Gå til innhold
panda

En opplevelse som handler om sikkerhet i fjellet.

Det er 2722 dager siden det var aktivitet i denne tråden. Det er fullt mulig å svare, men du kan jo vurdere å starte et nytt emne?

Anbefalte innlegg

I sommer gikk jeg på noen topper i Rondane. Det var det flere som gjorde. Noen var utstyrt med lette sko og liten eller ingen sekk og nærmest jogget. Det gikk til og med bra, for ingenting galt skjedde. Solen skinte og det kan ha vært årets varmeste dag.

Men hva hadde hendt om en hadde vrikket en ankel eller om det hadde begynt å regne og blåse ? Hadde man vippet opp mobilen og ringt etter et kopter ? Ville det vært en nødsituasjon ? Neppe, for man kunne jo bare lånt en genser eller jakke av oss som faktisk hadde med sekk. Og da ville det gått bra. Og så kunne man bare jogget et annet sted neste gang.

Men hvis det hadde begynt å regne og blåse og noen faktisk hadde frosset ihjel. Hva ville avisene skrevet ? Erfaren fjellmann døde da uværet kom som "sluppet ut av en sekk" eller "Jogger omkom da han ble overrasket av normalvær" ?

På en topp støtte jeg også på noen joggere som så litt sure og kalde ut. De var nok blitt slitne slik at de ikke hadde orket å holde seg i bevegelse. De måtte hvile før de løp ned igjen. Tåke og yr hadde drevet inn mot toppen fra andre siden av fjellet. Det er jo ofte godvær på den ene siden av fjellet og tåke og regn på den andre. Jeg regner med at det gikk bra med dem.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har også tenkt på hva som kan skje om man brekker en ankel på fjelltur. Spesielt tenkte jeg på dette da jeg gikk alene i Skarvheimen i 2008. Jeg skulle gå fra Fødalen over til Kvevatnet, en distanse på ca 1 mil med steinur, steinur og atter steinur. Jeg måtte hoppe fra stein til stein med 20 kg på ryggen i 3-4 timer. Jeg hadde med mobil, men dekning var det jo ikke. Det jeg gjorde riktig sånn sikkerhetsmessig var å snakke med familien dagen i forveien (riktignok en 1 mil tilbake på turen), så de hadde en viss peiling på hvor jeg var.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

En sommer for noen år siden var jeg med en guidet tur til Galdhøpiggen. Været var helt jævlig med slud og vind, og i bunnen av Styggebreen var det regn. På turen ned, like etter breen var det en mor med en liten unge som var så våt og kald at hun bare ble sittende å glane ut i luften. Ungen hennes var like kald, og siden guidene ikke gjorde noe som helst måtte noen av oss andre låne bort klær og få i dem varm drikke for å få dem hjem.

Jeg gikk alene fra Haukeliseter til Lysebotn. En tur som skulle ta ca. 6 -7 dager. Jeg hadde lagt igjen to alternative rutebeskrivelser hjemme og var utstyrt for å bo ute. Telt, sovepose, liggeunderlag, godt med mat og klær og primus. En brukket fot kunne lett ha resultert i flere døyn i telt før jeg ville blitt savnet, og ved større skader er det ikke sikkert jeg hadde fått opp teltet en gang.

Man kan ikke alltid sikre seg 100%. En viss risiko må man være villig til å ta hvis man skal ha mulighet for å nyte de "Barske glæder".

De fleste ulykker skjer i hjemmet, og trafikken tar nesten et liv pr. dag. Du går i fare hvor du går.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Folk får ta den risikoen de selv mener er akseptabel, det vil stort sett gå bra, men ikkje altid.

Shit happens.

Og sånn går no dagan.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

199201_10150423011885512_830940511_17853373_3349612_n.jpg

Har alltid nå med meg jervenduk og en Spot 2 gps lokaliserer og nødsender.

Tenker også ganske ofte på om det jeg driver med er forsvarlig i forhold til omgivelsene.

Fjellvettreglene er også alltid tatt i betraktning, følger man dem går det som regel greit.

Eneste jeg alltid ikke følger er fjellvettregel nr 7. Gå ikke alene, det er lettere for de som fører statistikk å ha flere dødsfall samtidig.

Såklart om man går i rasfarlig område, er det nødvendig å ha med en ekstra i tilfelle. Men ellers hjelper det ikke, om alle er like uerfarne og like lite utstyrt.

Bildet er fra da faren min var med på tur og han knakk beinet på flatmark. Jeg måtte løpe opp til nermeste fjelltopp for å ringe med mobiltelefonen, fra den dagen går jeg nå alltid med Spot 2.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hei,

eg har alltid Fjellduk og ein liten vanntett pakke med ting og tang som trengs for å fyre opp bål med på tur.

Veier ikkje mykje og kan redde liv i ein nødsituasjon. :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke problemstillingen Panda. Kommer jeg ut for noen som har fått problemer i fjellet, så er det klart jeg gjør hva jeg kan for å hjelpe. Enten de går i joggesko eller gummistøvler, har ryggsekk eller ikke. OG (nesten) samme HVILKE problemer som har oppstått. Det er min plikt som medmenneske. Har vært ute for folk med brudd med behov for ekstra klær, hadde aldri falt meg inn å kritisere eller hovere ovenfor en som har vært uheldig.

Skal en gardere seg mot alt som KAN skje, så betyr det pakkrammesekk på dagsturer. Jeg klarer meg med en 30ltr sekk, og gjør en kalkulert risiko. Jeg kan få en Boeing i haude, om jeg er skikkelig uheldig. Eller få et benbrudd. Sannsynligheten for at det skal skje er så liten at den ikke er med i betraktningen. På samme måte som jeg kjører bil, jeg tenker aldri på om bilen som kommer i mot kan komme over i feil felt. Selv om det skjer fra tid til annen...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Hei,

eg har alltid Fjellduk og ein liten vanntett pakke med ting og tang som trengs for å fyre opp bål med på tur.

Veier ikkje mykje og kan redde liv i ein nødsituasjon. :)

Dette er egentlig poenget mitt også. Man må være rimelig forberedt på det som kan skje i fjellet uten å overdrive. Ofte kan man gjøre en tur trygg og sikker med litt omtanke.

Hvis man tøyer marginene så kan det være OK, men da må man være bevisst på at det er det man gjør. Det nytter ikke å komme i ettertid å skylde på alt fra redningsmannskaper til værmelding til uvær som ble sluppet ut av en sekk dersom man kunne klart seg greit ved hjelp av en vindsekk eller kart og kompass.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Man skal være klar over at redningsmannskapene ikke stter livet på spill for å redde noen. Sikkerheten kommer alltid først hos disse guta.

Det som kan virke som hasard for noen trenger ikke å være det for andre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Man skal være klar over at redningsmannskapene ikke stter livet på spill for å redde noen. Sikkerheten kommer alltid først hos disse guta.

Det som kan virke som hasard for noen trenger ikke å være det for andre.

I hovedsak er nok dette riktig.

Samtidig tror jeg redningsmannskapene vil gå ganske langt i å utfordre forholdene dersom de forsøker å redde noen. Går du søndagstur kan du jo bare snu. Men hvis du forsøker å redde noen som er i en nødssituasjon vil du antagelig presse alle mulige marginer og det kan være veldig lett å bevege seg over grensen for hva du egentlig burde.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har alltid en slik i sekken om det er dagstur eller flerdagerstur! Adventure Medical Kits Thermal Bivvy! Du får den for 180 spenn på Ebay! Veier ingenting og kan redde livet ditt om du blir tvunget til å overnatte ute! Det er ingen unnskyldning for ikke å ha en liten vindsekk i sekken/ på seg nå som de er så pisse billig! Selv med 2 søppelposer er bevist at man kan overleve natten i følge en legepersonel på Haukeland Sykehus!

Skjult lenke - logg inn for å se den

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Arvid Viken er professor i reiseliv ved Universitetet i Tromsø.

Han har forsket på fritidsaktiviteter, og har blant annet sett på den økte motoriserte ferdselen til lands og vanns.

I et intervju i Aftenposten sier han noe om sitt syn på saken.

Se link:

Skjult lenke - logg inn for å se den

Nå gjelder dette motorisert friluftsliv men kan jo sees i sammenheng med at flere og flere søker seg ut i naturen med noe manglende forutsetninger.

Sist sommer måtte samboer og jeg be en familie på fire om å snu og gå ned fra snaufjellet da disse var særs dårlig utstyrt (joggesko og tights og en liten dagstursekk inneholdende tjafs) i kuling og regnvær over 1000 meters høyde.

Mor virket takknemlig for beskjeden, far ville nok helst be oss å dra tilh*****.

De snudde da en som kom ned fra fjellet utbrøt da han fikk øye på dem: "Joggesko??? Ikke regntøy??? Lurt!!".

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Folk får ta den risikoen de selv mener er akseptabel, det vil stort sett gå bra, men ikkje altid.

Bevisst risikoaksept har jeg ingen problemer med. Derimot er det tåpelig å ignorere risiko knyttet til banale ting som væromslag. Slike risiko kan minimeres med noe så enkelt som bedre bekledning og littegranne ekstra i sekken.

Mitt inntrykk er at de som bevisst aksepterer og oppsøker risiko for det første har et svært gjennomtenkt forhold til det de driver med og for det andre har svært solid kompetanse.

Idiotene uten regntøy etc på snaufjellet derimot - de oppnår INGEN gevinst ved å opptre på den måten. Men så regner jeg det ikke som gevinst at man slipper anstrengelsen med littegranne planlegging samt bære i det minste en lett dagstursekk til fjells.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Burde man bli fakturert sin egen redningsaksjon? Også en måte å lære på! Feks 7000 i hellikopter regning, vil jo få en til å tenke seg om neste gang! Mulig jeg er litt streng!

Synes jeg hørte at det var en sjangs for å bli i feks USA, om jeg ikke tar helt skrekkelig feil!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Burde man bli fakturert sin egen redningsaksjon? Også en måte å lære på! Feks 7000 i hellikopter regning, vil jo få en til å tenke seg om neste gang! Mulig jeg er litt streng!

Synes jeg hørte at det var en sjangs for å bli i feks USA, om jeg ikke tar helt skrekkelig feil!

Jeg synes redningsaksjoner skal være gratis. Økonomi skal ikke være en vurdering når man lurer på om man skal kontakte hjelp eller ikke. Stort sett har folk som trenger hjelp gjort noe dumt, og det vil trolig ganske raskt utvikle seg et system hvor alle som får hjelp må betale.

Ikke koster redningsaksjoner noe særlig heller. Vi bruker sikkert mindre penger på det enn på coktailbær og saltstenger til politikere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Man kan jo håpe at de som går i joggesko og tights til fjells blir overrasket av dårlig vær, fryser og plages litt,

men lærer av det. Grunnen til at de gjør som de gjør er vel mangel på erfaring. Har man hatt en fin fjelltur i lave

sko tror man vel det er slik fjellet alltid er.

Grunnen til at jeg utstyrer meg "fornuftig" etter egen bedømming, uten å bære meg ihjel, er jo at jeg skal klare å

gjennomføre turen uten å måtte belaste andre. Har jo testet og forkastet endel utstyr igjennom tiden.

Går som oftest alene og må tåle endel kritiske spørsmål om hvor riktig det er, noe jeg jo er enig i, men hvis

alternativet er å bli hjemme så sier svaret seg selv, jeg går.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg var alene på tur over lengre tid i sommer, uten planlagte ruter på forhånd. Selv brukte jeg alltid å ha på meg Spoten, en vanntett liten pose med enkeltmannspakke, noen kickass sterke smertestilne, fløyte og en firesteel. I tillegg hadde jeg en liten boks med never og opptenningspinner. Dette hadde jeg til enhver tid på kroppen, om det så var under forflyttning eller en kjapp fisketur bort fra leieren. Jeg kaller det "god vekt", for det er godt å ha når noe går skikkelig galt. :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
I sommer gikk jeg på noen topper i Rondane. Det var det flere som gjorde. Noen var utstyrt med lette sko og liten eller ingen sekk og nærmest jogget. Det gikk til og med bra, for ingenting galt skjedde. Solen skinte og det kan ha vært årets varmeste dag.

Enig med deg. Det er alt for mange slike å se. I mai i fjor var jeg på vei opp mot Rasletind en fin dag. Lave skyer kom sigende et stykke opp fra Raslet, og ikke lenge etter var tåka tett. Ingen fare med godt utstyr, gps, kart og kompass osv, så jeg fortsatte et stykke til før jeg bestemte meg for å snu. Da møter jeg en familie på tynne langrensski og treningstøy. Eneste bagasje var rumpetasker med saft. Er ikke sikker på om de hadde overlevd natta om de hadde gått seg bort i tåka der oppe.

Jeg kjefta nok litt vel mye på dem, for da vi kom ned på Raslet igjen og fikk sikt, gikk de fra meg uten å si ha det eller takk..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg synes redningsaksjoner skal være gratis. Økonomi skal ikke være en vurdering når man lurer på om man skal kontakte hjelp eller ikke. Stort sett har folk som trenger hjelp gjort noe dumt, og det vil trolig ganske raskt utvikle seg et system hvor alle som får hjelp må betale.

Ikke koster redningsaksjoner noe særlig heller. Vi bruker sikkert mindre penger på det enn på coktailbær og saltstenger til politikere.

Sier meg prinsippielt enig i dette.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Panda skrev:

REs skrev:

Man skal være klar over at redningsmannskapene ikke stter livet på spill for å redde noen. Sikkerheten kommer alltid først hos disse guta.

Det som kan virke som hasard for noen trenger ikke å være det for andre.

I hovedsak er nok dette riktig.

Samtidig tror jeg redningsmannskapene vil gå ganske langt i å utfordre forholdene dersom de forsøker å redde noen.

Jeg kjenner litt til redningshelikopteret på 330 skvadronen, og har faktisk hatt en del turer med dem både i forbindelse med utrykkninger og øvelser. De flyr helst over sjø, men også på land. De skal ikke ha mye dårlig sikt i fjellet før de snur. De firer ikke på sikkerheten og risikerer ikke manskap og maskin i utide.

Luftambulansen virker litt tøffere. Jeg spurte en gang flyveren deres hvor grensen gikk for landing i fjellet og svaret var at om vi klarte å parkere en snøscooter så skulle de klare å parkere helikopteret. Jeg har også opplevd at de har måttet nødlande i fjellet på grunn av tett snøvær, men det var ikke noe problem. De gikk bare ned ved en hytte og da vi kom dem i møte med ambulansen så satt de inne på hytta og drakk kaffe.

Angående å måtte betale for redningsaksjonen selv:

Dette temaet kommer opp i media fra tid til annen, men det er det jo ikke LRS (Lokal redningssentral, ofte lokalt politi) som avgjør.

I prinsippet så gjelder samme reglene her som i trafikken. Ved trafikkulykker må du bli dømt for grov uaktsomhet eller lovbrudd for at forsikringsselskapet skal kunne gå til regress. Dvs. redusere forsikringsutbetalingen eller fremme erstatningskrav mot sjåføren. For redningsaksjoner må man også ha en dom eller en avgjørelse i Justisdepartemanget. De må ha en lovparagraf å henge et eventuelt krav på, og jeg tror ikke at brudd på veitrafikklovens §3 i verste fall kvalifiserer for mer enn en passe stor bot.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Det er 2722 dager siden det var aktivitet i denne tråden. Det er fullt mulig å svare, men du kan jo vurdere å starte et nytt emne?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.