Hund på fjellet?

[*ingunn*]

Er det noen av dere som har hund og tar den med på fjelltur? Fint om dere har noen erfaringer å dele. Jeg er veldig glad i å gå på fjellet, og lurer litt på å få meg en hund. (men jeg bor i byen,så det må samtidig være en hund som kan være i leilighet utenom daglige treningsturer ute, har ikke hage). Er det sånn at de kommer seg fram overalt oppi fjellet?

Er aldri på klatreturer a la Storen, men går en del i ur a la Dovre og Rondane + mye i Jotunheimen. Litt usikker på om det går an å kombinere hund og 2000-meterstopper...?

[Lyngve]

Vi hadde en Golden Retriever fra 1990-2000. Denne har jeg tatt med på mange fjelltopper, også 2000-metre. Man blir overasket over fremkommeligheten til disse 4-bente skapningen. Joda noen løft er det blitt, men ikke mange. Hunden finner nesten alltid en liten omvei rundt et hinder.

Dessuten trives hunder ekstremt godt i fjellet. Det er artig å se hvilke livsglede som stråler ut av blikket, når hunden sammen med sin eier har klart en fjelltopp og skuer utover landskapet ved varden. Det er slike øyeblikk man aldri glemmer....

Kondisjonen er det heller aldri noe å si på. Eksempelsvis hadde vi ca 4500 høydemetre på 3 dager (Galdhøpiggen, Glittertind og Skåla). Jeg var selfølgelig mer sliten enn hunden....

Jeg tror at bortimot 80-90% av alle 2000-metre her i landet burde være overkommelig for en Golden Retriever. Forøvrig har jeg lurt litt på hvilke hunderase som egner seg best i fjellet. Noen som vet det?

Et nødvendig tips:

I terreng med mye steiner over lengre distanse, slites det ganske hardt på potene. Men det finnes "sokker" å få kjøpt til hunder. Dessuten bør du ikke la hunden gå fritt på breer og toppskavler, da den ikke er godt nok bevisst på farene som lurer under.

[Gjest Anonymous]

Ingen tvil om hunden liker sig til fjells!! Hunden min har vært med til fjells både sommer og vinter i mange år og liker det absolutt. Det er et ordentligt hundeliv å hjelpe og passe på flokken sin.

I år var det tvers over steinur og allt i Dovre og noe seinere i myr og tuer i Femunden. Det klarte den fint selv 12 år gammel!

Men du skal bare ha hund, hvis du ønsker det også i hverdagen!!

En retriver eller jagthund kan bli ganske stor og mosjonskrevende å ha med utgangspunkt i en lejlighet.

De goe gamle norske spisshundene er kanskje mere passende i størrelse. De kan ta sig frem både sommer og vinter og er meget robuste og har en meget varm og god pels. Jeg tenker her på Buhund eller Elghund.

Hilsen Elgen

[Gjest Anonymous]

Hei!

Har en Airdale Terrier (går som stor rase) som trives både i byen og på fjellet! Hun har vært med på hytte i Jotunheimen siden hun var 3 måneder gammel og blir etter 10 år fortsatt helt vill av glede når vi kommer til Gjendesheim for å ta båten!

Hun gikk over ryggen av Gjendetunga (tja ca 1200 moh?) da hun var 3 måneder, og klatret opp deler av Bukkelægeret senest i sommer (10 år gammel!). Har vært på Gjendetunga hvert år med hunden som ser ut til å være halvt fjellgeit Med en liten dytt klorer hun seg opp relativt bratte sider og er veldig stolt når vi når toppen!

Airdale Terrier er en såkalt allergihund som røyter svært lite og har mindre flass/ fettlag enn andre raser. De kan dusjes/ bades oftere enn andre raser (min vaskes en gang i uken med hundeflassjampo for å være helt sikker på at hun er allergivennlig). I og med at de røyter svært lite går det helt fint å ha henne i liten leilighet. Som alle hunder trenger de mosjon, men de er veldig lekne og aktive så de får ut mye energi ved å leke i parker etc. Du trenger altså ikke gå hekk og hagelangs i timevis!

Hund i fjellet anbefales absolutt! Ivrigere turkamerat skal du lete lenge etter

[*ingunn*]

Tusen takk for alle svar!!

Jeg har veldig lyst på en Shiba (http://www.dogbreedinfo.com/shiba.htm). Skal prøve å finne ut litt mer om denne rasen i hvert fall. Skal på hundekurs snart (teorikurs), og lære litt.

[Dommern]

Fjell + hund = sant!

Jeg har en snart 9 år gammel Irsk setter som ikke vet noe bedre enn å få være med på fjellet og i skogen. Dog har setteren tynn pels og må holdes i bevegelse på vinteren, så han er mest en 3-sesongershund (men jeg er stort sett et 3-sesongersmenneske når det gjelder overnattinger, så det er greit).

Når hunden har vokst skaffer du en kløv og lar han bære maten sin selv.

Shiba er en ikke særlig stor hund, men som sagt tidligere, de klarer seg nesten i all terreng.

La hunden møte masse andre hunder når han vokser opp, det er absolutt nødvendig for at hunden skal kunne sosialiseres. Ellers vil hunden din ikke lære seg "hundespråket", og en hund som ikke kan kommunisere med andre hunder er uten tvil en ulykkelig hund.

Tren inkalling tidlig, spesielt viktig om du skal ha hunden på fjellet. Ta det i små doser, men benytt hver tur til noen få minutters trening. Du vil være glad for at du gjorde det når hunden blir eldre, og "valpeunntaket" (at mennesker og hunder (untatt mange tisper)synes nesten alt din hund gjør er ok, det er jo bare en valp) er over.

Shiba er vel ikke den hunden som er enklest å ha løs, men det der varierer så mye fra individ til individ, at man vet aldri.

Som du ser er det flere her som har hund, så det er bare å spørre om du lurer på noe.

Gå også hit:

http://www.nkk.no/ny_hundeeier.html

Der du kan lese den her:

http://www.nkk.no/ny_hundeeier_hefte.html

Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Kan skrive under på det meste som er sagt over.

Har en Grand Danois og bor i Oslo sentrum. Hverdagsturen er grei nok, men når vi kommer oss ut i skogen (marka) eller på fjellet formelig lyser det lykke av hele bikkja. Dette med Kløv er en god ide, så slipper man å bære mat og vann selv. Når det gjelder rase er dette etter min mening litt hipp som happ. Ser du etter en hund med bestemte egenskaper (som feks jakthjelp) går du etter slike raser. Uannsett kan du ta deg f... på at hundeforståsegpåere ikke vil anbefale sin rase til nybegynnere osv. Ikke bry deg så mye om det. Velg den hunden du har mest lyst på, ta et kurs eller to, sosialiser hunden med andre hunder av alle aldre og raser, så blir det veldig hyggelig.

Baseline: Alle hunder nesten uten unntak liker å være ute nesten hele året. Lykke til

[tuva]

Hunden er det beste følget ein kan ha med på fjellet! Bikkje vert i fyr og flamme når den veit den skal få vere med, og det er som sagt alltid moro å ha den med! Dei få turane den ikkje har vore med, er det noko som har mangla ved sida mi!

Dessutan lurt å trene den til å bere kløv, så kan den minst bere eigen mat.

Sørg for at bikkja alltid får drikke vatn når de passerer bekkar o.l.

I forkant av periodar du veit du skal vere mykje ute med bikkja, kan det vere lurt å fore bikkja med for som har mykje energi, td Labb aktiv pluss. Eg har opplevd at bikkja blei mager og sliten etter ei påske med særdeles høg aktivitet, kjem difor til å fore ho opp litt i forkant av slike periodar.

Men ein ting alle som har bikkje med seg i fjellet bør tenke over er:

Kva gjer eg om bikkja bryt ein fot eller skader seg alvorleg, og ein er langt frå folk? Dette bør ein ha tenkt over kva ein gjer med, før uhellet er ute!

Snøblindhet og såre potar er det vanlegaste trøbbelet om våren. Hoggormbitt og vepsestikk (15 stikk under magen på ei 4 mnd gamal bikkje, 2 veker etter hoggormbitt er mykje!!!) er svært fort å få, kjøp kortison-tablettar hos dyrlegen - og ha dei alltid med! Dei hjelper for både dyr og mennesker.

[Yngve]

Pelsdotten min er en schæfer,og som hunder flest en trofast følgesvenn.

Rambo som han heter,elsker fjellet,og jeg kan merke en endring hos ham når han forstår at snaufjellet er like om hjørnet når vi passerer gjennom en stadig glisnere fjellskog.

PÅ snaua er han tydeligvis i sitt rette element,mer enn i skogen,og med på endel topper har han vært.

På litt brattere oppstigning,bruker jeg ikke bånd,det fordi han har sine valg og jeg mitt,og det kan gå gæli hvis du får ett uventet drag ibåndet når du har mer enn nok med balansen.

Ellers så bekrefer jeg det Tuva skriver m.h.t det forebyggende.

Han er selvfølgelig ikke med på værsting turene mine,men det er utrolig å se hvordan han åler seg frem i rel. bratt terreng,det inngir respekt.

Ta voffen med,men husk at da setter hunden premissene.

Voff voff.

[Gjest Anonymous]

Vi har en Gordon Setter som er med på alt av turer, den greier seg selv både

i skog, høyfjell og barskt terreng med skrenter ol. Sommer som vinter, dag og natt.

Det må legges til at dette er svært aktive hunder å ha i hus hvis de ikke får

grundig disiplin og grenser for innendørs oppførsel. Vi har vært heldig med dette og har nå verdens roligste hund innendørs og i bil.

Men den krever 3 lufteturer dagen samt et par frittløpeturer i skog/fjell hver uke.

Så hvis du legger opp en forsvarlig aktiv livsstil som tifredstiller hunden så går det helt greit å holde denne i en leilighet.

Settere har et veldig fint gemytt, aktivitetsnivået er fasinerende, og det er eksteriørmessige fine hunder.

MEN...den vil ikke være en turkamerat som tusler rundt beina på deg.

Når de slippes så er de VEKK...men kommer stadig tilbake til deg før de farer

avgårde igjen. Slik holder de stort sett på, og leking ol. er det ikke så mye igjen av når valpetiden er over. De er fokusert på å gjøre en jobb, og det er å jakte.

Lykke til.

[Carl S. Bj]

Her har du et eksempel på hva du kan ta med deg hunden på...

Riktignok ingen 2000-meter, men (Hovsnebba er 1564, men man starter på ca 0) men med mindre du er en ivrig soloklatrer, får du nok hunden med deg!

Husk at hvalper og unghunder ikke tåler like harde turer eller like mye trening som voksne hunder. Man må ta treningen litt med ro til hunden er fullt utvokst, ellers kan man få en hund med belastningsskader eller en skikkelig "bolehund" som er alt for kraftig for standarden til rasen. Ca to år gml før kløv med vekt og trekking av pulk f.eks. Tom kløv og trekksele uten belastning selvsagt så tidlig som mulig.

A pro pos valp. Siste åpningshelga for tre år siden var vi på Trollheimshytta. Ut på kvelden kom en famile på mor, far, to barn på anslagsvis 6 og 9 og en goldenhvalp på rundt halvåret vaklende inn på tunet. De hadde gått ruten fra Jøldalshytta over Trollhetta. En relativt drøy tur. Bikkja hadde de måttet bære fra toppen, og minsteungen hadde også trengt bærehjelp. Så fryktelig turvante var de nok ikke. Moral - hunden (og barna...) må ha trent før de tøffe turene...

Og husk at hunder blir gamle, da må man ta hensyn til det, regn med et år eller to med synkende form før den takker for seg.

For mange år siden lånte vi av og til med samojeden til en fjern bekjent med på tur. Den var en eldre herre og ikke alt for veltrent. Etter en senhøsttur til fots i Brungmarka (S for Trondh) i etterhvert halvmeterdyp snø, kom vi langt på kveld fram til koia som var målet. Etter hvert hadde det vært samojeden som fikk brorparten av sjokoladen når vi pauset... Underveis hadde vi rastet i en annen koie. Det husket bikkja, for så snart vi fikk opp døra der vi skulle overnattte, pilte han inn under køya og nektet å komme fram før neste morgen uansett hva vi lokket med. Han fryktet tydeligvis at også dette bare var en rast... Samme hund måtte bæres opp trappa til 2. etasje på Trollheimshytta året etter, eieren hadde tatt den med fra Gjevilvasshytta, den turen ble for drøy.

Dette var før det ble regler for hunder på turisthyttene. Vær klar over at med hund er du ikke velkommen på mange DNT-hytter. Selv om etterhvert mange følger eksempelet til Trondhjems TF og etablerer egne hunderom. Men uansett må da hunden være sosialisert og tåle å være sammen med andre hunder. Dette aktualiserer også at med hund må du plutselig ta større hensyn til allergikere enn uten.

Så er det noe som heter båndtvang - i fht. vilt og husdyr. Lite hyggelig å komme ned Jøldalen leiende på en hest med en skadd person i salen og møte to bytullinger med en stor labrador som de nekter å ta i bånd selv om hesten blir tydelig urolig og det er sau og krøtter i området. "Han er så snill så".

Eller den gangen jeg og kona nesten ble trampet ned av de 8 ungkrøttera til naboen som beiter på småbruket vårt, fordi en hundeeier skulle la utysket av en strihåra vorsteher få løpe løs for å mosjonere på dyrkamarka i Oppdal. Når 8 krøtter av størrelse opp til voksen kvige kommer stormende mot deg fordi de tror du kan berge dem fra bikkjesvinet, føler du deg ikke særlig høy i hatten kan jeg love! Sjelden har jeg ønska så sterkt at jeg hadde rifla for hånden!

Båndtvang betyr nettopp det som ligger i ordet!

Hund er flott, men ikke alle hundeeiere er like flotte! Vil bare minne om at der følger litt arbeid og ansvar med... Og shiba inu er en fin hund (spisshunder i det hele tatt!)

[Gjest Anonymous]

Sant det der med bandtvang!

Vil også legge til at på frosen mark der hunden bryt gjennom, så kan skaren skjære i føtane, og lage stygge sår. Dette gjeld også på grovkorna vårrsnø. Dessutan er fyllittmark køddent for dei firbeinte å gå på, særleg der fjellet har stilt deg på skrå/ rett opp i tynne, tynne flak. Dette er det ein del av hist og her, noko som kuttar dei opp under potane.

Irene - lukkeleg hundeeigar

[Carl S. Bj]

Etter en artikkel i Uke-Adressa lørdag ser det ut som http://www.canis.no kan være verd et besøk.

NB! Vær obs på at dette er en kommersiell plass og at de gjeeerne vil selge deg ting...

[Dommern]

Selv om det ikke råder båndtvang, så er det en selvfølge at om det kommer f eks en hest, så har personen med ansvar for hunden og rytteren et FELLES ansvar for at alt går i orden, og praktiske hensyn sier at det er enklest for alle om hundeeieren er den som tar det første skritt. Om hesten reagerer på hunden, eller om rytter informerer personen med hunden om at den ev kan gjøre det, så tar man selvfølgelig å kaller til seg hunden og, om nødvendig, tar den i bånd. Min hund bryr seg ikke om hester, men ikke alle hester ser på hunder på samme måte. Med litt øyekontakt og kommunikasjon så løser man fort en situasjon som dette. Samme gjelder de andre situasjonen Carl refererer til, er en selvfølge at man må ta tak i en sånn situasjon som hundeeier, og det beste er selvfølgelig at man unngår den helt om mulig. Det burde si seg selv (men gjør vel ikke alltid det for alle, desverre).

Jeg har dog ikke tenkt å tilfredstille hver enkelt hundefobikers ønske. Min hund er mye løs, men så har jeg også god kontroll, og da er det ikke så vanskelig å unngå sitasjoner som dem her over. Det å ha en hund løs kan ikke likestilles med uansvarlig eller dårlig hundehold. Trening er nøkkelen!

Også har vi dette med å "ta seg av" hunder man mener gjør noe de ikke skal. Man kan ikke gjøre mere enn det som er nødvendig, og ikke utover det som er forsvarlig, for å avverge skade. Drepe hunden vil kun i noen meget ekstreme situasjoner være nødvendig. Om man finner på å gjøre noe sånt, så får man også regne med en reaksjon, sansynligvis voldelig sådan, fra hundeieren. Så kan man diskutere om det er riktig eller ikke, men om noen skulle angripe hunden min uten at det var påkrevet, så ville jeg svart med samme mynt. Det er jeg ganske sikker på. Mye følelser her såklart.

En ellers missforstått lov er denne om å binde hunder. Det er ikke ulovlig å binde en hund utendørs uten tilsyn, så lenge du ikke gjør det rett ved inngangen til et sted der offentligheten har adgang. Det er heller ikke lov for hvem som helst å flytte på en hund som står på "feil" sted. Tanken er vel at det skal ikke være nødvendig å passere innen "rekkevidde" for en hund som står bundet. En helt grei regel synes jeg.

Ja ja, ser jeg kom med en aldri så liten avsporing her, så back on topic:

Friluftsliv med hund er bedre enn det uten. Tuva tar opp noen meget viktige ting. Noe som er enkelt, er å kjøpe "ormetabletter" som hun refererer til. Dem får du i en liten "holder" som du kan sette fast på halsbåndet/selen, så at du (hunden) alltid har dem med deg. Koster ikke all verden.

[Carl S. Bj]

Putt gjerne også telefonnr. ditt sammen med ormetablettene.

Fanget inn en forvilla bisk i sommer, etter å ha plundret med å åpne kapselen jeg trodde innholdt adresse og tlf. fant jeg to ormetabletter. Og ingen annen ID-merking... (Fikk etterhvert sporet opp eieren.)

[Dommern]

Du smakte ikke på dem?

[Stig]

Også har vi dette med å "ta seg av" hunder man mener gjør noe de ikke skal. Man kan ikke gjøre mere enn det som er nødvendig, og ikke utover det som er forsvarlig, for å avverge skade. Drepe hunden vil kun i noen meget ekstreme situasjoner være nødvendig. Om man finner på å gjøre noe sånt, så får man også regne med en reaksjon, sansynligvis voldelig sådan, fra hundeieren. Så kan man diskutere om det er riktig eller ikke, men om noen skulle angripe hunden min uten at det var påkrevet, så ville jeg svart med samme mynt. Det er jeg ganske sikker på. Mye følelser her såklart.

Ved berettiget frykt for at en hund kan volde skade på mennesker eller store materielle verdier, skal man forsøke å uskadeliggjøre den. Naturligvis ikke med midler utover det nødvendige. Men hva som i slike situasjoner er forsvarlige tiltak, er ingen relevant problemstilling. For hunder er jo nettop bare det; hunder. Skulle hundeeier reagere negativt, er det moralskt sett helt perverst. Reagerer hundeeier voldelig i tillegg, bør også han uskadeliggjøres. Nå snakker vi imidlertid ikke lenger om hunder, og etiske vurderinger blir igjen relevante.

Det må legges til at innsikten ovenfor nesten kun har teoretisk nytte. Heldigvis, fordi hunder sjelden utgjør noen fare. Og dessverre, fordi farlige hunder nærmest er umulige å stanse.

[Carl S. Bj]

Du smakte ikke på dem?

Nei. Du tror jeg kunne fått en billig trip?

Ellers er jeg enig med Stig - det er hundeeieren og ikke hunden som er problemet. Men de juridiske åpningene for å uskadeliggjøre håpløse hundeeiere er jo små. Og kanskje like bra det, tross alt...

Hunder er sjelden farlige for folk. Men atskillig oftere for fe. Og når feet er så pass stort som hester og kyr, kan situasjonen også bli farlig for folk som står i veien.

Som regel er problemet krøtter-hund motsatt - krøttera angriper, av og til med fatalt resultat for hundeeier. For med en sint krøtterflokk i hælene søker jo Passop dekning hos Alfa'en i flokken sin... Men en tilstrekkelig aggresiv hund kan få krøtter på defensiven.

[Gjest Anonymous]

Jeg har dog ikke tenkt å tilfredstille hver enkelt hundefobikers ønske. Min hund er mye løs, men så har jeg også god kontroll, og da er det ikke så vanskelig å unngå sitasjoner som dem her over. Det å ha en hund løs kan ikke likestilles med uansvarlig eller dårlig hundehold. Trening er nøkkelen!

Også har vi dette med å "ta seg av" hunder man mener gjør noe de ikke skal. Man kan ikke gjøre mere enn det som er nødvendig, og ikke utover det som er forsvarlig, for å avverge skade. Drepe hunden vil kun i noen meget ekstreme situasjoner være nødvendig. grei regel synes jeg.

Uansvarlig og dårlig hundehold? Kanskje ikke...., men jeg vil påstå; mangel på respekt for dine medmennesker.

Atter en avsporing, men klarte ikke å la vær. Er det båndtvang, så er det båndtvang. Regner med at du slipper hunden for at den skal få røre seg mer enn båndet tillater, og da sier det seg selv at enkelte kan oppfatte den som en trussel, hundeskrekk er like reelt som høydeskrekk. Har man høydeskrekk, unngår man høyder, har man hundeskrekk skal man likevel ha mulighet til å ta turer ut, uten å være redd for å treffe løse hunder. Har man en unge på 2-3 år som er livredd for hunder, hjelper det lite at hundens eier forsikrer i høye ordelag at den løse hunden som løper forbi/rundt oss med tunga ut av kjeften "ikke er farlig".

Når det gjelder å gjøre det som "er nødvendig", ville jeg nok i en situasjon der jeg mener at hunden er en trusel for meg og mine, ikke ta noe særlig hensyn til det en hundeeier ev. ville gjort i ettertid - reaksjonen hadde nok kommet spontant.

haldis

[Gjest Anonymous]

og, husk for all del "Hundepose" ikke glemm driten i løypa den er jævli å falle i.

har selv hund.

[Gjest Anonymous]

Godt å se at du er "i drivet" Carl!!

Espen R.

[Gjest Anonymous]

Hunder er sjelden farlige for folk.

Hunden er verdens desidert farligste rovdyr for mennesker. I en BBC-serie ble det nevnt et tall på ca.1000 mennesker på verdensbasis som blir drept av hunder hvert år. Altså adskillig flere mennesker enn all verdens katter fra kosepus til tigeren. Noe av årsaken er jo at det er så forbasket mange hunder - det skjønner jeg.

Erling

[Carl S. Bj]

Godt å se at du er "i drivet" Carl!!

Espen R.

Kan du maile en fungerende e-postadresse? Min er som før. Har du fortsatt samme mobil?

[Carl S. Bj]

Hunden er verdens desidert farligste rovdyr for mennesker. I en BBC-serie ble det nevnt et tall på ca.1000 mennesker på verdensbasis ...

Erling

Skal ikke bestride dette, i Norge kommer jeg i farten på to svært tragiske tilfelle siste 10 år. Men samtidig er dette unntakstilfelle. Vil fortsatt påstå det er veldig få hunder her i landet som er farlige for folk med mindre de er presset.

Men man skal selvsagt ha respekt for et dyr med skarpe tenner, en vekt på 20 - 50 kg, styrke pr kg som langt overgår din og en kjappere reaksjonsevne...

Tror kanskje det høye tallet skyldes at i store deler av verden er forvillede hunder vanlige. Vet at f.eks. Abruzzo NP i Italia har de hatt problemer med ulvebestanden pga. at villhundene er vel så tøffe... Ville hunder som hamler opp med ulver, uten ulvens nedarvede frykt for folk høres ikke helt bra ut. Uttrykket "gå i hundene" og mange andre kulturers negative syn på hunder har nok også en årsak. Men hunder med normal oppdragelse vil jeg fortsatt hevde ikke er farlige.

Ellers har jeg hørt hevdet at det farligste husdyret et katten - fordi folk snubler i dem og skader seg. Og som kjent drepes det fler i hjemmeulykker enn i trafikken. For en katteeier høres snubleteorien rimelig sannsynlig ut...

[Dommern]

Haldis,

Synes det er litt merkelig at du fra et enkelt innlegg, med de brister en skriftlig debatt har, kan komme frem til at jeg har bristende respekt for mine medmennesker. Men jeg er vel kanske skyldig til det samme jeg beskylder deg for, nemlig å tolke- eller lese inn mere enn det som er der. For du har vel ikke laget en komplett personlighetsanalyse med innlegget som eneste bakgrunn?

Og at du ikke ville tatt hensyn til hva en hundeeier hadde gjort i ettertid forstår jeg meget godt. Her er det jo samme "mekanismer" i sving som dem jeg refererer til!

Enig med deg mtp barn og hund. Her må man være forsiktig, og det er ingen tvil om at hundeeieren er den som skal ta ansvaret.

Et generellt ønske jeg å mange hundeeiere har er at voksne som er redde for hund kan prøve å unngå å overføre det til sine barn. Å være hunderedd er ingen fordel. Et selvopplevt eksempel:

Ute å går med hunden (som er i bånd) og går forbi (ca 8-10 meters avstand) mor og barn (rundt 5-6 år). Hunden ser på barnet og loggrer og ungen blir glad og vil hilse på hunden. Jeg fortsetter dog rett forbi, og når jeg går forbi hører jeg moren si til ungen at han skal holde seg unna hunden, min hund er nemlig "verdens farligste hund!" Greit nok at man ikke føler seg trygg på en hund man ikke kjenner, men jeg vill ikke si at det er en fordel å lære sine barn at hunder er farlige å mer eller mindre påføre dem en fobi.

Dette er vel et noe uvanlig eksempel, og jeg sier ikke at Haldis ville ha sagt dette. Det er bare et eksempel. Heldigvis er det også en god del foreldre som håndterer dette på en utmerket måte.

Stig,

Jeg mener, uten å nå ha dobbelsjekket det, at ordet "forsvarlig" er det som brukes i lovteksten. Så en viss relevanse finnes nok der... Din definisjon er vel kanskje helt enkelt noe annerledes enn tekstforfatterens.

Men nå får det holde, for nå skal jeg ut med bikkja!