Urdadalstindane

[Rune]

Vet noen hvordan traversen av Urdadalstindane egentlig fortoner seg rent praktisk .....

1). Hvor er det best å begynne: Fra Nord eller Sør

2). Hvorledes er det å begynne oppstigningen langs ryggen fra Nord

3). Hvorledes er det å foreta en oppstigning mot Store Urdadalstind (2116) fra Visdalen (Semmelholstjørna) i vest

4). Byr selve eggen på noen spes. utfordringer iform av klatring, luftige passasjer - ..... eller er det grei skuring hele veien (mellom Søre og Store)

5). Dersom man traverserer ryggen fra Nord mot Sør, er det da problemfritt å gå ned i Semmelholet sør for høyde 2017

6). Hvor mange timer må man beregne på en slik rundtur med utgangspunkt fra Leirvassbu (evt. Spiterstulen)

Takknemlig for svar!

________________

Rune.

[Torgeir]

1) Jeg har bare gått den fra sør mot nord (fra SV-2 til Store, med avtikker over til Semelholstinden), og det gikk helt fint. Har hørt at nordryggen skal være litt bratt, men en rask vurdering av dem som sa det tilsier at den kanskje ikke er så ille likevel Les gjerne artikkelen på www.nfo2000m.no (oversikt -> Jotunheimen -> Urdadalsområdet -> Urdadalstinden, SV-2 -> 28.07.2001).

2) Vet som sagt ikke hvordan nordryggen er, men antar den ikke er så ille.

3) Jeg gikk ned denne veien, og det gikk fort nedover bratte snøfenner. Tror det skal gå greit å ta seg opp også, men ikke begynn på oppstigningen før du er ca. midt på Semmelholstjørna.

4) Jeg hadde ingen store problemer her, men det var på godt sommerføre. Husker at skardet mellom S-1 og M var en aldri så liten utfordring, og jeg vet at Morten snudde her under vanskelige forhold på vei nordover ryggen. Det finnes en tråd om dette her på forumet et sted...

5) Det er i alle fall problemfritt å komme seg ned på bandet innerst i Semmelholet. Hvordan det er derfra og utover Semelholet vet jeg ikke, men tror ikek det er noen problemer der.

6) Jeg brukte litt over 10 timer med start og slutt på Leirvassbu. Du sparer nok en del ved å legge returen til Spiterstulen i stedet, og kanskje droppe SV-toppene og Semmelholstinden.

Håper dette kan være til litt hjelp i planleggingen. Alle angivelser er selvsagt basert på mine erfaringer og forutsetninger, så du må sette på Torgeirfilter når du leser det

[Alek]

Virker bedre å gå traversen fra nord mot sør med tanke på skardet mellom midtre og søre. Triveligere å klyve opp enn ned her. Men under bra forhold er det uansett kke noe stort problem for den fjellvante. Er foresten gøy å klyve opp der.

[Rune]

Ok, takk for raske svar!

_____________

Rune.

[Tom]

Nordryggen er ekstremt lett.

[Rune]

Det er notert, men hva legger du i "ekstremt lett "

_______________

Rune.

[Nils]

4) Jeg hadde ingen store problemer her, men det var på godt sommerføre. Husker at skardet mellom S-1 og M var en aldri så liten utfordring, og jeg vet at Morten snudde her under vanskelige forhold på vei nordover ryggen. Det finnes en tråd om dette her på forumet et sted...

Her er denne tråden hvor vanskelighetene på Urdadalsryggen ble diskutert:

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=1647

3). Hvorledes er det å foreta en oppstigning mot Store Urdadalstind (2116) fra Visdalen (Semmelholstjørna) i vest

Vi gikk opp her. Startet oppstigningen ca 500 meter nord for Semelholstjønne og gikk dermed nokså rett opp mot store Urdadalstind. Vi plundra faktisk litt i ei renne vi kom inn i mellom 1800 og 1900 meters høyde. Ellers var det lett opp. Mulig vi bomma litt på veivalget og at enklere rute finnes. Fjellsiden er jo ganske stor, så det er mange muligheter opp. Kan nok være lettere å starte oppstigningen lengre sør, dvs. når du er øst for Semelholstjønne, som Torgeir nevner.

5). Dersom man traverserer ryggen fra Nord mot Sør, er det da problemfritt å gå ned i Semmelholet sør for høyde 2017

Vi gikk ned i Semelholet etter høyde 2017. Husker ingen problemer ned der.

6). Hvor mange timer må man beregne på en slik rundtur med utgangspunkt fra Leirvassbu (evt. Spiterstulen)

Vi brukte Leirvassbu som utgangspunkt, og brukte ca 10 timer på runden. Fra Leirvassbu via store Urdadalstind (2116 moh) og langs ryggen sørover til høyde 2017, brukte vi drøyt 7 timer med alle pauser. Det var i rolig tempo med en lite fjellvant kone som hyggelig turfølge!

[Rune]

Jeg ser både Torgeir og Nils antyder ca. 10 timer på den aktuelle rundturen ..... Er man i god form, er sikkert ikke det noe problem!

Min form er sånn ca. middels (begynner å bli "gammel" - *47*), så jeg må nok derfor avkorte turen noe (f.eks. droppe Søre, og heller konsentrere meg om Store & Midtre).

Tipper det blir en fin tur allikevel.

________________

Rune.

[Nils]

Rune,

jeg kan love deg at turen vår over Urdadalstindane gikk i rusletempo med mange innlagte pauser. Vi gikk ikke på de sørvestre Urdadalstindane, og avsluttet altså etter toppunktet på 2017 og gikk ned i Semelholet og tilbake til Leirvassbu.

Til informasjon brukte vi litt over 4 timer fra Leirvassbu og opp på store Urdadalstind (2116 moh).

Du får nok uansett en fin tur Rune!

[Rune]

Det høres betryggende ut Nils.

______________

Rune.

[Tom]

Rune,

i det legger jeg at det er en god del enklere enn Besseggen opp til den første toppen fra nord. Så det er altså null problem for alle mennesker med mindre man er 75+ i år eller 150+ i kilo.

Umiddelbart etter første topp er det imidlertid et luftig punkt som pingla Tom omgikk på vestsiden. Dette er en ekstrem morsom tur på tørt føre. Du burde glede deg som en unge.

Og når du kommer til det vanskelige skaret før Midtre fra nord må du huske at du først skal ned i renne på vestsiden, så gjennom selve skaret over til østsiden og opp på midttoppen derfra.

For øvrig gikk jeg den dagen fra Leirvassbu, ned langs Langvatnet, over de to Semmeltindene (ikke Semmelholstindene), og deretter Urdadalsryggen til Store. Derfra vestover og gjennom Kyrkjeglupen til Leirvassbu. Jeg er i grei form, men er ingen supermann. Det gikk helt fint på en dag.

[Rune]

Tom,

Takk for tipset! Det var et bra innlegg .....

Jeg forstår det da slik, at det er fullt mulig å traversere denne ryggen, både nordfra og sørfra (Jfr. svarene til Torgeir & Nils).

Gleder meg allerede!

_________________

Rune.

[Tom]

Rune,

så lenge man finner riktig vei vil ikke ryggen by på problemer på tørt føre. I hvilken himmelretning man går skal ikke ha noen betydning, men det kan kanskje være noe vanskeligere å komme opp etter "det vanskelige skaret" hvis man går fra sør mot nord enn det er hvis man går andre vei. Uansett burde du glede deg, for det er en av de morsomste turene man kan gå uten klatring i Jotunheimen. Prøv også Dyrhaugsryggen hvis du ikke har vært der. Den byr på noe av det samme.

[Jobru]

Helt enig. En av de morsomste turene jeg har gått i Jotunheimen. Skaret fra nord mot syd var akkurat så vanskelig at jeg følte det ble en skikkelig utfordring å klatre uten at jeg følte jeg var i livsfare.

Jeg fikk ikke tilsvarende "godfølelse" med Dyrhaugsryggen, selv om utsikten der fra fantastisk. Den ga ikke tilsvarende utfordringer. Da vil jeg heller nevne Hellstuguryggen. Den er en av mine favoritter.

Etter min mening var det vanskeligste partien jeg hadde på turen, partiet opp til Uradalstind SV fra S2. Ekkelt svaparti med mye løst. Men det kan være jeg bommet på idealsporet.

[Helge]

Det jeg kan huske fra Urdadalsryggen er at det var en del løst og at det derfor ikke ble fullt så morsomt. Turen er helt grei for den fjellvante, og ganske interesant, men løsheten burde det stå om i "guiden", noe det ikke gjorde (E.W. Thommesens guide).

[Julia]

Fjellet i dette hjørnet av Jotunheimen er normalt alltid mer eller mindre løst, med mindre det dreier seg om sva. Så man bør uansett være obs på løse blokker, det bør egentlig være en selvskreven ting.

[Helge]

Men en guide er en guide liksom, og ikke en skryteting. Mitt eneste ankepunkt var at det burde stått en setning om disse forholdene i denne saken da det utgav seg for å være en guide.

[Julia]

Enig i det, Helge at det bør i hvert fall nevnes med en bisetning (når det er veldig løst står det som regel der). Men ellers så sier jo navnet Urdadalstinden litt også .

[morten]

Er litt enig med Julia der. Synes ikke Urdadalsryggen som ryggtravers er så ekstrem løs. Går man ryggtraverser i er det svært vanlig at en del av dem er til dels meget løse. Trafikken er faktisk også med på å rydde litt løsgods. Dvs. mye trafikk fjerner uunngåelig en del løsgods. Ekstremt løst, altså mye løsere enn urdadalsryggen, er f.eks. lite traffikerte rygger som Sagi og Storbreahøe til Storebreatinden.

Vi sitter litt med samme problemstillingen siden vi jobber med å lage en form for veiviser. Skal man beskrive alt opp og ned i mente, blir det omtrent ikke plass til et bilde eller en illustrasjon. Dersom det ikke er noe mer enn generelt gaske løst så bør det kunne tas en generell henvisning til slikt i en innledning.

Hvis man skriver mye løst på omtrent hver eneste ryggtravers så blir det jo en floskel.

Men kanskje det rett og slett er et ønske mange har, om at mest mulig skal være nevnt?

Jeg er for øvrig enig med deg i at stedvis var Urdadalsryggen til dels temmelig løs.

[Helge]

hehe.. Jeg kan tenke meg personer med mindre erfaring som leser slike beskrivelser. Slike ting er veldig subjektive og jeg ser klart problemene ved å skrive slike beskrivelser. Jeg kunne godt ha skrevet en turbeskrivelse for Besseggen uten å nevne det bratte partiet fordi det ikke betyr noe for meg. Det hadde holdt å nevne det i en bisetning, iallefall når været den morgenen forfatteren satte ut på tur er nøye loggført. Ellers så er jeg ikke sikker på om løsheten var det jeg var mest misfornøyd med i beskrivelsen. Det var vel egentlig det at det skulle være så lekende lett, men så viste det seg at vi måtte lete litt etter veien. Det har jeg jo i og for seg gjort mange andre plasser og, så det er bare kverulering fra min side. Jeg får jo legge til at jeg slår opp i Thommesens bøker både titt og ofte og er stort sett veldig fornøyd, bortsett fra de gangene det står "adkomst: se turartikkel" der jeg må se hva slags vær det var og hva de spiste til middag den dagen for å komme til poenget.

"stedvis var Urdadalsryggen til dels temmelig løs" - Ja.

[Knut-Willy]

Hei

Gikk deler av ryggen i sommer. Startet fra Leirvassbu og gikk inn Kyrkjeglupen og opp ryggen fra vest til Store (2116) et par hundre meter nord for Semmelholstjernet. Greit opp til toppen. Ikke spesielt luftig eller bratt. Derfra gikk vi sørover til Midtre (2060), forbi noen flotte raudberg-tårn. Fin travers. Returnerte fra Midtre litt tilbake og ned på eggen (ca 2020) før vi gikk rett ned vestsida og kom ned omtrent "midt på" Semmelholstjørnet. Mye løst i begynnelsen (store løse steiner) av nedstigningen, bedre underlag etterhvert mot tjernet. Retur Leirvassbu samme vei. En fin og drøy tur. Resten av eggen sørover ser jeg andre har traversert. God tur. Mvh Knut-Willy