Gå til innhold
  • Bli medlem

Ny dødsulykke i Jotunheimen


knutis

Anbefalte innlegg

Annonse
Med auka trafikk i fjellet (og i ein del tilfeller lågare kunnskaps/erfaringsnivå) vil ulykkesantallet

gå opp.

Det som er interressant å se med årets dødsulykker er jo at de alle ser ut til å ha skjedd erfarne turgjengere med ulik kursing fra guide-bre-fjell opplæring ol. Hadde det vært manglende kunnskap/ erfaring som hadde vært årsaken hadde man enklere funent en god grunn, men hvorfor skjer det med tilsynelatende velkompetente mennesker? Fjellet er ikke til å spøke med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo kun spekulasjoner men etter kva eg har lest om ulykkane ser Molladalssaken ut til å være

eit tragisk uhell. Feil person på feil stad til feil tid.

Ved Bukkelægeret var det ingen som såg sjølve ulykka men personen vart forsinka og ein kan anta

at han stressa litt for å nå att resten. Snubler du ein gong nedover Bukkelægeret kan det fort være

nok. Det faktum at han var fjellvant kan ha ført til at han følte han hadde god kontroll og tok større

sjanser.

I tilfelle Kyrkja står det i enkelte artikler at han falt på veg opp, i andre på veg ned. Ein meire nøyaktig

posisjonsangivelse av ulykkesstaden ville gjort det enklare å dra eigne konklusjoner. Men det kan tyde

på at han avveik frå den vanlege ruta for å finne ein eiga veg opp eller ned. I etterpåklokskapens ljos

er det tydleg at det var eit uheldigt valg som førte han ut i feil terreng.

Det er ofte tilfeldigheter og flaks som gjer at ting går bra. (Noko også M.H. poengterar i denne

artikkelen: http://www.fvn.no/nyheter/article779930.ece )

Sjølv fekk eg nesten ein seilas med ei steinblokk på eit par tonn tidlegare i sumar. Hadde eg stått 30

centimeter til sida ville dei sikkert brukt ordet "fjellvant" i nekrologen min og sjølv om eg ikkje nødvendigvis

er enig. Flaks redda meg, erfaring hadde mindre å seie. Eg har ein mistanke om at det er mange andre

"erfarne" fjellfolk som vert redda av det samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig tragisk at slike ulykker skjer.

Jeg fikk meg også en skikkelig støkk tidligere i sommer: På vei opp til Trollhetta, i skaret mellom midt- og nordtoppen så vi spor i snøen ut til høyre i retning Gråsjøen. Der er det sikkert fint å gå ned tenkte vi da vi ikke hadde tenkt å gå fra nordtoppen ned mot Trollheimshytta. På vei ned fulgte vi sporene men da vi nærmet oss kanten forsvant sporene. Vi fortsatte og det så ikke så ille ut til å begynne med men etterhvert forsto vi at det var ingen vei tilbake. Det var da jeg gjorde det nesten fatale: jeg lente meg fremover, støttet av høyre gåstav, for å se hvordan det så ut under en skrent. Underlaget jeg satte gåstaven mot løsnet og jeg mistet balansen. Hadde det ikke vært for at jeg på mirakuløst vis greide å ta meg for med den andre staven hadde jeg stupt med hodet først rett utfor. Det tok flere dager før jeg kom over hendelsen. Dumdristig? Ja! Lærte vi noe? Ja: det kan lønne seg å følge oppmerkede ruter!

Nedenfor er et bilde jeg tok da vi var nesten nede. Akesporene våre kan ses i snøen.

post-6097-133474705707_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På vei opp til Trollhetta, i skaret mellom midt- og nordtoppen så vi spor i snøen ut til høyre i retning Gråsjøen.

Regner med det er skaret mellom midttoppen og sørtoppen (hovedtoppen) du mener?

Uansett var det godt at gikk bra! Det er nok mange som opplever nestenulykker i fjellet selv om denne hørtes veldig skummel ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner med det er skaret mellom midttoppen og sørtoppen (hovedtoppen) du mener?

Uansett var det godt at gikk bra! Det er nok mange som opplever nestenulykker i fjellet selv om denne hørtes veldig skummel ut.

Ja det er skaret mellom midt- og hovedtoppen jeg mener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen vil nok betegne Kyrkja via normalruta som styggbratt også. Det spørs vel her om vedkommende hadde kommet over på andre siden eller hvertfall et stykke unna normalruta. Folk snubler jo i gulvteppet og slår seg ihjel mot bordkanter etc. så man kan jo gjerne falle og forulykke på Kyrkja også. Men via normalveien så vil du ikke falle 200 meter ned i noen tilfeller. Måtte være å skli ned på snøen tidlig på våren det da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvor normalruta går, men jeg har gått opp kyrkja og enkelte partier på den ruta vi gikk var mer enn bratte nok til at det ikke skulle være vanskelig å falle langt om man falt utenfor stien.

Fjell er skummelt, men jeg vil heller falle utenfor ett fjell og dø enn å dø ensom, forlatt og halvgal på ett pleiehjem :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mannen på Bukkelægeret fikk et epilepsianfall på et meget ugunstig tidspunkt og falt baklengs ned i døden.

Mannen på Kyrkja falt på vei ned, da han prøvde seg på en annen vei ned enn normalveien opp sørryggen.

Det er de harde kalde fakta.

I tilegg kan det nevnes at det under klatrekurs i Innerdalen i forrige uke var nære på igjen. 2 tau ble kuttet tvers over av steinsprang, heldigvis hang det ikke personer i tauene på det tidspunktet. Eneste skade ble et ømt forslått lår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om det er en tragedie når ulykker skjer så håper jeg ikke det danner seg en oppfatning av at friluftsliv er farlig. I forhold til all den aktiviteten det er i naturen så er sjansen for å bli utsatt for noe veldig liten.

De fleste friluftsrelaterte ulykker er badeulykker. Det er såvidt jeg kan huske mellom 50 og 100 drukningsulykker hvert år. De får jevnt over mye mindre oppmerksomhet enn ulykker på fjellet.

Selv om fjellsport av ulikt slag kan innebære en risiko er det veldig mye farligere å sitte i sofakroken med pottitgull og Cola og kanskje en røyk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mannen på Bukkelægeret fikk et epilepsianfall på et meget ugunstig tidspunkt og falt baklengs ned i døden.

Mannen på Kyrkja falt på vei ned, da han prøvde seg på en annen vei ned enn normalveien opp sørryggen.

Det er de harde kalde fakta.

Viss en er psykisk ustabil er det vel ikke de mest luftige plasser en skal gå 8)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mannen på Kyrkja falt på vei ned, da han prøvde seg på en annen vei ned enn normalveien opp sørryggen.

Fekk forklart at gruppa på Kyrkja hadde gått ruta rundt Panna og Kyrkjetjønna da forulykkede bestemte seg for å gå på ei meire

direkte rute til toppen. Rutevalget vart vurdert som lite gjennomtenkt (diplomatisk omformulering frå mi si side....) av lokale kjelder.

Det var vel ikkje kjente observasjoner av forulykka på toppen så om ulykka skjedde på veg opp eller ned er uvist.

Men hadde han klart å ta seg opp der bør han ha fått støkk nok til å ta normalvegen nedatt???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mannen på Bukkelægeret fikk et epilepsianfall på et meget ugunstig tidspunkt og falt baklengs ned i døden.

Mannen på Kyrkja falt på vei ned, da han prøvde seg på en annen vei ned enn normalveien opp sørryggen.

Det er de harde kalde fakta.

I tilegg kan det nevnes at det under klatrekurs i Innerdalen i forrige uke var nære på igjen. 2 tau ble kuttet tvers over av steinsprang, heldigvis hang det ikke personer i tauene på det tidspunktet. Eneste skade ble et ømt forslått lår.

Og hvordan vet du at dette er de kalde fakta? Antakelser, eller kalde fakta når ingen har sett ulykkene?

Og til en annen her: epilepsi er vel en fysisk, ikke psykisk, sykdom:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.