det virker som om du også opplever det slik, og kan bare unne deg den egenskapen også, i stedet for å være begrenset av at du MÅÅ ha med andre for at det skal gi mening. Når det handler om at ting kan skje, så tar jeg det med stor ro. Jeg vet jeg skal dø en dag og tar det også med stor ro. Om det hender fordi jeg vandrer i fjellet og ulykken skulle være et faktum, vel, så er det slik jeg velger å ha det - leve et liv uten begrensninger og friheten til å leve meg inn i naturopplevelsene uten å være spekket med alle mulige duppeditter i tilfelle ditt og datt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Kjenner det litt igjen. Jeg husker en sjokkert venninne som fant ut at jeg hadde vært på en av mine aller første aleneturer. Det var riktignok vinterstid, men vi snakker om to overnatting på ubemannede DNT-hytter i Nordmarka. Da fikk jeg høre at når jeg bare fikk meg type, så kom jeg nok ikke til å få lov til å holde på sånn! :-) (Tror ikke jeg kunne tenkt meg en kjæreste som ikke "lot meg få lov" til å dra på tur, gitt)

Den historien er uansett gammel, og omgivelsene har vel vendt seg til at jeg drar på tur. Når jeg nå forteller om sommerens planlagte alenetur til Lomsdal-Visten får jeg bare positive tilbakemeldinger.

Nå prater jeg meg bort. Spørsmålet ditt var vel hvorfor alle disse spørsmålene kommer. I min omgangskrets tror jeg det var fordi ingen av de andre kunne identifisere seg med ønsket om å dra alene i det hele tatt, og hvis man ikke har kunnskaper er det lett å se for seg alt som kan gå galt. Fordi at de ikke hadde fikset det, så måtte det være farlig. Jeg tror det hadde vært det samme hvis jeg var gutt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg er alltid på tur alene. Jeg og hunden min. Herlig! Ingen å "krangle" om rutevalg med, eller tidsbruk m.m.

Folk som stiller spørsmål ved dette regner jeg med er folk som stort sett forholder seg til det turlivet de ser fra sofakroken. *pirke litt* :shock:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Er ofte på tur alene med bikkja selv. Er ganske enkelt å dra alene, med hund har man jo litt selskap. Tror ikke det hadde bli tur like ofte uten hund.

Folk på jobben lurer jo på "Er det ikke farlig å sove ute i skogen alene?"

Kan jo bare spørre tilbake " er det ikke farligere å gå rundt i Oslo sentrum på natta alene?"

Om man er alene eller flere på tur er vel ikke det vesentlige. Har man lyst å dra på tur, gjøre noe, ikke se på tv hele helgen og slikt så drar man. Passer det med følge sier man gjerne ja takk, ellers drar man likegodt alene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

For meg er aleneturer en luksus. Jeg er familiemann, og har for tiden en stressende jobb - men jeg har alltid hatt det slik at ensomhet er godt i perioder - ikke bare etter at jeg ble pappa/ ektefelle. Det å planlegge og mestre er positive faktorer, og selve turopplevelsen som solo en annen. På halvparten av turene mine har jeg kun selskap av fiskestanga, og det er bare glimrende. Å ha med barn, kone eller andre turkamerater er ofte like bra og viktig, men av og til er stillhet godt både for utadvendte - og mer innadvente.

At noen bekymrer seg for at du ønsker soloturer får du bare tilgi evt. takke dem for. Skepsisen er sikkert basert på kulturelle faktorer og omsorg, men kanskje også (forhåpentligvis) noe misunnelse:)

Jeg bruker aleneturer til å finne igjen biter av meg selv som jeg kanskje mister kontakt med i hverdagen. Du ser ut til å ha et avklart syn på hvem du er og hva du vil på tur. Gi blaffen i negative kommentarer, men det er alltid viktig å ta sine sikkerhetsforhåndsregler i naturen. God tur!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har fått mange reaksjoner på mine aleneturer, spesielt de som inkluderer telt. Kvinner reagerer med "tør du virkelig???", mens menn stort sett synes jeg er tøff.

Selvfølgelig er det en risiko knyttet til det å gå alene. Det fikk jeg en ubehagelig påminnelse om den gangen jeg ramla og slo meg gul og blå. Heldigvis ingen brudd, men jeg var ganske forslått, så jeg forstår for såvidt opphavets ønske om at jeg ordner meg med en Spot. Venninners "At-du-tør-påstand" handler mer om redsel for å være alene og redsel for hvem man kan komme til å møte alene på fjellet (les: skumle menn). Da pleier jeg å svare at det er farligere å ferdes i midtbyen alene enn på fjellet. De ser logikken i påstanden min, men skjønner likevel ikke at jeg tør. Ja, ja... dem om det. Jeg driter langt i hva andre måtte mene om meg og mitt friluftsliv. Så lenge jeg trives alene på tur, så går jeg alene på tur om jeg ikke får med meg venner eller kjæreste. Livet er for kort til å sitte i sofakroken og vente på at noen vil bli med på tur!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Pikachu

Jeg har lurt på det samme. Mener at det er synd at det er så få jenter som er tilstrekkelig turinteressert til å gå alene på tur. Synes at det er veldig barskt og sporty og virkelig viser at personen som går alene er interessert. Peis på! Jeg blir meget imponert når jeg hører om ei jente som går alene på fjellet!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er nok fordi kvinner generelt regnes som mer sosiale, og foretrekker å gjøre ting i lag med andre. Og det er jo faktisk endel kvinner som ikke kan tenke seg å gjøre noe som helst uten selskap av andre. Men så var det det med at det er mye større forskjeller mellom enkeltpersoner enn mellom kjønnene da...

Jeg går gjerne på tur alene, og har vært på inntil 2 måneders tur alene, og møtt mange av de samme reaksjonene. Kanskje spesielt fordi jeg slett ikke er noen einstøing ellers? Men det er jo noe eget med å være alene på tur, det oppleves helt spesielt og nært!

Det vittigste var jo da jeg og en venninne, begge i 40-årene, fikk høre av en hyggelig eldre kar, idet vi returnerte til bilen med pulk etter 2 overnattinger i telt - "Oj. Har dere vært på tur helt alene?"

:shock:

Øh, nei, vi har bare vært på tur uten menn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Har møtt noen kvinner på aleneturer, men et stort flertall menn.

Jeg vil tippe at de fleste menn er som meg, at vi finner kvinner som går på aleneturer umåtelig attraktive. Dere får sikkert mye oppmerksomhet, og er dermed raskt over på parturer.. :shock:

For min egen del er det slik at jeg gjerne vil være alene på noen turer, mens på andre vil jeg gjerne ha selskap. Noen turer vil jeg gjerne være med kompiser, andre vil jeg dele med kjæreste.

I alle fall, håper så mange som mulig oppdager den store gleden i å være alene i naturen. Det er en helt egen opplevelse.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

I alle fall, håper så mange som mulig oppdager den store gleden i å være alene i naturen. Det er en helt egen opplevelse.

Mange av de aller sterkeste turopplevelsene mine har jeg nettopp hatt helt alene.

Ingen som maser, ingen som krever oppmerksomhet, ingen som forstyrrer. Bare en selv, og ett helt fantastisk landskap.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Mange av de aller sterkeste turopplevelsene mine har jeg nettopp hatt helt alene.

Ingen som maser, ingen som krever oppmerksomhet, ingen som forstyrrer. Bare en selv, og ett helt fantastisk landskap.

100%! Opplever å komme mye "nærmere" naturen alene.

:shock:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har vært ute for en annen vri. Kjøpte meg kajakk - da var det noen som lurte på hva (stakkars, antagelig) mannen skulle gjøre når jeg var ute og padlet. :shock: For det er jo min oppgave å finne på ting han kan gjøre, hva?

Vel. Kjøpte meg en Spot så har de ikke noe å gnåle om.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Mange av de aller sterkeste turopplevelsene mine har jeg nettopp hatt helt alene.

Ingen som maser, ingen som krever oppmerksomhet, ingen som forstyrrer. Bare en selv, og ett helt fantastisk landskap.

Heeeelt enig!

Det er hyggelig å være flere på tur innimellom, men naturopplevelsen blir ikke i nærheten den samme som om man går alene, så aldri om jeg gir helt slipp på aleneturene mine. De trenger ikke være så lange eller strabasiøse, men solo må jeg være ganske hyppig :lol:

Hilsen einstøinga :shock:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg vil tippe at de fleste menn er som meg, at vi finner kvinner som går på aleneturer umåtelig attraktive.

Nå er det flere menn enn meg som har langt andre kvaliteter vi søker hos enn kvinne enn om hun går på aleneturer i naturen. Det er greit om hun liker å gå aleneturer i naturen, men det er absolutt ikke verken et krav eller tiltrekning som jeg føler stemmer for mitt vedkommende. For mitt vedkommende er det et krav at hun stort sett er selvstendig og moden som person uten at det nødvendigvis betyr at hun også må være det når det gjelder å gå alene i naturen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nå er det flere menn enn meg som har langt andre kvaliteter vi søker hos enn kvinne enn om hun går på aleneturer i naturen. Det er greit om hun liker å gå aleneturer i naturen, men det er absolutt ikke verken et krav eller tiltrekning som jeg føler stemmer for mitt vedkommende. For mitt vedkommende er det et krav at hun stort sett er selvstendig og moden som person uten at det nødvendigvis betyr at hun også må være det når det gjelder å gå alene i naturen.

Haha, ja sånn går det vel også an å lese det.. :shock:

Det var ikke lagt inn som en sjekkereplikk, men for å si at det å finne en partner som har et like nært forhold til naturen er vanvittig viktig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det var ikke lagt inn som en sjekkereplikk, men for å si at det å finne en partner som har et like nært forhold til naturen er vanvittig viktig.

Det er godt at du vet hva som er viktig for deg, men for meg er det ikke viktig at min partner også har et like godt forhold til naturen som meg selv. Jeg finner andre ting ved henne som er langt viktigere enn det. :shock:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Mange kloke mennesker her. Jeg tror dere har litt rett alle sammen. En del er nok samfunnsnormer som fortsatt sitter i oss at kvinner trenger mannens beskyttelse (vel, bikkja mi er en mye bedre beskyttelse enn noen mann jeg har vært sammen med hehe), en del ligger nok i at mange jenter har behov for noen å snakke med hele tida, og en del ligger nok i at mange jenter selv ville synes det er skummelt og ikke kan forstå at ikke jeg også gjør det. Jeg opplever det samme med at jeg går mye tur med bikkja i skogen på natta (legg sammen disse tingene, så høres jeg vel helt skrullete ut, men jeg er ikke det altså. Tror jeg). De er mørkeredde selv, redde for å bli voldtatt (hvor mange voldtekter skjer to timer opp i skauen om natta?), redde for det ukjente. Jeg blir ofte skremt i mørket om natta jeg også, men jeg går ikke rundt og er redd. Det ligger nok en forskjell der. Også må jeg innrømme at bikkja gir meg veldig mye ekstra trygghet.

Jeg tror også det ligger litt i at vi stort sett har fjerna livene våre så langt fra naturen at den oppfattes som noe fremmed, spennende og for mange kanskje litt skummelt. Det man ikke mestrer og kjenner er ofte litt skummelt, og vi mennesker har en (god) tendens til å søke trygghet og støtte sammen.

Jeg har, med unntak av to, hatt alle mine store (og gode små) naturopplevelser alene. De som sitter igjen og som jeg kan mane frem følelsen av flere år etter. Og de små "ubetydelige" jeg tar meg tid til alene, men ikke i like stor grad sammen med andre. Jeg elsker å være på tur med andre, men naturen er jeg også nærmere når jeg er alene. Opplevelsen er forskjellig, men jeg vil gjerne ha begge deler. Både solotur og turer med gode venner.

Haha at det kan være et sjekketriks har aldri falt meg inn, og jeg tror nok det kommer veldig an på mannen om det er attraktivt eller truende :shock:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.