Gå til innhold
  • Bli medlem

Lettere for gutta?


Gjest Lisa86

Anbefalte innlegg

Huff, denne artikkelen er skremmende. At politiet, redningsfolk og journalister ikke omtaler fjellvante kvinner som sådann, men behandler alle kvinner som dumme og uerfarne fordi de er jenter. Det er utrolig provoserende. Vi kan jo i like stor grad være fjellvante som menn.

Provoserande sak.

Kvinna som skadde seg er ei god venninde av meg.

Ho er ei Røynd og fornuftig dame på alle vis, som rett og slett var uheldig.

Når eg so samanliknar omtalen dette fekk, kontra omtalen av ein fyr som skadde seg i ei skredulykke i heimkommunen min i forrige veke, så er biletet komplett for min del.

Og problemet er vel ikkje begrepet jente, men måten heile saka er omtala på. Fydda.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

 

En venninne av meg sier at så snart gutter føler de kan en ting sånn ca 50%, så er det mer enn nok til å si at de synes de kan noe godt nok til å sette i gang. En jente som kan noe 90% derimot, vil fremdeles føle at hun mangler de nødvendige kunnskaper. Tror denne undervurderingen av seg selv er en viktig faktor.

 

Eg trur mykje ligg i dette. Og ein variant av det samme er korleis guttar og jenter høyrer advarslar og spørsmål. Når jentene oppfattar ei kritisk røyst i spørsmålet om det ikkje er farleg å gå åleine, oppfattar gjerne gutane ei oppmuntring og annerkjenning i akurat det same spørsmålet, stilt på akkurat same måte frå akkurat same personane. Den som kjem med desse spørsmåla og advarslane har gjerne tenkt det ein plass midt i mellom.

Det skal de jenter vite, at sjølv om eg er gutt har eg har i alle høgste grad vorte stilt dei same spørsmåla om det ikkje er farleg, einsamt, skummelt, kjedeleg osv å vera aleine på tur. Og det er særleg gamle tanter som stiller meg slike spørsmål.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

   

Eg trur mykje ligg i dette. Og ein variant av det samme er korleis guttar og jenter høyrer advarslar og spørsmål. Når jentene oppfattar ei kritisk røyst i spørsmålet om det ikkje er farleg å gå åleine, oppfattar gjerne gutane ei oppmuntring og annerkjenning i akurat det same spørsmålet, stilt på akkurat same måte frå akkurat same personane. Den som kjem med desse spørsmåla og advarslane har gjerne tenkt det ein plass midt i mellom.

Det skal de jenter vite, at sjølv om eg er gutt har eg har i alle høgste grad vorte stilt dei same spørsmåla om det ikkje er farleg, einsamt, skummelt, kjedeleg osv å vera aleine på tur. Og det er særleg gamle tanter som stiller meg slike spørsmål.

 

Eller dansker... Jeg har opplevd å være på vei opp i fjellet en dag med litt dårlig vær, hvor jeg (og min bror) møter en gjeng på vei nedover. Disse går i joggesko og treningsdress, og et par av dem har tredd søplesekker og bæreposer over seg selv som regntøy... De roper på ganske langt hold at vi "ikke må finne på" å gå opp i fjellet nå, det er så forferdelig vær. Fjelltips fra dansker med søplesekkregndress med andre ord... Vi svarer at det nok går bra, at vi er godt utstyrt og godt vant, og snur hvis vi må. Svaret tilbake? "Åja, dere er norske ja, ja da går det vel bra" :D  

 

(og bare for ordens skyld: været var ikke så veldig ille. Det regnet en del, men sikten var god og det blåste ikke mye. Sikkert forferdelig kaldt og frustrerende når man er fullstendig gjennomvåt og ikke har med mer enn en søkkvåt kjekspakke, men det var langt unna "må ikke finne på å gå opp dit"-vær)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jente og foretrekker å gå alene. Har lagt merke til at de fleste jenter/damer går flere sammen selv om det bare er på dagsturer. Får en del kommentarer fra venner og familie om hvorfor jeg "på død og liv skal gå og rote oppi fjellet alene" men jeg føler ikke det har med kjønn å gjøre, men mer at det er mer sikkert å være to i og med at den ene da kan varsle ved en eventuell ulykke. 

 

Må - litt flaut - innrømme at jeg "scanner" hver eneste mann jeg møter med tanke på om jeg hadde klart å løpe fra ham hvis han skulle forsøke seg på noe. Det går bare automatisk. Kanskje jeg er spesielt obs siden jeg er liten og vet at de fleste hadde klart å overmanne meg hvis de hadde prøvd.

 

Har hatt et par episoder der jeg har gått med hodelykt på fjellet i mørket, sett en mann komme mot meg, tenkt mitt: "her er det øde, ingen vil høre om jeg roper, han er større, sterkere etc.." der vedkommende mann har stoppet, hilst og sagt ting som "tør du gå her alene,da" (for DA ble jeg ikke redd...) eller "er du ikke redd for voldtektsforbrytere, he-he?" Pulsen går ikke akkurat ned når fremmede sier sånne ting uten å tenke seg om :-D Har fått meg noen støkk for å si det sånn! Mulig at den type utsagn kan tolkes litt kjønnsdiskriminerende men de har jo dessverre et poeng også.

Gikk på en øde sti, hvor det kanskje er 2-3 personer som går pr dag, ca 2-3 km utenfor kongsberg sentrum. Møtte en jente som gikk der og merket at det ble litt spenning (som i tension). Jeg lurte på hvor stien endte osv, hadde ikke gått der før. Hadde egentlig ikke forventet å møte noen heller. Ettersom jeg vet at alle jenter tenker sånn, så passet jeg på å stoppe et par meter lenger unna enn jeg ville gjort ellers og å gå fordi etter å ha slått av en prat på en sånn måte at vi holdt litt ekstra avstand. Det er utrolig irriterende som mann å bli sett på som en mulig voldtektsforbryter av alle jenter/kvinner du møter. Hvis målet er voldtekt, så tar du vel ikke på deg turtøy og går langt pokker i vold ut i skauen eller på fjellet?

 

Angående linken ovenfor til nrk, så tror jeg at bruken av mann/kvinne tror jeg er litt på vei ned, og blir erstattet av gutt/jente. Det gjelder nok først og fremst for damer, ettersom det å bli kallt kvinne hinter til at du ikke er så ungdommelig lenger og er forbi din beste alder. Mitt problem med beskrivelsen er derfor ikke at de bruker jente, men at de har droppet beskrivelsene som f.eks fjellvant. Media er ikke akkurat flinke når det gjelder å holde slike artikler objektive. Jo mer sensasjonspreget, jo bedre. Personlig, så ser jeg på folk som er ute på tur, kommer i problemer og får kontaktet hjelp og kommer ned med livet i behold som ansvarlige*. De som er uerfarne og uansvarlige, er de som roter seg bort et sted hvor de ikke skjønner risikoen de utsetter seg for.

 

*Ja, og utfra min definisjon, så er det ikke trygt å drive med f.eks fjellklatring. Man tar en kalkulert risiko, hvor sjansen for at noe er galt ikke går an å fjerne. Man kan senke den, men den vil alltid være relativt høy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

   

Eg trur mykje ligg i dette. Og ein variant av det samme er korleis guttar og jenter høyrer advarslar og spørsmål. Når jentene oppfattar ei kritisk røyst i spørsmålet om det ikkje er farleg å gå åleine, oppfattar gjerne gutane ei oppmuntring og annerkjenning i akurat det same spørsmålet, stilt på akkurat same måte frå akkurat same personane. Den som kjem med desse spørsmåla og advarslane har gjerne tenkt det ein plass midt i mellom.

Det skal de jenter vite, at sjølv om eg er gutt har eg har i alle høgste grad vorte stilt dei same spørsmåla om det ikkje er farleg, einsamt, skummelt, kjedeleg osv å vera aleine på tur. Og det er særleg gamle tanter som stiller meg slike spørsmål.

Min utheving.

 

Jeg tror en viktig forskjell, er at kvinner ikke blir stilt disse spørsmålene på generelt basis. Om det er farlig, ensomt, skummelt, kjedelig å være alene på tur. 

 

Jeg opplever at kvinner blir ofte stilt slike spørsmål på bakgrunn av sitt kjønn. "Er det ikke skummelt å være jente på tur alene?" "Du som kvinne/jente...blabla". "Jenter skal ikke." bla bla. "Er det ikke farlig å være jente alene på tur?"  I måten spørsmålene blir stilt på er det en nyanseforskjell. Ubevisst, kan hende, men likefullt der. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Det er også ganske mange jenter som har en eller annen opplevelse som har blitt en ballast på grunn av overgrep, seksuell trakassering eller uønska og ufin tilnærming. Statistisk gjelder det nær halvparten av oss. For mange blir dette situasjonsbetinga opplevelser, og selv om alt er bra i dagslys, kan tanker og følelser komme på i mørket eller i situasjoner hvor en ikke har hundre prosent kontroll. Dette er vondt og skaper mange barrierer. For eksempel det å tøre å gå aleine i fjellet, som ellers burde være et av de tryggeste og beste stedene en kan oppholde seg.

Til ettertanke gjelder dette forresten også mange menn.

 

 

Dette er et veldig viktig poeng. Selv har jeg opplevd overfall/ran (heldigvis ikke voldtekt) så jeg vet hvor lite jeg har å stille opp med i en sånn situasjon. Jeg vet at selv om jeg er greit trent og kjemper alt jeg kan så vil en mann mest sannsynlig klare å "ta" meg uansett. Dette skjedde riktignok midt i byen og ikke på fjellet men jeg har alltid i bakhodet at jeg er sårbar når jeg er alene. Som flere av dere skriver så er nok sjansen for at noe skal skje minimal i fjellet 

 

Når det gjelder begrepene jente/kvinne så har jeg den oppfatning at "jente" gjerne blir brukt om de under 25-30-års alderen mens "kvinne" blir brukt om de over 30? Litt OT men jeg har også lagt merke til at det i avisene ofte står "kvinnelig bilfører" ved ulykker/uhell mens det ikke blir referert til kjønn når det er menn som kjører. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er synd i voldtektsdebatten er hvor mye det skader begge kjønn. Debatten demonifiserer menn til monstere som kun er ute etter sex bare de ser en kvinnelig skikkelse, og dette kan selvfølgelig skape mye angst hos kvinner samt et veldig unaturlig forhold mellom kjønnene.

 

Som mann kan jeg og møte andre menn midt utti skogen og tenke "om han finner på noe bøll har jeg ingen sjanse". Men det er en lite produktiv problemstilling å ha.. I 99+% av alle tilfellene er personen bare ute på tur, akkurat som deg selv. 

 

Uavhengig av kjønn; bare pass på å ha en svær samekniv hengende i belte, så får du kanskje litt fred i skjela, litt sånn mentalt i hvertfall :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det lettere for gutta? Ja. Akkurat som at det er lettere for gutter å barrikadere seg isolert nede i kjellerrommet for en uke med world of warcraft eller grand theft auto, eller å melde seg på fallskjermhoppingkurs, så er det også lettere for gutter å hive sekken på ryggen og dra alene til skogs. Eller; det er langt flere menn som finner det "lett". Blandt gutter er det mindre drag mot hva som er normen/normalen enn det er for jenter. Her er det selvsagt en del sosiale/kulturelle effekter på gang, men du kan ikke forklare bort (selv om mange har prøvd) at det også er rene biologiske/genetiske effekter som gjør at det er slik.

Ta X-kromosomet, og som en konkretisering - farveblindhet, for å ta et åpenbart eksempel. Menn har bare ett X-kromosom, og alle "unormale", recessive gener de har på det får full effekt hos mannlige bærere. Jenter har dobbel-dekning med sine to X-kromosomer, og om de får ett recessivt gen så blir de bare bærer av genet uten noen observerbar effekt. For å få effekt må de ha det recessive genet på begge X-kromosomene. Derfor er det hele 8% av den mannlige befolkningen som er farveblind, mens det bare er 0.5% av den kvinnelige befolkningen som er det (og jeg tipper det anslaget er avrunding for 0.64%). Autisme og Asbergers syndrom er andre eksempler på noe som i langt større grad påvirker den mannlige befolkning kontra den kvinnelige. Og dette gjelder selvsagt en lang lang rekke egenskaper vi ennå ikke er klar over. Menn er altså spredt langt bredere på en god del skalaer (har en flatere bell-kurve) enn det kvinner er.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder begrepene jente/kvinne så har jeg den oppfatning at "jente" gjerne blir brukt om de under 25-30-års alderen mens "kvinne" blir brukt om de over 30? Litt OT men jeg har også lagt merke til at det i avisene ofte står "kvinnelig bilfører" ved ulykker/uhell mens det ikke blir referert til kjønn når det er menn som kjører. 

 

For hankjønn som omtales i media så er det i stor grad avhengig av rollen, har jeg observert. En 18-åring som er beskrevet som overgriper omtales som "mann", mens en 18-åring som omtales som offer omtales som "gutt"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trives alene på tur, får relativt lite innsigelser/rare spørsmål og er ikke redd for eventuelle mannfolk jeg måtte treffe på og opplever jevnt over at jeg blir behandlet "rettferdig" i forhold til den kompetansen jeg har. 

 

Det er mulig at jeg ville hatt en raskere progresjon på turlivet hvis jeg var mann. Jeg har bygget meg opp gradvis fra de første hytte-hytte-turene i Oslomarkene. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og eg trur den ubevisste forskjellen er i hovudet til den som vert spurt ;)
Språk er makt. Les kronikken jeg linken til. Er forskjellen fortsatt bare i hodet til den forulykkede og gruppen ellers? Jeg mfl her er av en annen oppfatning.

Så lenge kommunikasjon ikke er kjønnsnøytral men kjønnsfokusert ( jmf eksempelet med "kvinnelig bussjåfør", jeg legger merke til at dette ofte gjelder bla. yrker hvor kvinner omtales i media) er ikke dette en subjektiv oppfattelse.

Jeg tar kritikk på at jeg ikke var tydelig nok i forrige innlegg. Kjønnsfokusert språk gjelder ikke bare når noen blir spurt om det er "farlig å gå alene", men også andre arenaer. Kjønnsfokusert blir det når fokuser ligger i at det er farlig at en JENTE går alene. Jeg har enda til gode å overhøre tilsvarende spørsmål rettet til en gutt/mann; "er det ikke farlig at du {som mann} går alene i fjellet."

Håper jeg klarer å uttrykke meg tydelig nok til å få frem forskjellen.

Med en datter som tidlig nok blir fortalt hva jenter kan og ikke kan gjøre fordi de er jenter, prøver jeg å være bevisst og observant på hvordan språket former oss.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder begrepene jente/kvinne så har jeg den oppfatning at "jente" gjerne blir brukt om de under 25-30-års alderen mens "kvinne" blir brukt om de over 30? Litt OT men jeg har også lagt merke til at det i avisene ofte står "kvinnelig bilfører" ved ulykker/uhell mens det ikke blir referert til kjønn når det er menn som kjører. 

 

Sistnevnte kommer sikkert av at det er uvanlig når det har vært en kvinne som har vært med i ulykke. Du kan jo se litt på statistikken her over dødsulykker:

http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=List_6212&Main_6157=6263:0:25,7200&MainContent_6263=6464:0:25,7201&List_6212=6218:0:25,7202:1:0:0:::0:0

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er synd i voldtektsdebatten er hvor mye det skader begge kjønn. Debatten demonifiserer menn til monstere som kun er ute etter sex bare de ser en kvinnelig skikkelse, og dette kan selvfølgelig skape mye angst hos kvinner samt et veldig unaturlig forhold mellom kjønnene.

 

Som mann kan jeg og møte andre menn midt utti skogen og tenke "om han finner på noe bøll har jeg ingen sjanse". Men det er en lite produktiv problemstilling å ha.. I 99+% av alle tilfellene er personen bare ute på tur, akkurat som deg selv. 

 

Uavhengig av kjønn; bare pass på å ha en svær samekniv hengende i belte, så får du kanskje litt fred i skjela, litt sånn mentalt i hvertfall :)

 

Det er litt som med hunder, bare på en helt annen måte.  :twitch:

Hver løs hund er et potentielt agressivt dyr som kan komme på å bite et uskyldig menneske. De fleste hundene gjør selvfølgelig ikke det og er helt snille. Men jeg er alltid en smule skeptisk på forhånd når jeg ser en løs hund. Bare når jeg ser at hunden ikke har noe interesse for min person, slapper jeg av. Og jeg blir selvfølgelig veldig redd om vedkommende hund begynner å bjeffe og knurre spesielt mot meg, mens eieren går langt fra hunden og ikke forstår at folk blir redde av det.

Jeg har heller aldri blitt bitt av en hund, men har blitt vettskremt av agressive dyr flere ganger. Har forresten ikke noen negative erfaringer med menn. :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er litt som med hunder, bare på en helt annen måte.  :twitch:

Hver løs hund er et potentielt agressivt dyr som kan komme på å bite et uskyldig menneske. De fleste hundene gjør selvfølgelig ikke det og er helt snille. Men jeg er alltid en smule skeptisk på forhånd når jeg ser en løs hund. Bare når jeg ser at hunden ikke har noe interesse for min person, slapper jeg av. Og jeg blir selvfølgelig veldig redd om vedkommende hund begynner å bjeffe og knurre spesielt mot meg, mens eieren går langt fra hunden og ikke forstår at folk blir redde av det.

Jeg har heller aldri blitt bitt av en hund, men har blitt vettskremt av agressive dyr flere ganger. Har forresten ikke noen negative erfaringer med menn. :flowers:

 

 

 

Unnskyld meg, men dette tar jo helt av!!! 

 

Du ser på menn, som du møter på tur som "potensielle aggresive dyr"?

Her er det DU som ha ett urealistisk problem, som kun du selv kan fikse. Hjelpes altså...

 

Jeg hilser på jenter jeg møter på tur, på akkurat samme måte, som om det var menn. En hilser jo på folk, ikke på kjønn.. 

 

Føler det er mange konstruerte problemstillinger her, som kun ligger i hodet, hos enkelte...  Jenter, dere må slutte å se ned på dere selv og ikke tilegge andre de verste intensjoner. Fordi dere får råd, som dere føler dere ikke hadde trengt å få. Så betyr ikke det at denne fyren ikke hadde gitt samme rådet til en gutt, han hadde møtt?? 

 

Og til info: Det er få mennesker som slipper den farlige hunden sin løs. Den går koblet. Hunder som er løse er som oftest helt ufarlige :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kvier meg for å bevege meg inn i dette minefeltet av en debatt, men jeg må si det er trist om voldtektsdebatten også skal få sin plass blant turfolk i skog og fjell. I mange poster her på forumet refereres det til og linkes til en rekke ulike statistikker som dokumentasjon og støtte for sine argumenter. I den forbindelse lurer jeg på hva statistikken ville sagt om voldtekter av kvinner (nevner ikke menn siden det ikke ser ut til å være problemstillingen her) som telter alene i fjellet? 

 

Bottom line; Jeg tror egentlig ikke dette er et reelt problem, og bidrar ikke til annet enn eventuell unødig frykt.....

 

Mvh

SRM

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eet var ikke meningen å provosere... Jeg bare forklarer tankene jeg har blitt innprintet som barn/unge, som er vanskelige å bli helt kvitt. Jeg vet at det er mitt problem, ikke et samfunnsproblem. Jeg vet som voksen at det er en ubegrunnet frykt og derfor går jeg også ut på tur og blir ikke hjemme av den grunn.

Når det gjelder bikkjer har jeg møtt løse med agressiv oppførsel, men heldigvis er det allerfleste snille eller uinteresserte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist at mange jenter føler det sånn at de ikke kan gå alene på fjellet. Fint med litt alenetid.

 

Men jeg er sikker, unnskyld!, at det der mange jenter som bruker det som unnskyldning, for seg selv, eller de rundt seg, for å ikke gå alene.

 

@Lindap ble du redd bikkja mi?

Nei bikkja di var snill. Jeg er ikke redd for hunder i utgangspunt. Dessuten var du som eier i nærheten. Men det har mye med oppførsel til bikkja å gjøre og om eieren ser ut til å ha kontroll.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.