Gå til innhold
  • Bli medlem

Fjelltopper-hva driver oss mot tindene?


Atomsilda

Anbefalte innlegg

Annonse

Røyskatt siterer vel PWZ..

Vel - mitt mål var engang å nå en komplett liste.

Hva nå?

Sliter med å finne nye mål og ny lidenskap, det skal sies, men det var en total urasjonell følelse mot ei liste som fikk meg til fjells. Når det er sagt, fikk lista meg til å oppdage fjell; lysten på flere er der, nå er spørsmålet bare hvilke og hvordan.. en lidenskap har det uansett blitt og jeg akter å uansett ikke rettferdiggjøre mine ressurser mot min lidenskap og terapi nr 1 her i livet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zappfe har nok feilaktig fått æra for dette sitatet. Det er Carl Wilhelm Rubenson, norsk storklatrar tidleg i forrige århundre, bl.a. med klatring i Himalaya i 1907 og førstebestigningar i Jotunheimen og av Stetind, og ein av grunnleggarane for Norsk Tindeklubb, som er mannen sitatet. Trur det er henta frå ei tekst i den første jubileumsboka, Norsk Fjeldsport frå 1914, til Tindeklubben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker ikke så mye tid på tindene, men de gangene jeg får muligheten så må jeg si det er følelsen man får når man når toppen. Det er en blanding av det å ha oppnådd og den fantastiske utsikten og følelsen av hvor liten man er. Det er kjempekoselig å gå tur i skogen og bort til ett vann men det klarer ikke å matche følelsen på toppen. Det er følelsen som gjør at hver gang jeg er på tur ett sted, så ser jeg på kartet og leiter etter høyeste punkt. 8)

Det kan også ha noe med alle menneskers trang til å sikte oppover

En annen mulighet er at man har blitt dratt med på fjelltopper som barn og finner så tilbake som voksen. (Dette kan gjelde for meg)

Uansett så er det deilig å være på toppen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bare noe helt spesielt med å ha nådd toppen. Mestringsfølelsen etter en kanskje krevende opptur, spenningen før nedturen. Studere kartet, finne nye topper man ikke har vært på, eller minnes når man var på nabotoppen. Naturen er min helt klart beste lege / medisin. Turene i lavlandet gir meg min daglige mosjon og avspenning, mens toppturene stiller en dypere trang etter frihet og utfoldelse.

Hoppet nylig i strikk for første gang. Var "Høy" resten av dagen og levde på det i ei uke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 måneder senere...
  • 1 måned senere...

Det er vel mestringsfølelsen som driver meg. Er så fantastisk å stå på toppen og se på utsikten, og tenke at jeg har klart å gå på mine egne føtter helt opp uten hjelp. Og så er det jo litt morsomt når det blir snakk om fjelltopper og jeg kan si "hehe, der har jeg vært".

Og ikke minst er det fine minner å ta med seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.