Fra 1222 m.o.h. til 0 på to dager – Rallarvegen fra Finse til Flåm

[Bjørn-Ivar]

Vi hadde en flott sykkeltur på Rallarvegen i slutten av juli, og har skrevet en liten turrapport fra dette nedenfor. Samme turrapport ligger tilgjengelig med bilder her hvis du vil ha litt stemningsbilder i tillegg, http://blogg.uteligger.com/#post36

Det har ikke blitt tid til den helt store planleggingen i forkant av årets sykkeltur. Hektisk jobbaktivitet og mange jern i ilden må ta en del av skylden for tidsklemma. Det er tredje året på rad vi sykler Rallarvegen, og vi satser på at vi har den lille rutinen som skal til for en vellykket avveksling fra hverdagens stress og mas. Vi har riktignok bare syklet fra Hallingskeid til Haugastøl tidligere, mens vi i år skal sykle andre veien, og mye av turen blir i et helt annet terreng med stupbratte fjellsider og brusende fossefall. Vi skal starte med utgangspunkt Finse ved 1.222 m.o.h., og sykle ned til Flåm som ligger ved havnivå innerst i Sognefjorden, der fjell møter fjord.

Det er onsdag morgen og bilen er lastet opp med sykler og utstyr. Vi møter Mona og Geir Ove ved Fiane rett før Tvedestrand, og slår følge de 38 milene opp til Haugastøl, hvor vi skal ta toget videre til Finse. Vi har god tid og det blir noen stopp underveis både for å strekke på kroppen og for å ta en matbit. Siste stopp og energipåfyll tar vi på Rødberg, et tettsted langs Numedalslågen, en av Norges lengste elver og kjent for sitt gode laks- og ørretfiske.

Vel fremme på Haugastøl parkerer vi bilene på togstasjonen, og gjør oss klar for togavgang mot Finse. Været er ikke helt på vår side og det både blåser og regner tet, men vi er innstilt på at det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær…..og gode klær og godt humør har vi masser av.

Togturen opp til Finse går raskt unna, og plutselig står vi der igjen. Norges høyest liggende togstasjon med sine 1.222 m.o.h., og med vakker utsikt over Hardangerjøkulen. Været har begynt å moderere seg, og bare lett duskregn daler nedover oss.

Bortsett fra løst kjede og bremser som henger og med oljete fingre som resultat, går alt greit og vi er i gang med årets sykkelbegivenhet. Det starter med slak oppoverbakke mot Sandåvatnet og videre mot Fagervatn som er det høyeste punktet på ruten med sine 1.343 m.o.h. Her må vi trille syklene over et av få partier med snø. Dagens etappe er ment å være kort, og vi begynner å se oss rundt etter en egnet teltplass. På grunn av vinden, er det ikke lett å finne et sted i le, men vi finner etterhvert en fin plass ved Høghellervatnet der vinden er moderat.

Vi slår opp teltene på myk grønnmose rett ved vannet. Det kommer en god regnskur idet teltene er på plass og vi ikler oss igjen regntøy før vi begynner å stelle til middag. Stelle og stelle fru Blom; det er kun snakk om å koke opp vann til Real turmat. Enkelt og greit og ikke minst godt på tur. Ferdig med det lille gourmetmåltidet, gir vi oss i vei med å samle ved så vi kan lage oss et lite bål. Siden vi er godt over tregrensa, blir det å finne løst trevirke som ligger henslengt, og vi er heldig og finner en god del. Riktignok ganske gjennomvåt, men ved hjelp av medbrakt øks, får vi kløvet noe opptenningsved og startet bålet. Det varmer godt og vi koser oss inn i de sene nattetimer før vi slår oss til ro.

Neste morgen våkner vi av en nærmest uutholdelig varme i teltet; et luksusproblem spør du meg. Sola skinner fra blå himmel og gir en flott start på dagen og humøret er på topp. Etter frokost er det tid for fiske fra det glassklare vannet, og jeg beveger meg mot innoset og setter på en sort Sølvkroken spesial. Jeg sikter meg inn bak noen steiner og lar sluken synke litt før jeg starter å sveive inn med små pauser. Plutselig hogger det til og jeg kjenner hjertet øker takten et par hakk. Jeg gir et mothugg og sveiver forsiktig inn. Merker raskt at motstanden ikke er større enn at fisken kommer til å få greit med plass i stekepannen. Det viser seg å være en liten røye som jeg beholder.

Etter noen kast skifter jeg til en 6 grams Panther Martin med orange spinnerblad, en av ferskvannsfavorittene mine. På samme måte som oksen lar seg hisse opp når den ser rødt på tyrefekterarenaen, slik irriterer også ferskvannsfisk seg over orange. De kan la seg lokke til hugg selv om de ikke er sultne, men bare fordi fargen irriterer dem. Det spiller ingen rolle for meg bare fisken lar seg friste, og det går ikke mange kastene før det hugger til igjen. Denne gangen kjenner jeg at motstanden er større og spenningen øker mens jeg kjenner fisken jobbe febrilsk for å komme seg løs. Jeg har allerede gitt den et mothugg, men jeg er nøye med å holde senen stram så den ikke skal klare å få vippet seg av kroken. Kort tid senere spreller det en røye av flott størrelse på land og snacks til lunsjen er reddet. Etter noen napp og enda en røye, pakker jeg sammen og gjør klar primus og stekepanne.

Etter hvert som det begynner å frese i stekepanna og lukten fra stekt røye siver inn i neseborene, kjenner jeg tennene løper i vann. Jeg har hørt det er sagt at alt som er sunt smaker vondt og alt godt er usunt. Etter å ha satt tennene i den første røya, kjenner jeg hvor langt fra sannheten det er. Det meste smaker godt på tur, men dette er noe helt annet og gir en god vitamininnsprøyting før vi pakker leir og setter oss på syklene for å fortsette turen ned til Flåm.

Den første delen av turen foregår i høyfjellsterreng med slak nedoverbakke. Med en vakker natur som skinner i glansen fra solen, kjenner jeg at klumpen i halsen gjør seg gjeldende, og jeg er utrolig takknemlig for at jeg får lov til å oppleve dette.

Vi stopper opp for en rast på en liten odde ved Nedra Grøndalsvatnet. En idyllisk og flott plass og med unntak fra alle innsektene, kunne dette godt bli kalt paradis på jord, i alle fall akkurat i dag. Vi ser et og annet tog passere oppe i lia, og mange flere syklister på vei nedover mot Flåm. Rallarvegen er helt tydelig en særdeles populær sykkelveg, og vi har allerede møtt mennesker med mange forskjellige nasjonaliteter. Felles for alle vi møter, er det gode humøret og “wow”-uttrykket som forteller at norsk natur imponerer uansett hvilket språk du snakker.

Etter å ha fylt opp energilagrene og kost oss med kaffe og sjokolade, gjør vi oss klar for videre ferd. Terrenget flater ut og veien følger langsmed store vann, og selv om jeg kjenner at det kribler litt i fiskearmen, har vi lang vei foran oss og fortsetter videre. Når vi passerer Klevavatnet endrer terrenget karakter og høyfjellsnaturen glir over i et spektakulært skue med stupbratte fjell og brusende fossefall. Rallarvegen blir smalere og vi må stadig gå av syklene og ta benene fatt i de bratteste partiene. Men det gjør aldeles ingen ting og gir oss bare bedre tid til å betrakte naturen.

Veien fortsetter å slynge seg nedover bratte fjellsider før den flater ut når vi nærmer oss Myrdal og Hardangerviddas svar på Trollstigen. Med sol og klart vær er skuet mer enn fantastisk, der vi kikker nedover dalsiden som stuper 300 meter rett ned. Bremsene skriker og det formelig lukter svidd gummi på vei nedover. Vel nede er det 20 km igjen til Flåm, på en vei som gjør det til rene parademarsjen. Vi sykler langs Flåmselvi og gleder oss til middag og overnatting på dagens siste stopp, Fretheim Hotell. Vi har hatt en kjempetur i strålende vær og er alle enige om at det ikke blir siste gang, før vi går hver til vårt og sovner med et stort smil om munnen.

[Rakkeren]

Interessant lesning!

Leste bloggen, med flotte bilder, en inspirasjon til oss som ikke har tatt denne turen ennå.

[Bjørn-Ivar]

Interessant lesning!

Leste bloggen, med flotte bilder, en inspirasjon til oss som ikke har tatt denne turen ennå.

Takk for det. Kan absolutt anbefales