Gå til innhold
  • Bli medlem

Nei til 12 etages hotell og vindkraftverk på Bislingen i Nordmarka.


arildgimse

Mener du det bør tillates et 12 etages hotell og en 30 meter høy vindmølle på Bislingen ?  

64 stemmer

  1. 1. Mener du det bør tillates et 12 etages hotell og en 30 meter høy vindmølle på Bislingen ?

    • Ja. Det bør tilates et 12 etages hotell og 30 meter høy vindmølle på Bislingen
      17
    • Nei. Det bør ikke tilates bygget hverken et 12 etages hotell eller en 30 meter høy vindmølle på Bislingen.
      48
    • Annet
      0
    • vet ikke
      0


Anbefalte innlegg

Det virkelig underholdende med hele denne debatten er at Oslo, med den radikale fredingen av Nord- og Øst-marka, bare skal ha økonomisk vekst basert på at den økonomiske veksten skal skje i Oslo, men at den medfølgende befolkningsveksten skal skje i fylkene rundt Oslo.

Hvorfor er Oslo's natur mere verdt enn naturen i feks Akershus eller Østfold?

Og hva er det rasjonelle med å skape en økonomi der folk må bo utenfor Oslo's grenser, med betydelige lengre reisevei ?

Det mest miljøvennlige ville vel være å bygge ned Nord- og Øst-marka slik at folk slapp å ha så lang reisestrekning til arbeidet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Synes det er litt spennende med et slikt prosjekt.

Litt usikker på hvorfor de må ha 12 etasjer og ikke bygge litt bredere i stedet.

Bislingen en ganske flat topp så det vil ikke synes så godt i omegn uansett.

OM jeg ville bygget SPA etc der er jeg ikke like sikker på.

I følge tall fra DN og lignende så går SPA hoteller ved sjøen godt men de sliter mye de fleste avde som ligger i innlandet og fjellet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er Oslo's natur mere verdt enn naturen i feks Akershus eller Østfold?

Dersom fin natur er lett tilgjengelig for svært mange mennesker, kan det hevdes at denne er mer verd enn tilsvarende natur når denne er tilgjengelig for langt færre mennesker. Dette er en naturlig følge av gjeldende sammfunnsøkonomiske og humanarrogante tankegang, der bedriftsøkonomiske prinsipper på alle områder får stadig større gjennomslag. Poenget er da rett og slett at nordmarka ligger svært nær svært mange mennesker. Men hverken akershus- eller østfoldnaturen bør bygges ned, synes jeg, selv om den vel stort sett er veldig redusert.

Og hva er det rasjonelle med å skape en økonomi der folk må bo utenfor Oslo's grenser, med betydelige lengre reisevei ?Det mest miljøvennlige ville vel være å bygge ned Nord- og Øst-marka slik at folk slapp å ha så lang reisestrekning til arbeidet?

Miljødebatten dreier seg nesten utelukkende om om utslipp. Dette stjeler fokus fra det svært alvorlige problemet, at våre siste naturverdier raskt bygges ned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er Oslo's natur mere verdt enn naturen i feks Akershus eller Østfold?

I denne saken er vel sprørsmålet heller om Nordmarka har mindre verdi for Oppland enn den har for Oslo.

Fra Karl Johan kan turister beskue Holmenkollens grønne profil uten høyhus og ta på seg skiene ved Rikshospitalet å gå inn i villmarka....ja gå mil etter mil nordover...og når man passserer Kikut har man virkelig lagt storbyen bak seg....og når man passerer Sandungen og Katnosa kan man jo tro at villmarka ingen ende tar......hvis det da ikke hypotetisk dukker opp 12 etages hotell og vindkraftverk i horisonten......

Ja spørsmålet sett fra marka er hvor i Nordmarka vindkraftverket og hotellet blir synlig fra.

det skal vistnok bli 360 graders panormautsikt fra hotellet : http://www.bislingen.no/media/media/99/707e4d6ff61281c29e606c3622513b0b/normal.jpg

...og utsikt mot vest : http://www.bislingen.no/media/media/79/b27a8a172dd9f2e168ffc7b237abdb79/normal.jpg

Fra alle åskammer man kan se fra hotellet kan man vel se hotellet....spesielt om kvelden (?)

Sett fra et markaskiløpers perspektiv ser man ikke eksistende Bislingen Fjellstue før man står på tunet.....så et eventuelt nytt hotell med samme takhøyde som nåværende hotell ville ha glidd fint inn i terrenget.

Det er jo ikke spaavdelingen og luksusen som er problemet...tvert imot..utendørs boblebad i juleferien før en bedre lunch høres bra ut....men 12 etager og vindkraftverk blir litt voldsomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 etasjer på toppen av Bislingen - da må man holde godt på lua vinterstid. Det er få steder i Nordmarka jeg har opplevd som mer vindfulle enn det stedet der. På den annen side, da er da kanskje ikke så dumt med en vindmølle.

En oppgradering av Bislingen fjellstue med alpinanlegg og campingplass er ikke så dumt det. Nå er det noen år siden jeg har vært der, men på mine besøk fikk jeg alltid inntrykk av at Bilslingen var en plass der 70- og 80-tallet fortsatt eksisterte i beste velgående, selv om 90-tallet forlengst hadde gjort sitt inntog i resten av Norge.

Vi pleide å gå på ski fra Harestua, tvers over marka og rett inn til anlegget, stå på ski der hele dagen, for så å returnere gjennom skogen på kvelden.

Skulle Bislingen ombygges, så må det på alle måter settes som en forutsetning at stedet først og fremst skal tjene markabrukerne, dernest egne gjester. Som turmål er det en fabelaktig beliggende plass, mulighetene for en rast med en god skillingsbolle og kakao må da være tilstede.

Dernest kan det godt fungere som et konferanse- og Spahotell, men da under forutsetningen at det bygges inn i omgivelsene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hotellet som er planlagt vil bli omkring 40 meter høyt og ligge midt oppe på toppen av Bislingen på omtrent 700 meters høyde. I følge de som skal bygge det vil det bli synlig fra store deler av marka. Det samme gjelder vindmølla som vil rage høyt over tretoppene og være synlig på flere mils område.

Det er fint om man gir et tilbud til markabrukere, men jeg tror ikke det er intensjonen her. Da kunne man bygget mye mindre.

Om man ønsker å bygge ut skitrekket synes jeg det er greit. Det går fra toppen og nedover på en side som ikke er noe særlig attraktivt turområde uansett.

Dersom man ønsket det kunne man bygget hotellet litt lenger ned i lia mot øst eller nord. Da ville det ikke bli skjemmende i det hele tatt og gli greit inn i terrenget. Det er mye plass å ta av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg oppdaget at det finnes poll-funksjon i forumet så nå har jeg lagt inn en uformell liten meninsgmåling. (Artig med web-poll selv om de ikke nødvendigvis er så vitenskaplige.)

Jeg la meningsmålingen inn i tråden først nå etter at svært mange allerede har lest emnet, men håper det fortsatt kommer noen slengere innom som vil stemme !!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snublet over en presentasjon av Bislingen naturhotell: http://img1.custompublish.com/getfile.php/1387996.621.uprqqrtudv/Bislingen+naturhotell+-+Fortellingen,+komprimert+utgave.pdf?return=www.lunner.kommune.no

Sitat fra overnevnet presentasjon :

...."I prinsippet kan man bevege seg i uberørt natur fra Oslo og helt opp til Gjøvik og Lillehammerområdet. Denne kvaliteten er det ingen andre hovedsteder i verden som kan vise til. Bislingen har innenfor dette området en unik lokalisering, idet det er plassert i nordenden av selve Nordmarka, og i sørenden av de store skogsområdene på Ringerike og Hadeland."...

...."Bislingen representerer et sted hvor det moderne mennesket kan forlate sivilisasjonen og hengi seg til naturens mangfold, gleder og stillhet."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hotellgjestene skal nyte stillheten...men hvor stille blir det ved en vindturbin ?

Kjenner ikke spesifikasjonene for den planlagte vindturbinen på Bislingen, men her er litt generell info fra nettet om vindkraft og støy.

http://www.energifakta.no/documents/Miljo%20og%20velferd/Omraader/Klima_mer.htm

"Vindkraft

I den grad man snakker om støy er det gjerne støy eller vindsus knyttet til vindturbiner som blir trukket frem. Støyen oppstår som vingesus, og som maskinstøy fra gir og generator. Utviklingen av vindturbiner har ført til bedre aerodynamiske løsninger som også bidrar til å redusere støyen.

Sammenlignet med for eksempel trafikkstøy vil støynivået være lavt. Støynivået 40 meter fra en vindturbin vil typisk være 50-60 dB(A) - om lag samme nivå som en vanlig samtale. Ved hus i en avstand på 500 meter fra vindturbinen vil støynivået være nede i 25-35 dB(A) når vinden blåser fra vindturbinen mot huset. Ti vindturbiner vil ved slike forhold gi et støynivå på 35-45 dB(A). Dersom vinden blåser i motsatt retning, vil støynivået være nede i 10 db(A), som tilsvarer støyen fra rasling i bladverk.

Ved vindhastigheter større enn 8 sekundmeter (lett til frisk bris) vil vindstøyen i seg selv være sterkere enn støyen fra vindturbinen. Ut fra vindturbinens kildestøy kan minimumsavstand til nabobebyggelse beregnes. For de vindturbiner som er på markedet i dag, vil minsteavstand for mellomstore vindturbiner (150-750 kW effekt) ligge på 100-200 meter, og for store vindturbiner (> 1 MW effekt) på 200-300 meter. Som en tommelfingerregel kan man si at en vindturbin bør ha en minimumsavstand til nærmeste bebyggelse på seks ganger vindturbinens rotor-diameter."

http://www.energifakta.no/documents/Vindkraft/Stoy.htm :

(Dette er en genrell illustrasjon fra energifakta.no som kan fravike fra den spesifikke vindmøllen som er planlagt på Bislingen.)

stoy.gif

Håper den "miljøvenlige" utviklingen med egne vindkraftverk på hotteller ikke brer seg til fjellheimen. "Flaggstang" med propell er greit nok , men trist hvsi alle strømløse DNT-hytter får 30 meter høy vindmølle på nærmeste topp..

Strømløse luksushyttegrender kan også bli fristet til å spleise på svære vindturbiner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom fin natur er lett tilgjengelig for svært mange mennesker, kan det hevdes at denne er mer verd enn tilsvarende natur når denne er tilgjengelig for langt færre mennesker. Dette er en naturlig følge av gjeldende sammfunnsøkonomiske og humanarrogante tankegang, der bedriftsøkonomiske prinsipper på alle områder får stadig større gjennomslag. Poenget er da rett og slett at nordmarka ligger svært nær svært mange mennesker. Men hverken akershus- eller østfoldnaturen bør bygges ned, synes jeg, selv om den vel stort sett er veldig redusert.

Miljødebatten dreier seg nesten utelukkende om om utslipp. Dette stjeler fokus fra det svært alvorlige problemet, at våre siste naturverdier raskt bygges ned.

Trenden i Oslo er at den er i ferd med å bli overtatt av innvandrere, som feks New York. "Urbefolkningen" flytter ut eller bort.

Hvor mange innvandrere ser man som trener eller er på tur i Nord- og Øst-marka? Ikke mange!

Så Oslo's befolkning vil vel om få år "stemme" for at dette skal urbaniseres.

Urbaniering/moderne samfunnet fører vel til at man totalt sett får et mindre arealbeslag pr borger?

En annen ting er at Norge i dag har ca dobbelt så mye skogsmasse som det hadde for bare 100 år siden. Og av den årlige tilveksten av skog så henter vi ut bare ca 60%. Jeg tipper også at store deler av Nord- og Øst- marka frem til 1800-allet ble brukt til beiteområde for geiter, sauer og kuer? Og at det grodde igjen da bøndene som eller i landet forlot gårdene/distriktene for et bedre liv i byene?

Mye natur kunne totalt sett ha vært spart dersom mann hadde bygget boligene, Oslo's økonomiske vekst skaper, i Oslo enn å bygge de i fylkene som grenser opp til Oslo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hotellgjestene skal nyte stillheten...men hvor stille blir det ved en vindturbin ?

Kjenner ikke spesifikasjonene for den planlagte vindturbinen på Bislingen, men her er litt generell info fra nettet om vindkraft og støy.

http://www.energifakta.no/documents/Miljo%20og%20velferd/Omraader/Klima_mer.htm

"Vindkraft

I den grad man snakker om støy er det gjerne støy eller vindsus knyttet til vindturbiner som blir trukket frem. Støyen oppstår som vingesus, og som maskinstøy fra gir og generator. Utviklingen av vindturbiner har ført til bedre aerodynamiske løsninger som også bidrar til å redusere støyen.

Sammenlignet med for eksempel trafikkstøy vil støynivået være lavt. Støynivået 40 meter fra en vindturbin vil typisk være 50-60 dB(A) - om lag samme nivå som en vanlig samtale. Ved hus i en avstand på 500 meter fra vindturbinen vil støynivået være nede i 25-35 dB(A) når vinden blåser fra vindturbinen mot huset. Ti vindturbiner vil ved slike forhold gi et støynivå på 35-45 dB(A). Dersom vinden blåser i motsatt retning, vil støynivået være nede i 10 db(A), som tilsvarer støyen fra rasling i bladverk.

Ved vindhastigheter større enn 8 sekundmeter (lett til frisk bris) vil vindstøyen i seg selv være sterkere enn støyen fra vindturbinen. Ut fra vindturbinens kildestøy kan minimumsavstand til nabobebyggelse beregnes. For de vindturbiner som er på markedet i dag, vil minsteavstand for mellomstore vindturbiner (150-750 kW effekt) ligge på 100-200 meter, og for store vindturbiner (> 1 MW effekt) på 200-300 meter. Som en tommelfingerregel kan man si at en vindturbin bør ha en minimumsavstand til nærmeste bebyggelse på seks ganger vindturbinens rotor-diameter."

http://www.energifakta.no/documents/Vindkraft/Stoy.htm :

(Dette er en genrell illustrasjon fra energifakta.no som kan fravike fra den spesifikke vindmøllen som er planlagt på Bislingen.)

stoy.gif

Håper den "miljøvenlige" utviklingen med egne vindkraftverk på hotteller ikke brer seg til fjellheimen. "Flaggstang" med propell er greit nok , men trist hvsi alle strømløse DNT-hytter får 30 meter høy vindmølle på nærmeste topp..

Strømløse luksushyttegrender kan også bli fristet til å spleise på svære vindturbiner.

Hvordan kommer de støyende diselaggregatene DNT bruker på sine turisthytter ut støymessig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1800 tallet var så og si hele nordmarka og andre større områder helt avskoget. Det var store penger å tjene på eksport av tømmer til England.

De måtte hente tømmer fra større områder, slik ble Kjeraten i Åsa til. Den vart bygget tidlig på 1800tallet og var da en av Europas største private Industrisatsinger. Kjeraten var en innretning som ved hjelp av en serie med vannhjul og trillebaner med kjettinger som dro tømmeret opp fra steinsfjorden og opp til Damtjern. Dette ble så fraktet og fløytet ned sørkedalsvassdraget.

Mener det var sånn det var :-)

Det er Bygget opp igjen ett hjulhus og noen meter med trillebane slik at man kan se hvordan dette fungerte. Denne ligger litt oppi bakkene til Damtjern og parkeringa er greit skiltet. Lenger ned er det også ett museum og det går en kultursti med infotavler langs hele anlegget. Denne turen er anbefalt på det sterkeste om man er interessert i gammel norsk storhetstid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1800 tallet var så og si hele nordmarka og andre større områder helt avskoget. Det var store penger å tjene på eksport av tømmer til England.

De måtte hente tømmer fra større områder, slik ble Kjeraten i Åsa til. Den vart bygget tidlig på 1800tallet og var da en av Europas største private Industrisatsinger. Kjeraten var en innretning som ved hjelp av en serie med vannhjul og trillebaner med kjettinger som dro tømmeret opp fra steinsfjorden og opp til Damtjern. Dette ble så fraktet og fløytet ned sørkedalsvassdraget.

Mener det var sånn det var :-)

Det er Bygget opp igjen ett hjulhus og noen meter med trillebane slik at man kan se hvordan dette fungerte. Denne ligger litt oppi bakkene til Damtjern og parkeringa er greit skiltet. Lenger ned er det også ett museum og det går en kultursti med infotavler langs hele anlegget. Denne turen er anbefalt på det sterkeste om man er interessert i gammel norsk storhetstid.

Og alt som heter ett eller annet med *'seter på slutten innebar frem til 1800-tallet store områder rundt som ble brukt til sommerbeite for geiter, sauer og kuer.

Har en del nabokoner( 3 av 6 stk) på hytteområdet mitt som tilsynelatende har et enormt behov for at det skal være mest mulig grønnt på området. Et slags "setertun lookalike".

Instinkter ifra flere tusen år med husdyrhold og et ubevisst instinkt på at når det er grønnt på setra så vil husdyrene bli feite og vi vil øke vår overlevelsesevne til den kommende vinter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei men jeg vil påstå at kulturlandskapet er like så viktig som bare landskap. Men på forskjellige måter. Syns det er trist å se alle de gamle sætrene og tuftene som gror igjen. Men på en annen side blir det ikke det samme med ett moderne hyttebygg med dobbeltgarasje og boblebad på plattingen.

Det er en vanskelig balansegang å tilfredsstille flest mulig. Men ta deg en tur oppigjennom gudbrandsdalen for eksempel og tenkt deg at alle tunene var borte og du ikke så annet enn skog. Det hadde ikke blitt det samme. Og en plass må faktisk folk bo også så det må gå utover naturen på en eller annen måte. Hytter er forsåvidt unødvendig men at de er der legger ofte til rette for at det blir lettere å komme seg ut i "uberørt" natur. Det er mange steder man ikke kunne kjørt til med bil om det ikke hadde vært for hytter og tømmerdrift. Om vi skal kunne ha en stor andel av ubebygd natur så må vi nok, 1-ikke bli flere mennesker i norge 2-regne med større ubebodde områder da folk ikke vil bo i distriktene om de ikke kan utnytte fordelene med det. -3 som følge av 2 blir det en voldsom igjenngroing med utilgjengelighet som ett resultat.

Dette var usortert høyttenking så ta det med en klype salt men konklusjonen min er at jeg tror ikke vi ønsker å stenge naturen for all annen bruk en turgåing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei men jeg vil påstå at kulturlandskapet er like så viktig som bare landskap. Men på forskjellige måter. Syns det er trist å se alle de gamle sætrene og tuftene som gror igjen. Men på en annen side blir det ikke det samme med ett moderne hyttebygg med dobbeltgarasje og boblebad på plattingen.

Det er en vanskelig balansegang å tilfredsstille flest mulig. Men ta deg en tur oppigjennom gudbrandsdalen for eksempel og tenkt deg at alle tunene var borte og du ikke så annet enn skog. Det hadde ikke blitt det samme. Og en plass må faktisk folk bo også så det må gå utover naturen på en eller annen måte. Hytter er forsåvidt unødvendig men at de er der legger ofte til rette for at det blir lettere å komme seg ut i "uberørt" natur. Det er mange steder man ikke kunne kjørt til med bil om det ikke hadde vært for hytter og tømmerdrift. Om vi skal kunne ha en stor andel av ubebygd natur så må vi nok, 1-ikke bli flere mennesker i norge 2-regne med større ubebodde områder da folk ikke vil bo i distriktene om de ikke kan utnytte fordelene med det. -3 som følge av 2 blir det en voldsom igjenngroing med utilgjengelighet som ett resultat.

Dette var usortert høyttenking så ta det med en klype salt men konklusjonen min er at jeg tror ikke vi ønsker å stenge naturen for all annen bruk en turgåing.

Frem til nå, siste 8.000 år, så har vi overlevd ved å høste/forbruke naturen.

Dagens radikale miljøvernere(raddiser) mener tilsynelatende at vi nå skal leve av å se på uberørt natur?

?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[Hvordan kommer de støyende diselaggregatene DNT bruker på sine turisthytter ut støymessig?

Dieselagregat på vidda er ihvertfall mindre synlig enn f.eks, 30 meter høye vindturbiner.

Hypoeteiske 30 meter høye vindtubiner på alle DNT hytter på Hardangervidda ville gjort løype-merking overflødig....da kunne man bare kikke etter neste vindturbin når man gikk fra vindkraftverk til vindkraftverk i fjellet.

Håper ikke planene på Bislingen er starten på en "miljøvennlig" trend med vindkraftverk på DNT hytter og strømløse luksushyttegrenser på fjellet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 måneder senere...

Det holder ikke med ett "lavere hotell".Ikke noe hotell er eneste løsning.

Dette området er "marka", selv om det ligger noen meter utenfor markagrensen. Området burde egentlig vært fredet, det er et av de fineste i Nordmarka og det er et av de få stedene med tilnærmet høyfjellsvegetasjon. Bislingplatået er unikt på mange måter.

Kurs og konferansehotell kan bygges mange andre steder enn akkurat midt oppe på den 6 høyeste toppen i Nordmarka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det holder ikke med ett "lavere hotell".Ikke noe hotell er eneste løsning.

Dette området er "marka", selv om det ligger noen meter utenfor markagrensen. Området burde egentlig vært fredet, det er et av de fineste i Nordmarka og det er et av de få stedene med tilnærmet høyfjellsvegetasjon. Bislingplatået er unikt på mange måter.

Kurs og konferansehotell kan bygges mange andre steder enn akkurat midt oppe på den 6 høyeste toppen i Nordmarka.

Ja. Antagelig starter disse folka på 10 etasjer for å skaffe seg en forhandlingsposisjon, for å ha noe å gi i forhandling med myndighetene. I tillegg gir et absurd forslag stor publisitet. Taktikken gjør det bl.a. mulig for kommunen, som vi kan anta ikke har noen miljø- eller naturvernambisjoner, men derimot økonomiske, å tilslutt legitimere en avgjørelse om reising av et bygg på 3-5 etasjer. Kommunen har da "gjort jobben sin" og vernet naturverdiene, selv om planen i virkeligheten aldri var 10 etasjer. Det hele er et spill for galleriet, og i galleriet er det vi som sitter og ser dumme ut.

Null hotell er eneste løsning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.