Gå til innhold
  • Bli medlem

Hva er tyrirot?


Roness91

Anbefalte innlegg

Hei hei folkens!

Jeg leser og hører at hele tiden skryter av tyri / tyrirot at det brenner så bra på grunn av tjæren som den inneholder.

Men det jeg lurer på om det er et eget treslag? Eller om den har et annen offisiellt navn. Prøver å

søke opp tyrirot på nettet og finner ekstremt lite info om det.

Takk på forhånd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tyri er en betegnelse på furuved der kjernen er konsentrert med harpiks. F.eks ei furu som har velta: Her dør treet og ytterveden råtner, harpiksen trekker da inn i kjernen som da blir bestandig for forråtnelse.

Det er forresten ikke tjære i tyrived, men harpiksen blir brukt som et råstoff i tjæreproduksjon.

Ei tung og kompakt tyrirot brenner lenge og har topp varmeverdi.

Håper dette var greit svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://no.wikipedia.org/wiki/Tyri

Vet ikke hvor du bor, men hvis du bor i nærheten av et område hvor noen har dyrket opp gamle myrer, f.eks. på Jæren, så finner de ofte gamle fururøtter nede i myra. Disse kan i noen tilfeller være over 1000 år gamle og hvis du tørker disse og kutter dem opp til små fliser eller "tyrispik" så har du en ypperlig opptenningsved.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kuriositet jeg hørte for ikke lenge siden:

Furu (og sikkert andre trær) bruker harpiks for å motstå råte, spesielt ved skader. Ved båtbygging og andre byggeprosjekter i gode gamle dager gikk man ut i skogen, fant et furutre av passelig form og størrelse og fjernet barken. Etter noen år var treet så godt som dødt - og proppfullt av harpiks, og derfor svært råtebestandig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er flere teorier på hvordan man kan øke harpiksinnehold i furua, Blandt annet rinbarking og topping, hvor vidt dette fungerer og hvor godt det fungerer i praksis er også ett diskusjons tema. Noen vil hevde at selv om man oppnår større harpiks innhold så vil ikke dette gi den samme beskyttelsen av treverket som ett tre som har tilsvarende innhold av harpiks fra naturlig vekst. Mye av kunnskapen rundt dette har jo også desverre blitt borte med årene.

I riktig gamle dager så var det mange regler for hvilket tre og når på året det skulle hugges for å få den beste kvaliteten.

Tyri kan man finne i hele treet. Tyri er ikke noe annet enn treverk med høyt innhold av harpiks. Som sagt over så kan det finnes i for eks. skadeområder på treet. Rotvelter er jo en grei plass å leite litt i røttene, slipper gravinga. Hugg av noen gode fliser, om de lukter veldig "furu" og virker feite og "tunge" så prøv å tenne på de. Brenner de greit med en flamme som ligner litt på den fra ei oljelampe med litt svart røyk så har du det du leiter etter. Kjerneveden på furua vil alltid innholde større andel av harpiks enn yteveden. Noen ganger så mye att det er tyri, men stort sett bare i veldig seinvokst furu gjerne i værharde strøk.

Det som er sikkert er att om du leiter litt så finner du tyri i nærmeste furuskog.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er flere teorier på hvordan man kan øke harpiksinnehold i furua, Blandt annet rinbarking og topping, hvor vidt dette fungerer og hvor godt det fungerer i praksis er også ett diskusjons tema. Noen vil hevde at selv om man oppnår større harpiks innhold så vil ikke dette gi den samme beskyttelsen av treverket som ett tre som har tilsvarende innhold av harpiks fra naturlig vekst. Mye av kunnskapen rundt dette har jo også desverre blitt borte med årene.

I riktig gamle dager så var det mange regler for hvilket tre og når på året det skulle hugges for å få den beste kvaliteten.

At ringbarking, flekkberking og topping fungerer er det ikkje nokon tvil om. Furua vil ikkje oppnå samme harpiksnivået ved naturleg vekst men utvikle meire kjerneved som vil ha betre kvalitet enn ringberka, flekkberka og toppa ved.

For å oppnå eit bra nivå med kjerneved bør furua være minst 150 år, gjerne 250 år eller eldre også. I moderne skogsbruk reknast

skogen som hogstmoden etter rundt 100 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjerneved er også godt egnet som kledning til hus. Naturens egen impregnering.

Jeg renoverer huset nå og all kledning og belistning utv. er 100% kjerneved/malmfuru. (Det er den mørke delen i center når du ser i enden på en stokk).

Jeg skal ikke (og trenger aldri) behandle huset utvendig med maling eller beis. Fargen blir "naturgrått" etter som årene går.

post-5513-133474723405_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjerneved er også godt egnet som kledning til hus. Naturens egen impregnering.

Jeg renoverer huset nå og all kledning og belistning utv. er 100% kjerneved/malmfuru. (Det er den mørke delen i center når du ser i enden på en stokk).

Jeg skal ikke (og trenger aldri) behandle huset utvendig med maling eller beis. Fargen blir "naturgrått" etter som årene går.

Stryker du fasaden med jernvitrol så blir det grått med en gang.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stryker du fasaden med jernvitrol så blir det grått med en gang.. :)

Jepp, men ein veit ikkje kva langtidsvirkninger det har på treverket.

Er kledninga av god kjernevedkvalitet er den naturlege metoden ein teknikk som er testa

og godkjent gjennom fleire hundre år.

Utemannen: Du bør helst unngå å bruke uttrykket "malmfuru" blant ein del fagfolka da dette

er som ein rød klut for dei... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utemannen: Du bør helst unngå å bruke uttrykket "malmfuru" blant ein del fagfolka da dette

er som ein rød klut for dei... :D

? ? ?

Nå er jeg ikke helt med.

Er du en av fagfolket som ser ein rød klut? :)

Malmingen dannes jo i midten(kjernen) av treet. Derfor kalles dette for kjerneved. Eller?

Jeg har kjøpt malmfore sier han driver sagbruket. Han er skogsbonde, tømrer og sagbruker.

Det er grunnen til at jeg kaller det malmfore. :?

http://www.odeltre.no/produktsider/malmfuru.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

som sagt; tyrirot er fururøtter,

har funnet, plukket og brukt hundrevis av dem, da de har "dukket opp" i forbindelse med nydyrking! Brenner godt, altså god opptenningsved, det knitrer og smeller i ovna - men det er dårlig ved, brenner fort opp og blir mye aske av den.......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 måneder senere...

Jeg leser og hører at hele tiden skryter av tyri / tyrirot at det brenner så bra på grunn av tjæren som den inneholder.

Men det jeg lurer på om det er et eget treslag?

Det visste ikke bjørnen heller :)

I eventyret etter Asbjørnsen og Moe skal reven og bjørnen konkurrere om hvem som kan si tre ulike treslag raskest. Bjørnen taper som vanlig: "Toll, furu, tyri!" brumma bjørnen - grov i målet var han. Men dette var berre eitt tre, for toll er ikkje anna enn furu, det heller.

"Ask, or, eik!" skreik reven såg det gnall i skogen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 måneder senere...
Hei hei folkens!

Jeg leser og hører at hele tiden skryter av tyri / tyrirot at det brenner så bra på grunn av tjæren som den inneholder.

Men det jeg lurer på om det er et eget treslag? Eller om den har et annen offisiellt navn. Prøver å

søke opp tyrirot på nettet og finner ekstremt lite info om det.

Takk på forhånd!

Hei ;)

Jeg vil bare trekke frem en egenskap med tyri som ikke er nevnt. Den brenner helt stille. Ingen gnister og spraking. Du får med deg alle skogens pust og lyder der du sitter i det varme lyset fra tyribålet :!:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 år senere...
  • 2 år senere...
Gjest Björn skrev (På 29.3.2018 den 21.38):

Tipsar om Fetvedens vänner
http://www.fetvedensvanner.com/

Tøft!  (Er samtidig en påminnelse om hvor gjennomorganisert vi er i norden, med ulike sammenslutninger, forbund, foreninger, lag og interesseorganisasjoner.. Så selv om organisasjonsdeltakelsen kanskje er fallende, holder vel organisasjonsgraden seg rimelig stabil.)

Endret av zimwalker
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.