Gå til innhold
  • Bli medlem

Lesing og tolking av kart


rrmagne

Anbefalte innlegg

Hei,

Jeg er helt ny på dette med kart og kompass og mener selv jeg skjønner grunprinsippene

i det med å orientere kartet og bruk av selve kompasset.

Det som imidlertid forvirrer meg er selve kartene. jeg har F.eks hørt at Norge serien i målestokk

1:50 000 er et ganske vanlig valg for turgåere. Men jeg syns ikke det er videre lett og lese terrenget på dette

kartet?

Er det bare meg som ikke helt skjønner greia eller har jeg rett og slett valgt feil kart. La oss si at jeg vil legge ut på

en ukes tur, Hvilke kart bør jeg velge?

Mvh

Roy

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1:50000 kart er ganske vanlig format på turkart. Det kan være litt tricky å les kartene i beynnelsen, og "se" terrenget ut i fra det du leser. Dette dreier seg mye om trening i å lese kart. Begynn med et kart fra et område der du er kjent, så forstår du raskt mye mer. Lykke til :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være mye kødd i terrenget innenfor 20m koter, her på nordvestlandet er det først og fremst på toppene at det er et problem. Tipper at i sørlige deler av sør/sørvest-norge kan det være jævlig kjedelige kombinasjoner av knauser/knoller, kløfter og skog, ser i alle fall slik ut fra bil når jeg har vært der :D

Enig med agno at når du kjenner et område så vet du omtrent hva du kan forvente ved å se på kartet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, jeg mener du bestemt har valgt rett kart, det finnes ikke noe reelt alternativ til M711-serien fra Statens Kartverk. Og de fleste kartene som er i handelen er synfart i nyere tid og holder høyt presisjonsnivå i forhold til detaljer.

Men - det krever trening og efaring å kunne tolke kartene rett. Kan anbefale deg å bruke MYE tid på å studere kartet på forhånd og så sammenholde det med "fasit" når du er i felt. Hva er det du ser på som mest problematisk og utfordrende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, jeg mener du bestemt har valgt rett kart, det finnes ikke noe reelt alternativ til M711-serien fra Statens Kartverk. Og de fleste kartene som er i handelen er synfart i nyere tid og holder høyt presisjonsnivå i forhold til detaljer.

Men - det krever trening og efaring å kunne tolke kartene rett. Kan anbefale deg å bruke MYE tid på å studere kartet på forhånd og så sammenholde det med "fasit" når du er i felt. Hva er det du ser på som mest problematisk og utfordrende?

Det mest utfordrende er vel å kunne få en skikkelig forståelse av terrenget. Fjell, høyder osv.

Er dette riktig kartserie og velge om jeg skulle lagt ut på en ukes tur og gått fra Mål A til B?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det mest utfordrende er vel å kunne få en skikkelig forståelse av terrenget. Fjell, høyder osv.

Er dette riktig kartserie og velge om jeg skulle lagt ut på en ukes tur og gått fra Mål A til B?

Perfekt for en ukestur, eller en hvilken som helst tur til fots/ski/kano etc. Du lærer deg raskt de ulike fargenyansene i kartet. Grønt er skog, blåskravert er myrer, hvitt/lysebrunt er snaufjell osv. Ekvidistansen på 20 meter, dvs høydekurvene. Jo tettere jo brattere er det, og med litt trening klarer du lett å i grove trekk legge opp ruta kun ved å studere kartet, dette kommer med erfaring. Du lærer det også raskt i hvor bratt terreng det er mulig å planlegge marsjen, om elva renner stri eller om vannet er langgrunt.

Et godt tips er å brette til kartet før dagens marsj og putte det i en god, vanntett kartmappe som du har rundt halsen sammen med et kompass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det.

Ta gjerne med kart over nærområdet ditt når du er ute på tur, kjøretur, besøk hos andre etc. og tren på å kjenne igjen fjelltopper basert på høydekurvene, oppdag bekker og vann, se hvor trær gror og ikke gror etc.

På den måten får du trening selv når du ikke er på tur og har behov for kompetansen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Roy. Jeg enig i det Mattis T sier her.Det spørs litt på hva slags terreng du skal gå i og egne preferanser. Men du skal ikke uroe deg for at 1:50000 er for stor målestokk. Jeg trives best med målestokk 1:100000 (om det er tilgjengelig) om jeg skal går lengre turer i t-merket eller lettgått terreng. Slike kart får du for de større turområdene/nasjonalparkene og i grensetraktene til/i Sverige. Men jegv il så absolutt anbefale deg å starte ut med 1:50000.

Et godt tips er å ta de første turene langs T-stier, og fokusere på å bruke kart og kompass.

Du kan jo ta deg en tur til en bokhandel og sammenligne målestokker om du føler deg usikker, bynære utfartsområder har gjerne kart ned i målestokk 1:25000 eller 1:20000. Mulig jeg tar feil, men slik jeg har forstått det er mange av disse bare forstørrede utgaver av 1:50000.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du snakker om misvisningen og den står på kartet. På Tromsø-kartet mitt er misvisningen 6,5 grad, og den varierer fra sted til sted. Misvisningen vil også variere over tid. I 1989 var misvisningen 5 grader.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av de mest lærerike måtene å lære kart på er å finne et kart i størrelsen 15.000, 20.000 eller 25.000 og så sammenlikne de med 50.000 og 100.000 kart over samme området. Starter du med 100.000 kartet eller 50.000 karter vil du sannsynligvis gjøre mange feilslutninger, som du lett oppdager på de mindre kartene.

Trening, trening og trening er det som hjelper. Gjør det til en vane å lese kartet nøye før du drar ut på tur. Ha kartet i kartmappe, og sjekk ofte. Legg spesielt merke til feilslutninger du gjør, og lær av dem. 35 år med kartlesning - jeg gjør fremdeles feil!

Kan anbefale boka til Lars Monsen: Kart, kompass og GPS.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, slenger inn et tillegg spørsmål her, jeg :D

Har hørt at man må ta med 12 grader i "feilberegning" når man bruker kart og kompass i Nord Norge. Stemmer dette? Og I så fall hvor langt i nord dreier dette seg om?

Lengre sør i landet trenger vi ikke tenke så mye på misvisning. Hjemme i trøndelag er den ca +1 grad. Det samme gjelder det meste av sør-norge. Her i Bergen er den -2 tror jeg. I Tromsø mener jeg, som joker skriver at den er ca +6 grader, altså absolutt noe å ta hensyn til. Værre var det for noen hundre år siden, da hadde vi ca -20 grader misvisning i sør-norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Misvisningen er da ikke noe vi har, det er vel noe vi "bestemmer"? Altså: Om naturen forandrer seg 0,3 grader i året lages kartet med 3 graders misvisning. Da vil kartet etter 10 år være riktig, for å bli 3 grader misvisning den andre veien etter ytterligere 10 år. (Obs: dette er bare tall tatt ut av luften.)

Nå snakkes det jo om dramatiske vandringer av den magnetiske nordpol, så da kan vel misvisningene forandres ganske dramatisk også. Vel?

Mine første 15 "kart-år" tilbragte jeg på orienteringskart. Kanskje trådstarter skal teste det for å lære grunnreglene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo ta deg en tur til en bokhandel og sammenligne målestokker om du føler deg usikker, bynære utfartsområder har gjerne kart ned i målestokk 1:25000 eller 1:20000. Mulig jeg tar feil, men slik jeg har forstått det er mange av disse bare forstørrede utgaver av 1:50000.

Du tar nok feil. Dersom desse karta er basert på N20, har dei i alle fall ekvidistanse på 10m og betydeleg fleire detaljar. Dei karta som derimot er forstørra utgaver av 1:50000 ville ikkje ofre mange tankane på. Bare masse meir papir og ikkje meir informasjon.

Så tilbake til spørsmålet om kva som eignar seg til ein ukestur. Dersom denne ukesturen betyr fleire timars gange kvar dag, må ein ha med seg veldig mange kart dersom målestokken er for stor. Men sjansen for å kunne dekke ein ukestur med målestokk 1:20000-1:25000 er også liten. 1:50000 er den største målestokken som er landsdekkande. 1:100000 kan vera grei nok i enkelte områder og ein får plass til mykje meir på same kartblad, men mangelen på detaljar kan gje mindre behaglege overraskingar.

For å få karttolkinga inn i ryggmargen, er det også ein fordel å halde seg til ein bestemt målestokk, og då er nok 1:50000 det rette valget. Ikkje minst fordi dette er den einaste målestokken som er tilgjengeleg for heile landet i god nok detaljering og med einheitleg kartografi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Misvisning står nederst på M711 serien. Og misvisningen er oppgitt i grader ved to forskjellige årstall. Misvisningen er forskjellig på to kartblader selv om de er ved siden av hverandre. Høydekurvene gir deg mye informasjon, er det rette linjer i høydekurvene så er terrenget lettgått og du kan gå en rett rute fra A til B. Er det mye buktninger og rart på høydekurvene så er ofte terrenget likedan, og forflytningen krever mere tid. Men uansett så vil det i ukjent terreng dukke opp ting i mellom høydekurvene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker turkart i områder der det finnes stier, siden stiene er godt merket på kartet. De "vanlige" 1:50:000 brukes i områder der det ikke er turkart eller merkede stier, eller når man kan få tak i en stor kartpakke til en god pris. Det går godt an å bruke disse på fjellet.

Jeg har også 1:50:000 over Oslo marka m.m., men de 1:50.000 kartene har altfor lite informasjon til et område med så mange stier og veier. Jeg klarer bestandig å gå meg bort i skiløyper og stier rundt tryvannstårnet, der hvor det er mange kryssningspunkter. I slike områder foretrekker jeg 1:20:000 kart. Jeg har slike detaljerte kart over Vestmarka og Kjekstadmarka og de inneholder mange flere detaljer.

På fjellet trenger man ikke så detaljerte kart, fordi terrenget er mer åpent. Og ofte er det bare få stier (markert eller ikke) og de er ofte lette å finne. Det som ikke kan sees på slike kart er mengden med kratt. Og den mengden kan være ganske avgjørende når du skal finne din egen sti. Men ellers må du legge spesielt merke til f. eks. svinger i elva og formen av et vann, som du kan finne tilbake på kartet. Og fjelltopper er ofte å kjenne igjen når du lærer deg hvor bratt på kartet som tilsvarer bratt i terrenget.

Og husk at når du tror at kartet er feil, fordi elva går litt annerledes i praksis enn det som står på kartet, da betyr det som regel at du befinner deg på et annet sted enn det du tror.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

På tur i fjellet sommer og vinter, så er ikke jeg så interessert i alle detaljer, så da bruker jeg 1:50000.

Jeg drev med orientering før og brukte da 1:10000 kart på orienteringsløp. Da får du mye detaljer og du lærer deg kart godt. Så det jeg ville gjort for å trene på kart er å oppsøke en orienteringsklubb og slenge deg med på noen treninger. DA vil du etterhver tfå god karterfaring og skjønne kart godt.

Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker turkart i områder der det finnes stier, siden stiene er godt merket på kartet. De "vanlige" 1:50:000 brukes i områder der det ikke er turkart eller merkede stier, eller når man kan få tak i en stor kartpakke til en god pris. Det går godt an å bruke disse på fjellet.

Jeg har også 1:50:000 over Oslo marka m.m., men de 1:50.000 kartene har altfor lite informasjon til et område med så mange stier og veier. Jeg klarer bestandig å gå meg bort i skiløyper og stier rundt tryvannstårnet, der hvor det er mange kryssningspunkter. I slike områder foretrekker jeg 1:20:000 kart. Jeg har slike detaljerte kart over Vestmarka og Kjekstadmarka og de inneholder mange flere detaljer.

På fjellet trenger man ikke så detaljerte kart, fordi terrenget er mer åpent. Og ofte er det bare få stier (markert eller ikke) og de er ofte lette å finne. Det som ikke kan sees på slike kart er mengden med kratt. Og den mengden kan være ganske avgjørende når du skal finne din egen sti. Men ellers må du legge spesielt merke til f. eks. svinger i elva og formen av et vann, som du kan finne tilbake på kartet. Og fjelltopper er ofte å kjenne igjen når du lærer deg hvor bratt på kartet som tilsvarer bratt i terrenget.

Og husk at når du tror at kartet er feil, fordi elva går litt annerledes i praksis enn det som står på kartet, da betyr det som regel at du befinner deg på et annet sted enn det du tror.

Kan egentlig føye meg til alt Lindap sier her. På 1:100000-kart kan det være vanskeligere å kjenne igjen formen på mindre vann og buktninger på åer og bekker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norge serien i målestokk

1:50 000 er et ganske vanlig valg for turgåere. Men jeg syns ikke det er videre lett og lese terrenget på dette kartet?

På et orienteringskart (f.eks. 1:10.000) kan du finlese på detaljer som 14 stier som krysser hverandre, formen på den minste pytt og nesten hver eneste stein, stup og bekk. Kartserien 1:50.000 er akkurat for grov til å navigere etter disse detaljene. Du må "zoome ut" litt og se etter større trekk i terrenget. Det krever litt trening.

Og om det er lett eller vanskelig avhenger faktisk en god del av terrenget du ferdes i. Et M711-kart over et relativt flatt skogsterreng forteller deg ikke så veldig mye mer enn at ... det er relativt flatt. Og skog. Og forhåpentligvis et par ledelinjer du kan følge hjem igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kansje det er lettere for de fleste at forstå ved å omregne målestokken til cm på kartet?

Det går 100.000cm på 1km

Det gir reknestykket: 100.000/målestokken = cm på kartet.

F.eks. det vanlige 1/50.000 kart blir da regnestykket: 100.000/50.000 = 2

Sånn blir 1km = 2cm på kartet, og brøken 1/50.000 kan kastes og blir til 2cm-kart :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Jeg er helt ny på dette med kart og kompass og mener selv jeg skjønner grunprinsippene

i det med å orientere kartet og bruk av selve kompasset.

Det som imidlertid forvirrer meg er selve kartene. jeg har F.eks hørt at Norge serien i målestokk

1:50 000 er et ganske vanlig valg for turgåere. Men jeg syns ikke det er videre lett og lese terrenget på dette

kartet?

Er det bare meg som ikke helt skjønner greia eller har jeg rett og slett valgt feil kart. La oss si at jeg vil legge ut på

en ukes tur, Hvilke kart bør jeg velge?

Mvh

Roy

Høydekurvene på kartet viser hvor bratt fjellet er; på kart i målestokk 1:50.000 indikerer avstanden mellom 100m-kurvene hvor bratt terrenget er:

Viss det er 2mm mellom 100m-kurvene er lutningen 45°

Viss det er 3mm mellom 100m-kurvene er lutningen 34°

Viss det er 4mm mellom 100m-kurvene er lutningen 27°

Sånn at jo mindre avstanden er mellom kurvene, jo mere bratt er det i terrenget.

Anbefaler du i begynnelsen holder deg til DnT-løypene, hvor du kan bli fortrolig med bruk av kart og kompas i terrenget :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, slenger inn et tillegg spørsmål her, jeg :)

Har hørt at man må ta med 12 grader i "feilberegning" når man bruker kart og kompass i Nord Norge. Stemmer dette? Og I så fall hvor langt i nord dreier dette seg om?

På noen kompass kan misvisningen innstilles; da er det kompensert for den, og man trenger ikke tenke mer på den — så lenge en er i samme områte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har fått mange gode tips her.

Ut og tren :lol:

Når det gjelder misvisning, er det noe man knapt tar hensyn til med mindre man er langt mot nord.

Går du etter kompass på f.eks Finnmarksvidda vil du stort sett gå så korte strekk at du likevel ikke trenger å ta hensyn til misvisning selv om den er et par grader så langt nord.

På sjøen vil du derimot måtte regne med misvisning om du skal seile f.eks over nordsjøen eller andre lange strekk på en og samme kurs. (Men da har jeg allerede sporet langt av tråden:))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.