Gå til innhold
Tom42

JEG FISKER GJERNE - BARE DET ER EKSKLUSIVT NOK

Anbefalte innlegg

La meg bare si innledningsvis at dette er ikke mitt standpunkt.

Men for meg ser det ut som dette er trenden. I årevis har jeg møtt opp på fluefiskeforeninger og sett på de samme stereotype lysbildeshowene. Bilde etter bilde av blide fluefiskere på Gardermoen på vei til England, Argentina, Island, Grønnland---

Så lander de på et eksotisk sted, blir hentet på flyplassen av en blid innfødt, kjørt til en eller annen lodge, hvor kokken disker opp.

Så er tiden kommet for å fiske, og så starter en ny kjøretur, inntil guiden forteller at her er det.

Det neste vi får se er tilslaget, og etter ha moret seg noen minutter med å pine det levende vesenet, noe kaller det kamp, blir fisken landet. Så plasseres fluestangen i munnen, tennene vises, og fisken holdes frem. Så blir det tatt en uendelighet av bilder, som vi senere blir plaget med, fisken blir veid, og så sluppet ut igjen.

Etter diverse repetisjoner, blir de slitne fiskerne vel plassert i bilen og så bærer det tilbake til lodgen, hvor kokken på ny disker opp, og de fornøyde fiskerne skåler til fotografen.

Her en kveld foreslo jeg å dra til Sjåk, og/eller Hardangervidda. Jeg presenterte det så godt og entusiastisk jeg kunne, men jeg rimelig raskt så jeg på blikkene at her var det motforestillinger. Og da jeg trakk pusten litt dypere enn vanlig kom de vantro kommentarene: Ligge i telt??!!, Gå så langt??!!.

Det var da jeg skjønte at min presentasjon var fullstendig feil. Jeg pratet om storslagen natur, om isbreer, om regn på teltduken, om stillheten, om kaffekos rundt bålet, og om sprelsk fjellørret, om, om, om.

Men Sjåk og Hardangervidda var ikke eksklusivt nok. Hadde jeg ordnet med en bærere, en komfortabel teltleir, kokk og ------

Men nå har jeg skjønt. Heldigvis har jeg bikkja. Hun elsker naturen, teltet, ja, til og med bålet, og får hun en fiskebit i ny og ned er hun såre fornøyd

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
La meg bare si innledningsvis at dette er ikke mitt standpunkt.

Men for meg ser det ut som dette er trenden. I årevis har jeg møtt opp på fluefiskeforeninger og sett på de samme stereotype lysbildeshowene. Bilde etter bilde av blide fluefiskere på Gardermoen på vei til England, Argentina, Island, Grønnland---

Så lander de på et eksotisk sted, blir hentet på flyplassen av en blid innfødt, kjørt til en eller annen lodge, hvor kokken disker opp.

Så er tiden kommet for å fiske, og så starter en ny kjøretur, inntil guiden forteller at her er det.

Det neste vi får se er tilslaget, og etter ha moret seg noen minutter med å pine det levende vesenet, noe kaller det kamp, blir fisken landet. Så plasseres fluestangen i munnen, tennene vises, og fisken holdes frem. Så blir det tatt en uendelighet av bilder, som vi senere blir plaget med, fisken blir veid, og så sluppet ut igjen.

Etter diverse repetisjoner, blir de slitne fiskerne vel plassert i bilen og så bærer det tilbake til lodgen, hvor kokken på ny disker opp, og de fornøyde fiskerne skåler til fotografen.

Her en kveld foreslo jeg å dra til Sjåk, og/eller Hardangervidda. Jeg presenterte det så godt og entusiastisk jeg kunne, men jeg rimelig raskt så jeg på blikkene at her var det motforestillinger. Og da jeg trakk pusten litt dypere enn vanlig kom de vantro kommentarene: Ligge i telt??!!, Gå så langt??!!.

Det var da jeg skjønte at min presentasjon var fullstendig feil. Jeg pratet om storslagen natur, om isbreer, om regn på teltduken, om stillheten, om kaffekos rundt bålet, og om sprelsk fjellørret, om, om, om.

Men Sjåk og Hardangervidda var ikke eksklusivt nok. Hadde jeg ordnet med en bærere, en komfortabel teltleir, kokk og ------

Men nå har jeg skjønt. Heldigvis har jeg bikkja. Hun elsker naturen, teltet, ja, til og med bålet, og får hun en fiskebit i ny og ned er hun såre fornøyd

Må si at dette er en av di bedre postene jeg har lest på lenge, det er så sant så sant det du skriver her å er helt enig har vært i samme båt som deg.

Det er DETTE det handler om "Det var da jeg skjønte at min presentasjon var fullstendig feil. Jeg pratet om storslagen natur, om isbreer, om regn på teltduken, om stillheten, om kaffekos rundt bålet, og om sprelsk fjellørret"

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Pikachu

De snobbene som du beskriver kan bare ha det så godt! Ikke bry deg om dem. Jo flere som ikke liker å gå langt, ligge i telt og nyte naturens stillhet jo bedre blir det egentlig for oss som liker å ha fjellet for oss selv :wink:

Jeg kan gjerne ta meg en tur til Grønland eller Patagonia, men da skal jeg gå langt innover villmarka, ikke ligge på en eksklusiv lodge. Jo lengre ut i ingenmannsland jeg kommer jo mer eksklusivt er det for meg. Jeg elsker å ha hele fjellheimen for meg sjøl! De som tror at alt dreier seg om å ligge på en svindyr lodge, ha med kokk og kjøre bil til fiskevatnet har etter mitt syn misforstått, men de skal bare fortsette med det for min del.. Så kan jeg ha de beste vatnan i gokk for meg selv

:D

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det finnes ikke noe vakrere enn norsk natur. Lukten, smaken, synet... Ikke lenge igjen til høyfjellet er isfritt og vi atter en gang kan slenge våre skjesluker og våtfluer ut over den blanke hinne! :wink:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Det finnes ikke noe vakrere enn norsk natur. Lukten, smaken, synet... Ikke lenge igjen til høyfjellet er isfritt og vi atter en gang kan slenge våre skjesluker og våtfluer ut over den blanke hinne! :)

G..G..GGGleder meg!! *skjelve* Titte bort på fluestanga...Fjellskoa står nysmurt og klar til bruk. Teltet omtrent slått opp..Og det er bare aprile ennå..! :wink:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

G..G..GGGleder meg!! *skjelve* Titte bort på fluestanga...Fjellskoa står nysmurt og klar til bruk. Teltet omtrent slått opp..Og det er bare aprile ennå..! :wink:

For tusende gang tok jeg opp slukboksen legger slukene utover bordet og skifter ringer, kroker, setter sammen noen av stengene og peiver rundt med dem i stua, smører og tørker av snellene atter en gang, sjekker primusen å alt annet turutstyr som jeg har gjort utallige ganger i vinter....men denne gangen kom det faktisk et bekymrende blikk fra min samboer helt til ho sa "æ trur faktisk du e syk, alvorlig meint"...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

årets første på mygg; 1,1 =D

tatt i et norsk tjern ;)

Men takk gud for new zeland, med den vinteren vi har her i landet. Og nå som "dei som vet best, men ikke kan noe" har stengt alle fjordene for sjøørretfiske må vi reise litt eksotisk for og drive vår lidenskap om vinteren :P

Jepp, er en snobb når eg vil, og eg ELSKER det :D

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Pikachu

en tur til NZ er vel ikke å forakte, men dersom jeg skal dit blir jeg nok å gå inn til ei øde elv som jeg kan ha for meg selv :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det med snobberi kan fort også missforståes. Ofte er en sportsfiskers liv i bolker. Man begynner hjemme etter småørret abbor og sei. Etterhvert som fiskebasillen sitter beveger man seg gjerne over til spesimenfiske (jakt etter store individer for hver art) eller konkurransefiske i forskjellige format og artsjakt. Når dette også ikke gir nok, og man begynner å gå lei søker mange utenlands. Det er mange grunner til dette. Store individer, andre fisker og forlengelse av den noe korte sesongen. F.eks har jeg hatt noen turer til Frankrike etter karpe i Mai for å få en lenge sesong. Helt nydelig!

Det er selvfølgelig mange som liker å gå i fjellet som også liker å fiske. Men det finnes da mange som liker toppturer som også ikke er ihuga fiskere?

Enkelte fisketyper som meite /karpefiske krever så mye utstyr at det rett og slett ikke er praktisk å bevege seg mer enn 1km.

Men for min egen del er sportsfiske og friluftslivet noe avdelt. På tur er alltid fiskestanga med, men da er det kosen som står i høysetet. Når spesimenjakten eller artsjakt og jakt på nye biotoper er jeg på jakt etter adrenalin. For jeg får faktisk ett skikkelig kick når jeg virkelig treffer!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Men Sjåk og Hardangervidda var ikke eksklusivt nok. Hadde jeg ordnet med en bærere, en komfortabel teltleir, kokk og ------

Slik endel ting utvikler seg, i retning av organisert, tilrettelagt friluftsliv, så er det snart den enkle fjellturen som er forbeholdt de få. Det er den som er eksklusiv. En telttur på fjellet vinterstid, for eksempel, er noe av det mest eksklusive man kan forreta seg på denne planeten.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hehe, jeg kan kose meg like mye på bilfiske sørnorge på tvers som på 2ukers tur på finnmarksvidda. Jeg er en ihuga sportsfisker og også friluftsentusiast. Når det er sagt så er det noen ting jeg absolutt ikke liker som f. eks toppturer og slikt. Hva er vitsen med det? Men sånn er jeg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

En liten paralell til M-Nilsen.

Noen venner av meg skulle en gang ut på søndagstur. To voksne par og en liten unge, fyller opp en liten bil og drar på søndagstur. Etter en stund blir suget etter kaffe og røyk så sterkt at det blir nødvendig med et stopp, og bilen stoppes ved et lite vann på Høgjæren.

En av pasasjerene er bergenser, en ekte erkebergenser.

Sjåføren foreslår å gå ned til vannet for å sitte der å innta røyk og kaffe, det er jo mye koseligere å sitte nede ved vannet enn bare å sitte i bildøren oppe ved veien. Dette er bergenseren helt uenig i og kommenterer:

"Er vi på fottur eller er vi på biltur?"

Bergenseren blir nedstemt og det blir til at de tar med tv-kanna og går noen meter ned til vannet og setter seg på steinene. Når så kaffen er kommet i koppen og nikotinen i kroppen så titter bergenseren seg rundt og utbryter med kraftig irritert bergensstemme så full av ironi som bare han kan:

"Ja nå har vi det koselig dere".

Selv er jeg veldig glad i å fiske og kunne godt tenke meg å delta på en av disse eksklusive fisketurene i Kanada, Alaska eller Kamchatka, og hvem ville vel sagt nei takk til å oppleve en ekte tarpon på grunne sandbanker utefor Florida?

Men jeg har den leie uvanen at jeg helst spiser det jeg fanger. Det blir litt feil å fiske store flotte fisker bare for å slippe dem ut igjen. Fisken sloss jo for livet når den henger på kroken, og jeg føler at det ødelegger litt av respekten for livet i naturen når vi fisker bare for morroskyld.

Selvfølgelig trenger vi ikke verken drive med friluftsliv, fiske eller jakte for å skaffe oss mat, men det henger nok fremdeles litt "villmann" igjen i genene våre og det er jo viktig å få tilfredstille og holde vedlike de gamle instinktene. Det gir jo ny energi til å takle det stresset og de utfordringene et modærne samfunn gir oss.

Et annet aspekt er jo prisen på slike opplevelser. I mitt tilfelle så ville det nok bare bli far, og kanskje en av sønnene som ville ha interesse av dette og med en slik kone som jeg har så ville jeg nok måtte belaste budsjettet med et tilsvarende beløp til f.eks. shopping i London eller lignende, og da spørs det om lommeboken hadde vert tykk nok.

Joda, vi har sikkert penger nok, men er det virkelig dette vi vil bruke dem på når norske og nordiske fjell ligger der og kan benyttes så og si gratis?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er mange gode poeng og observasjoner her, og jeg vil gjerne tilføre mine egne tanker rundt dette. Guidede fisketurer/ekspedisjoner har etterhvert blitt en industri med en viss størrelse og omfang. Hvordan fordelingen blant deltakernes bakgrunn som sportsfiskere og friluftsfolk vet jeg ikke 100%, men jeg tør å gjette på at fellesnevneren er at de har en ting til felles; tidsklemma. Noen har helt sikkert et drivende ønske etter å komme seg på tur, en skikkelig guttetur ut i det ville, men har gradvis blitt kneblet og bakbundet av det moderne liv og dets krav til den enkelte. Noen andre har sikkert ikke andre ambisjoner enn å kunne si at de har vært på ekspedisjon til sine kolleger og bekjente (merk at jeg ikke skriver venner her...), og har bilder av den storfisken guiden har pekt ut for dem. Bak dette ligger nok et ønske om å bli sett og hørt, og kanskje selvtilfredsstillelsen får seg en opptur av dette. Ikke vet jeg.

Det som slår meg ganske ofte er det enorme tempoet vi farer fram med i det daglige liv, og de resultatene som skal komme kjappere enn før. Belastningen blir større og man søker etter raskeste vei til resultat. Det samme med tv forøvrig; man forsøker å skape øyeblikk. For meg blir det overfladisk og utrolig kunstig, mens andre lar seg engasjere av sånt. Det jeg prøver å si at vi er alle forskjellige, og blir preget av våre omgivelser og omgangskretser. Selv har jeg gjort meg opp noen tanker rundt dette, og funnet ut at man må gjerne skynde seg, men for meg er det greit å skynde seg langsomt og få med seg de små detaljene heller enn det raske målet. Sesongåpning for min del blir i et tjern ikke langt unna som huser grov ørret. Ca 2 uker fra nå er jeg på plass med fluestang og slukstang, og kanskje noen mark. Iallefall er svartkjelen og svartkoppen på plass slik at turen uansett blir en suksess, for fisketurer for meg handler ikke bare om å dra fisk men også om å kose meg og komme litt unna det daglige.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Når man begynner å tenke penger, så bør det også inn i sammenligningen at de 40,000 i fly, reise, mat, opphold, guide, skatter etc. også kan konverteres til tid. Bortkastet tid man aldri får tilbake.

Man kan ta ut en måneds permisjon for de pengene og kose seg glugg ihjel i sommerfjellet istedetfor å dra en 3 kilos av utenlansk opprinnelse på bekostning av en hel måned på jobb. Noen må kanskje jobbe to måneder også.

Jeg foretrekker ihvertfall den idèen :shock:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Kortbanebjørn.

Sikkert mye sant i det du sier her. Det vet jeg som faktisk to ganger har vert langtidssykemeldt på grunn av overarbeid.

Det som er litt rart er at den gang folk kjørte rundt med hest og kjerre hadde de alltid god tid, men i dag som vi har all verdens hjelpemidler og reiser rundt med rakettfart så har vi nesten ikke tid til noe.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kortbanebjørn.

Sikkert mye sant i det du sier her. Det vet jeg som faktisk to ganger har vert langtidssykemeldt på grunn av overarbeid.

Det som er litt rart er at den gang folk kjørte rundt med hest og kjerre hadde de alltid god tid, men i dag som vi har all verdens hjelpemidler og reiser rundt med rakettfart så har vi nesten ikke tid til noe.

Njaa, når radioen kom så stilte jo mange spørsmålet: "Hvordan skal folk greie å sette av ledig tid til å sitte å høre på dette da? Dette kommer aldri til å bli noen suksess..." Det samme skjedde når TV`en kom. Det var ingen som hadde tid til å sitte inne og se på TV. Etter lanseringen har derimot antall timer folk sitter og glor på underholdning økt jevnt og trutt frem til dagens ganske betydelige antall timer. Jeg tror heller det er det at man idag har valgt å ha dårlig tid, fordi man skal rekke å gjøre "alt".

Eventuelt kan man si at "man vil ha råd til alt" om man vil. Vi blir jo bombet i stykker av reklamer og hus, bil og båt står nå sentralt i hva man bør ha for å være suksessrik. Jeg synes det er ett paradoks at forskning viser igjen og igjen at den eneste måten å bli lykkelig via den materialistiske retningen er at man er bedre stilt enn andre mennesker. Dvs. at dersom man har det bedre enn gjennomsnittet så er man lykkelig, og til mer penger man har i forhold til de andre så er man lykkelig. Hvis hele Norge som en helhet plutselig får 50% mer fastlønn til å kjøpe seg finere biler for, så øker i teorien ikke lykkeprosenten en smule- fordi folks status seg imellom forblir uendret. (Jakten på den norske lykken, Universitetsforlaget)

Sånnsett kan man dra konklusjonen at dyre kjøkken, bad, fancy båter og store bilmotorer rent egentlig har null effekt på oss. Det er de små øyeblikkene, hva vi gjør, hvem vi er, hvem vi bruker tiden på, som er avgjørende. Det samme er funnet ut om ferier. De gjør oss ikke lykkelige i lang tid etterpå, men å gå og glede seg til å dra på ferie har en god effekt.

Jeg gleder meg som en unge til hele slekta mi samles i det norske høyfjellet i sommer :? Hva gleder du deg til?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Vi er nå alle forskjellige og skrudd på forskjellig vis. Det som gjør ett menneske lykkelig er ofte noe helt annet enn det som gjør et annet menneske lykkelig. Vi som er friluftsinteresserte vet hvordan vi best slapper av uansett om det er topptur, vandring i skogen, padling eller fisking etc, mens andre kanskje får samme godfølelse av å drive med strikkhopping, eller å ligge på ei strand langt sør. Jeg tror at hvordan man benytter seg av fritiden sin er viktig når det gjelder å unngå høyere stressnivåer. Status, og ikke minst statusjaget, er stadig viktigere. Samtidig bor vi i jantelovens hjemland, og loven følges på strengeste vis. Kanskje noen blir bittelitt stresset av dette også? Penger er ikke alt, men penger kan gjøre at man får til ting som kan gjøre en lykkeligere. Mens tiden man bruker på seg selv og sine nærmeste kan ha samme effekt. Altså er det en balansegang. Som Roger Alan Wade synger (han er en litt ukjent rølpete countryartist fra over there) "half of being happy is being happy with what you`ve got, the other half of being happy is being happy no matter what". Synes det sier masse. :?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Som Roger Alan Wade synger (han er en litt ukjent rølpete countryartist fra over there) "half of being happy is being happy with what you`ve got, the other half of being happy is being happy no matter what". Synes det sier masse. :?

Det der var jaggu ikke dumt sagt :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det var ett godt innlegg Torø.

Jeg tror årsaken er at folk ikke koser seg på tur noe mer, er ett konstant jag etter de største fiskene. Ved å vise frem at man får stor fisk viser man frem at man er en dyktig fisker i endel kretser. Den type fiskere har ingen interresse for friluftsliv og natur. Slike burde egentlig ikke hatt lov å bevege seg i naturen uten guider, i elver der slike opptrer ser det somregel ut som en svinesti. Bare stopp ved hengebrua i Rena så forstår dere hva jeg mener.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg er egentlig veldig på linje med Torøs refleksjoner innledningsvis på tråden; for meg er opplevelsen å være alene eller sammen med en eller max to andre, overliste en fisk som gir litt motstand på lett fluestang og gjerne spise fisken også, men kan også slippe den ut igjen - jeg er ikke katolsk i noen retning, og la nå ikke dette bli en catch&releasedebatt.

Men det kommer en dag da det ikke lenger er så lett å bære tung sekk og annet utstyr innover Hardangervidda eller fjella rundt Skjåk.

Da kan jeg gjerne tenke meg å få litt tilrettelagt - om ikke annet at det står en lavo jeg kan ha som basecamp ei ukes tid, og kanskje en hest eller geitebukk som bærer utstyret for meg.

Og jeg tror nok det - at hvis jeg skulle dra til Grønland for å fiske røye i elvene der, noe jeg godt kan tenke meg, så ville jeg nok foretrekke en viss grad av tilretteleggelse/kjentmannsassistanse - iallefall første gang jeg var der.

Ellers så er det heller ikke ørretfiskerne som har funnet opp det luksuriøse fiskerliv - det er tradisjoner for det både langs norske og britiske lakseelver. Derfor lar jeg tvilen komme tiltalte til gode - de som synes det er mest stas å drive trofefiske etter å ha blitt flydd inn til en permanent leir får få lov til det - så lenge den leiren ikke ligger i mine fiskemarker.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Siste innlegg er så på grensen til ufint og upassende at dette nesten burde gått som "trolleri"!!!!

Du har virkelig ikke fattet hva sportsfiske er. Med slike fordommer syns jeg nesten synd på deg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det var da voldsomt. Du får forklare meg hva sportsfiske er og ikke er, du da, som tydeligvis vet best, og samtidig forklare hvilke fordommer jeg har som gjør at du nesten synes synd på meg - selv om jeg tror jeg skal greie meg godt uten din medfølelse.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.