"Barnetopper" - tips?

[lph]

Et parallellt spørsmål til den om skoletur: hvilke topper er lettest tilgjengelig og morsomst å gå på for barn?

Poden er 8 år til sommeren, og har til sine foreldres store glede begynt å utvikle toppturinteresse. Kyrkja og Fanaråken er "i boks" allerede.

Ønskede kriterier:

over 2000m: de får man nemlig pins for...

bratt/effektiv stigning: lange flyer er dødstøtet for motivasjonen

så høyt utgangspunkt som mulig: man er da bare åtte

gjerne *litt* luftig og eksponert, uten å være reelt farlig. Kyrkja var perfekt.

Håper noen har noen gode tips

[Nils]

8 år og en gryende interesse for toppturer til de høyeste tindene?! Ikke verst Må få noen tips av deg på hvordan dere har oppdratt poden.

Kan tenke meg at Kyrkja var perfekt ja. De lange anmarsjene kan fort kreve mye sjokolade og andre fristelser for at de små skal orke det.

Andre topper som kan være av interesse:

* Stetind (2020 moh), på andre siden av Leirvassbu. Kort tur og et lite luftig punkt rett før toppen.

* Store Soleibotntind (2083 moh). Stiger med en gang helt til topps. Spennende utsikt innover i Hurrungane og ikke minst mot Austabotntindane.

* Store Dyrhaugstind (2147 moh). Litt drøyere oppstigning, men det går nå oppover hele tiden. De siste metrene på noe smal egg og litt klyving.

Disse er det så vidt jeg husker pins av også.

[lph]

Fine topper! Kvitterer gjerne med tips

Vi er heldige som har en grei gutt som orker å stå på litt for det som er gøy.

Men vi legger så godt vi kan til rette, for 7-8 åringer vet ofte ikke selv hva de trenger. Riktige klær og utstyr er viktig, vi bestemmer hva han skal ha på seg men han kan justere selv underveis. Nok mat i magen er veldig viktig, først brødskiver, så snop. På tur er det "lørdag hver dag"

Det er ikke valgfritt å gå på tur. Det er heller ikke "lov" å stoppe hele tiden, men man kan gå omtrent så sakte man vil. Og så gjelder det å ha et lager med "bakkevitser" til de aller drøyeste motbakkene.

Men den selvfølelsen de får av å mestre en ordentlig tur - den er verdens beste motivasjon...

[Nils]

Takk for de tipsene lph!

Skal legge det på minnet til vår lille datter er i den alderen. Men først må hun lære å gå, og aller først skal hun vel krabbe litt også... Så vi har god tid!

Dere er heldige ja, som har et barn som orker å slite litt for opplevelsene, og ikke bare trives med Playstation og å titte inn i en firkantet boks (som jeg selv gjør nå ). Han kan bli tidlig ferdig med samlingen hvis det fortsetter sånn.

[snilen]

Har gått topptur til Slogen, Skålatårnet og Snøhetta med en 9-åring. Galdhøpiggen er også grei, førerne på Juvvass setter en nedre aldersgrense på 7 år. Forøvrig har vi benyttet Gaustatoppen som 4-årskontroll av barna i familien. Første sommeren barnet er fylt 4 skal det kunne gå til topphytta og ned igjen uten assistanse, en tålmodighetsprøve for de voksne, men det går greit med noen sjokoladebiter underveis og vafler på toppen.

Den største prøvelsen på de nevnte turene var å holde ungen igjen ned fra Slogen, det gikk skummelt fort seg nedover det øverste bratte partiet.

Skålatårnet i godvær var den fineste opplevelsen. 1800 høydemeter er mye, men her er effektive høydemetre og lett å gå. Overnatting i det gamle steintårnet er en opplevelse man sent glemmer. Med selvbetjent hytte med mat og poselaken i sekken trenger man ikke bære tungt opp hit.

[OleG]

En annen bra tur fra Leirvassbu er den nærmeste av Midtre Tverrbotntindene. Kort anmarsj med målet i sikte, og halve turen går langs en morsom og passe luftig rygg.

Min eldste datter hadde denne som sin første 2000m-bestigning da hun var 1 år. Vel å merke i bæremeis, og for henne spilte det nok liten rolle hvor turen gikk. Det var mest for foreldrene som ville ha en topptur sammen

[paalv]

Min yngste gutt var 7 år da han uten problemer hang med på de midtre og på Store Tverrbottinden. Så Leirvassbu er et fint utgangspunkt.

[Friluftslivsjente]

Bra å ta med ungene på tur fra de er små....gikk selv mye i fjellet fra jeg kunne gå og oppover...pass på at barna får nokk utfordringer! Det verste som finnes er kjedelige turer, det kan ødelege VELDIG mye....Har lest en del i aviser å sånn der det har stått at det viktigste med å ha med barna på tur var å ha med mye god mat, at pausen var det viktigste og skulle vare lengst, turene skal gå langt innover skogen osv. Mange stakkars barn må grille så mye pølser i løpet av turene at det tyter ut av ørene på dem......vær smart, ta barna med over 2000 meter, gi dem litt utfordringer, la dem slite litt, så ser de hvor kult er å gå i fjellet.........pølsegrilling i skogen der de sosiale er viktigst har ihvertfall aldri motivert meg til å "bo" i fjellet i alle feriene mine....

[Jennypenny]

Friluftsjente ----kan jo risikere at ungene blir møkka lei av å gå da....

Datteren min gikk fra Finse stasjon til Sandalsnuten og tilbake da hun var tre år, brukte ca 2 timer opp og 1 time ned, fikk sitte på skuldrene innimellom. Hun er tøff og går stort sett på, spesielt hvis hun får velge vei selv, og får gå foran og "lede an". Men hun liker aller best pausene og leken underveis, dette varierer sikkert fra barn til barn. Det siste jeg vil er å dra henne med seg slik at hun begynner å vegre for å dra på tur.

Jenny

[Kay]

Jeg gikk Galdøpiggen som 9 åring selv, fin men slitsom tur, tror nok Dyrhaugstinden hadde funka best for den aldersgruppen.

[Jennypenny]

Vi vurderer å dra til Galdhøpiggen i sommer,

Det tror jeg kan bli en fin tur, tar med en venninne, og så bytter vi nok på å bære sekk, og vesla når hun trenger en pause.

Ofte er et par minutter på ryggen nok til at hun kan gå videre selv et godt stykke.