Tverrådalskyrkja (2087) via nordeggen, 14.09.2009

[Nils]

En kveld i februar hjemme hos familien Helgesen spurte Morten meg om jeg ville bli med på Tverrådalskyrkja fra nord, ved å klatre den luftige nordeggen. Det hadde jeg helt klart, siden jeg allerede en stund hadde hatt lyst til å prøve den en gang. Ganske lite dokumentert som den er, var jeg også nysgjerrig på denne ruta til topps på Tverrådalskyrkja. Turen måtte gjennomføres til sommeren avtalte vi, fra juli en gang, for tørt fjell ville vi definitivt ha opp der. Vel, juli rant vekk med alt regnvannet, og august forsvant den også, og plutselig var vi langt ut i september. Da kom også bombehøytrykket, og nå måtte vi smi. Mandag 14. sept. skulle det gåes og klatres, og riktig trivelig var det at flere hadde lyst til å bli med: Sondre (”500fjell”), Øyvind (”Mayhassen”) og Jørn (”Atomsilda”) slang seg med. En annen Øyvind (”oyvindbr”) var også påmeldt, men rakk ikke den nødvendige bussen fra nordvestlandet, og måtte ”nøye” seg med topptur der. Tror ikke han ikke led noen nød der han var.

Natten var kjølig den, men Sondre hadde kommet litt før Øyvind og meg, og hadde slått opp sitt telt for en gammel tinderangler som meg. Hjertelig takk Sondre! Så der kunne jeg breie meg ut alene, i den grad man kan breie seg ut i en sovepose, mens Sondre selv og Øyvind sov i hver sin bil. Øyvind/Mayhassen i reneste ”Prinsessen på erten”-stil, i en oppbygd seng. Eneste som manglet var noen rosa prinsessegardiner... Utpå morraskvisten kom Jørn og Morten humpende i hver sin bil, og rundt kl 08:50 gikk startskuddet. Jørn hadde også tatt seg fri uten lønn for å bli med på dette, og jeg tror han syntes det var verdt det.

Til Tverrådalskyrkja, nordtoppen (ca 1990)

Med en stadig mangel på trening i hverdagen, var jeg spent på hvordan dette ville gå. Drøyt 1300 høydemeter er det til Tverrådalskyrkja fra Sota Sæter, men de fordeler seg heldigvis godt over en del kilometer. Stien opp gjennom skogen, og resten av ruta opp til nordtoppen på rundt 1990 moh gikk overraskende lett og fort, men det var nok mye takket være de stadige vittige kommentarene fra det fornøyelige turfølget! Da glemmer man fort pustinga og pesinga. Godt å få trimmet den store ”muskelen” man har over beltetstedet også…

Så etter den siste ura opp nordflanken mot nordtoppen, som var fast og nokså lettgått, satt vi endelig på vårt første mål. Her kunne vi nyte det mest perfekte septembervær man kan tenke seg i høyfjellet. Fullstendig skyfritt, og varmt og godt!

Men her oppe var det også et par av oss som begynte å tvile litt. I hvert fall Jørn og undertegnede, så nå med litt snev av angst mot siste del av eggen som leder til topps på Tverrådalskyrkja fra nord. Selv Øyvind syntes siste biten så bratt ut, og når han (Mayhassen) mumler sånne ord, ja da roes i hvert fall ikke nervene hos de mer jordiske tinderanglere. Jørn var fast bestemt på at dit opp skulle ikke han, men i slikt turfølge godtas ikke sånne avgjørelser sånn uten videre, og etter noen betryggende ord fra Morten og oss andre om at han ville henge i tau osv, så endret han mening. Men det var for ikke siste gang…

Fra promenade på horisontal rygg til klatring opp snødekt egg

Fra nordtoppen går ryggen nokså vannrett sørover. Etter hvert smalner den inn, og til sidene blir det temmelig loddrett ned. Så begynner den å stige, og etter hvert blir det bratt! Øyvind løp i forveien, og før vi andre hadde fått på oss sekken, var han halvveis oppe i bratta, tilsynelatende. Neida, han hadde stoppet der hvor bratta virkelig tok til, for opp til han var det kun spasering. På avstand så det nemlig bratt ut nedenfor der han sto.

Her kjente jeg litt lett kiling i magen. Bratt egg uten noe alternativ til sidene, og til alt overmål dekket med nysnø. Skjønner godt Jørn, som igjen hadde bestemt seg for å snu. Var selv inne på tanken om å følge han tilbake, om det ble aktuelt. Men, Jørn ombestemte seg heldigvis igjen etter ord om at ”med tau så kommer du opp”. Selv var jeg nå fast bestemt på å kjøre på. Og jeg er GLAD jeg gjorde det. For når man er midt oppe i klatringa, så er det jo moro!

Vi tok en kjapp fordeling av rekkefølgen opp, og hvem som skulle være førstemann var det ikke så stor kniving om. Vel, vi var igrunn ikke helt ferdig med gjennomgangen av knuter og festing av alt utstyr, før Øyvind var godt i gang oppover. Han dro i vei til han var ca halvveis oppe i bratta. Det gikk, ikke overraskende, greit oppover med han. Artig å få se denne karen i aksjon selv. På et sted, brukte han litt tid og det så litt ”hårete” ut, men det var sikkert for å psyke oss andre ut. Han etablerte standplass litt ovenfor dette stedet, og så kom vi andre etter i løpestrengen. Sondre som 2. mann, deretter Morten, Jørn og tilslutt jeg. Vi gikk med 2 tau, og Morten i midten, gikk med endene til begge tauene oppover. Ingen store vanskeligheter i første taulengde, og med stegjern satt fotfestene som støpt hele veien. Uten stegjern hadde det vært temmelig annerledes.

Neste taulengde ble kortere, men her kom også dagens crux. Noen meter lenger opp stoppet Øyvind og virket litt usikker på videre veivalg. Det endte med at han la seg ut mot venstre, helt i kant med nordstupet. Skrevs over en høy stein forsøkte han å ake seg oppover ved å kjøre stegjerna i sprekkene på hver side av steinen. Hva var dette for’no? Mayhassen så ut til å slite??!? Ups! Vi andre så noe forskrekket på hverandre. Jeg må innrømme at jeg grudde meg litt nå for dette punktet. Eneste mulighet var å få feste med stegjerna, for gode tak for hendene var det ikke mye av. En etter en kom vi oss opp cruxet og opp dit hvor Øyvind hadde laget ny standplass, dog på en mer eller mindre lite grasiøs måte på cruxet. Her var det luftig, og ikke mange plasser å stikke om vi skulle bli uvenner.

Siste korte taulengde opp til toppen av eggen var også litt utfordrende, men gikk nokså greit takket være stegjerna. Jubelen kunne slippes løs, og bort til toppvarden var det spasering.

Retur ned Fortundalsbreen

Etter å ha nytt denne praktfulle dagen på toppen en liten stund, gikk ferden sørover. Sondre og Jørn dro i forveien for å få med seg Steinkollen (2018). Dit gadd ikke vi tre andre å gå, siden vi alle har våre 2k-lister komplette. Etter klatringa opp nordeggen var nå turen over sørtoppen (2034) til skaret mot Steinkollen som en søndagstur i Frognerparken å regne. I nevnte skar møtte vi snart på Sondre og Jørn igjen. Vi hadde da allerede klargjort tauet for breturen, så da de to siste fjellgeitene ankom, ruslet vi ganske snart ut på breen. Ikke veldig sprekkete denne breen i det området vi hadde tenkt å gå. Kun et par-tre ekstra buer for å unngå sprekker ble det, ellers var det straka vegen ned mot brefronten. Noen bunnløse smeltevannshull var det nederst på breen, så det var greit å følge litt med på hvor man satte foten i hvert fall.

Så gjensto transportetappen tilbake til Sota Sæter. Det bar med rask gange gjennom Steindalen, stort sett på den T-merkede stien. Sota nådde vi ved 20-tiden, 12 timer etter start.

En fantastisk tur, med svært trivelig turfølge! Artig å bli kjent med dere! Endelig fikk vi gjennomført den ene turen jeg SKULLE gå i sommer, og med slikt vær da. En tur som hadde det meste!

Takker så mye for en storslagen mandag folkens!!

[500fjell]

Takker så mye for en uforglemmelig tur til Nils, Jørn, Morten og Øyvind!!! Spesielt takk til deg Nils for en fin og utførlig rapport, og for at du kjørte bilen mens jeg blundet mellom Fagernes og Sandvika! Rakk skolen tirsdag selv om hjemkomsten ble kl. 02.30 på natta. Dette ble en verdig avslutning på 2k-sesongen. Fantastisk vær, så knapt én eneste sky hele dagen. Som du skriver, dette ble en tur som inneholdt "alt"; godvær, vandring, klyving, hard is og glatt snø, klatring til hovedtoppen, brevandring på Fortundalsbreen og en hyggelig samlet flokk fjellgeiter på tur. At du og Morten klager på formen ser jeg ingen grunn til, selv strevde jeg nesten å henge på dere da vi småsprang ned igjen til Sota Sæter på returen

Håper dette ikke blir siste gang jeg får være på tur med dere!

Legger ved noen bilder jeg også:

[Marmolejo]

Utrolig inspirerende rapport og bilder.

Er det gåstolbruk vi ser? Da er det håp for meg og når jeg en dag tar samme runde.

[Nils]

Er det gåstolbruk vi ser? Da er det håp for meg og når jeg en dag tar samme runde.

Det er utgaven før ja... Så det er helt klart håp.

Stavene begynte jeg å bruke en gang på 90-tallet etter at det ene kneet kranglet på noen turer i nedoverbakke. Siden har jeg aldri kjent noe mer til smerten, men stavene blir ofte med allikevel. Synes det er godt å bruke armene også på tur, for å få trimmet litt mer av musklene som ellers blir så altfor lite brukt. Forøvrig kom de til nytte da førstemann i taulaget brukte den ene til å teste kvaliteten på evt. snøbruer på breen. På kortere turer dropper jeg de ofte, så jeg er heldigvis ikke så gammel ennå.

Sondre,

mange takk for nydelige og utfyllende bilder!

Moro å se seg selv på tur også. Har blitt så altfor lite de siste par-tre årene av det. Og godt å høre at du nesten slet med å henge på ned igjen og at Morten og jeg henger brukbart med. Dette må vi helt klart gjenta flere ganger!

Jeg "rakk" ikke jobb noen timer senere. Slo av vekkerklokka, og lot heller unga være vekkerklokke påfølgende morgen. Med fleksitid er det ikke noe problem å komme sent hjem, heldigvis. Var uansett noe mer sløv i øyelokka neste dag på jobb...

[oyvindbr]

Ja dette hadde vært en flott tur å bli med på, ingen tvil om det! Men etter nestenfadesen på vei opp mot Råna led jeg absolutt ingen nød, jeg snarere vasset i overdådig luksus!

Blir likevel flau i ettertid for å ha glemt stegjern med en sånn tur i tankene. De kom tydeligvis til nytte under selve klatreetappen også.

Dette er Breheimen og Skjåkfjella som jeg drømmer om. Av og til er det bare herlig med vide områder med en og annen alpin tind hist og her. Så jo ut til å være brukbar plass oppunder toppen etter at klatreetappen var ferdig, så her blir det fort ei toppovernatting en eller annen gang i løpet av de neste åra. Breheimen blir jo mer øde enn Jotunheimen, trur det er mye positiv og ensom balsam for sjela å våkne opp på en topp i de traktene.

Var artig å lese om klatringa, og eggen så akkurat så røff ut som forventa. Dere er noen tøffinger når det kommer til luftige og utsatte partier.

Og hvis Nils er i samme form som Morten, ja da er han i god form

[bjorntinden]

Imponerende turrapport som settes på lista over turer man må gå... men jeg foretrekker nok tørt føre.

Hva er vanskelighetsgrad på klatringen?

Ellers var det hyggelig å treffe på dere i Lom.

Vi hadde vært på Nordre Hestbrepiggen i samme strålende været.

[askogvoll]

Ser ut som en fantastisk fin høsttur, og det så spennende ut å klatre gå opp nordryggen. Regner med at både Morten og Nils er i bedre form enn de gir utrykk for, men er kanskje litt typisk norsk å "holde bremsen på".

Etter akkurat å ha blitt nyinnflyttet Vestfolding, savner jeg allerede å kunne se fjell fra "stuedøra", men det er nok bare en vanesak dette tror jeg Derav blir nok avvekslingen å kunne stikke til fjells en og annen gang enda større.

Får bare gå tilbake til rapporter som dette i løpet av vinteren og minne seg på hva man kan se frem til neste vår, sommer og høst

[oyvindbr]

Trur du har rett når det gjelder å holde bremsen på. Er jeg i dårlig form forteller jeg sannheten, men er formen god dysser jeg det ned, spesielt i forkant av en fellestur.

Er ikke så skrekkelig langt til Skrimfjella, heller ikke Gaustatoppen, når man bor i Vestfold. Men de virkelig alpine fjella blir jo svært langt unna. Av og til synes jeg det er slitsomt å bo i Drammen av den grunn, men samtidig stortrives jeg på skauen.

Men klart det må føles anderledes for en nordvestlending enn for en østlending, tviler ikke på det.

[Atomsilda]

Takker alle for en flott tur! Legger ved noen bilder til...

[500fjell]

Imponerende turrapport som settes på lista over turer man må gå... men jeg foretrekker nok tørt føre.

Hva er vanskelighetsgrad på klatringen?

Ellers var det hyggelig å treffe på dere i Lom.

Vi hadde vært på Nordre Hestbrepiggen i samme strålende været.

Hei Bamse Brakar og takk for sist ja!

Nordeggen på Tverrådalskyrkja med tørt sommerføre vil jeg tro ikke er verre enn maksimalt en svak 3`er på det verste. Primært klyveklatring grad 2. Men luftig er det, og det føltes rimelig utsatt ut når det var såpeglatt på berget. Selv hadde jeg dustete nok tatt med gummihansker med fôring til klatringen. Skulle heller brukt skihansker, som ikke var så tykke og glatte...!

Lykke til om dere forsøker på denne ryggen!

[morten]

B.B: Tipper omtrent det samme som Sondre. Et 3-4 meters parti som sikkert kan rettferdiggjøre grad 3 om sommeren (omtrent i midten). Tror egentlig akkurat denne passasjen fort er nesten like grei med stegjern som vi hadde og at den ikke er så veldig mye enklere på sommerføre. Ellers mye 2-2+. Definitivt utsatt. Men gradering er jo en litt subjektiv sport så .....

[Mayhassen]

Ikke bann i kirka nå Sondre; 2k-sesongen er ikke slutt! Et parhundreogtjue+ er vel ikke nok for et år vel?

En gøy tur dette, med OK turfølge også. Greit å hilse på deg også Nils

[500fjell]

Ikke bann i (Tverrådals)kirka nå Sondre; 2k-sesongen er ikke slutt! Et parhundreogtjue+ er vel ikke nok for et år vel?

Hehe, tenkte du ville reagere på det sitatet ja. Ifølge deg er det jo NÅ eventyret begynner... Blir kanskje for lenge å vente til neste planlagte tur i februar?

[Mayhassen]

..ser jo fint ut til helga nå da

[bjorntinden]

Etter bilder og turrapport virker dette som en fin klatretur.

Skal bli gøy å prøve selv. Regner med at jeg sender kona først som prøvekanin og selv tar oppgaven som anker.

[Nils]

Blir likevel flau i ettertid for å ha glemt stegjern med en sånn tur i tankene. De kom tydeligvis til nytte under selve klatreetappen også.

Det var jo egentlig under klatredelen at vi trengte stegjerna. På breturen var det kun Jørn og jeg som gikk med stegjern, men det var ikke noe problem å gå uten selv på blåisen.

Før turen snakket vi jo om at ble det bretur, så må vi vel ta med stegjerna. Ellers hadde vi kanskje droppet de. Og da hadde vi i så fall slitt en del mer.

Ellers var det hyggelig å treffe på dere i Lom.

Ja, var artig å hilse på dere også på den berømmelige burger’n i Lom. Vi var først litt usikre på om det var ”Mitandi” som sto ved kassa der et øyeblikk. Så mente vi å kjenne igjen deg også etterhvert.

[oyvindbr]

Hehe, tenkte du ville reagere på det sitatet ja. Ifølge deg er det jo NÅ eventyret begynner... Blir kanskje for lenge å vente til neste planlagte tur i februar?

Jeg skal ligge veldig lavt i terrenget så lenge jeg har så liten toppfangst i år, men tenkte litt på den banninga sjøl.

Hvis dere skal på en tur som kun krever utholdenhet så blir jeg gjerne med på begge sider av nyttår om jeg kan. Men krevende ruter skal jeg ikke spolere for dere i form av min tilstedeværelse...

[Mitandi]

Hei igjen alle sammen - I'M BACK.

Det er lenge siden jeg har vært på Fjellforum, men det blir det nå en slutt på.

Jeg innser at dette er stedet å møte likesinnede, vettuge folk som liker det samme som meg.

Gled dere til gode (les: utfyllende!) turrapporter fra min side.

I morra venter en utvalgt topp på Dovre - hvilken forblir en hemmelighet til rapporten er klar.

Hyggelig å treffe folket på grillsjappa i Lom - det er definitivt stedet man må innom etter å ha hygget seg på topptur.

Og neste gang skal jeg hilse litt bedre...jeg skjønte jo ikke hvem jeg hadde med å gjøre før....halve hamburgern var fortært...

Bjørn og jeg går etter "annenhver dag"-prinsippet nå som vi har Nila. Permisjonen varer til 8 oktober, og vi holder oss i sentrale fjellstrøk. YR viser regnbyger fra nord, så vi forflytter oss nok sydover mot hytta i Rysndalen.

Derfra er veien kort til Gjende-området. Vi tar imot besøk av folk vi kjenner/ har møtt ved fjellet som ønsker å utvide sin fjell-horisont.

Jeg veit ikke hva jeg skulle gjort uten fjell. Seriøst.

Er det sånn at man MÅ ha to-tre unger, eller er det greit å bare ha en?

Nila er på alle måter perfekt og nusselig, så egentlig syns jeg hun er mer enn nok

Noen (som ikke er interessert i fjell) sier jeg/vi bør få flere - men jeg tenker mest på Nila - og fjell.

Vi får se. Man lever jo bare en gang.

Jeg ville ikke vært foruten verken Nila eller fjellene.

Nå skal det klatres.

Christin...

[Mitandi]

Mayhassen - var det ham med "bobilen"?

[Ole-Petter]

Interessant rapport, artig skrevet. Jeg ble inspirert til å oppgradere prioritetslista mi, men vil ha tørt føre.

Takk for nyttig og inspirerende rapport Nils!

[Atomsilda]

Hei Kristin! Ja, det var han feite, utrente karen med "bobilen"!

[Julia]

Er det sånn at man MÅ ha to-tre unger, eller er det greit å bare ha en?

Nila er på alle måter perfekt og nusselig, så egentlig syns jeg hun er mer enn nok

Vel, det er egentlig veldig OT, men jeg er interessert i fjell, og jeg synes en bør ha flere. Det kommer en tid da ungene er større, og hvor du vil ha de med på tur. Da er det mye koseligere for dem å være flere (for ikke å snakke om at det er koseligere for dem å være flere uansett)! Vår fireåring har mye mer utholdenhet og motivasjon om venninna er med. Men det er ikke alltid like greit å låne andres unger - løsningen er å ha turkamerater på lur selv!

(Og ja, det blir forhåpentligvis flere på oss med tid og stunder... . Jeg vil ikke bare ha en! Og jeg vil på tur igjen...)

[Mayhassen]

Mayhassen - var det ham med "bobilen"?

Hehe, var nok det ja. Takk for tilbudet om overnatting, men jeg sover så godt i den bilen altså (trodde jeg helt til jeg våknet i grålysningen dagen derpå, omringet av sau )

[Mitandi]

Vel, det er egentlig veldig OT, men jeg er interessert i fjell, og jeg synes en bør ha flere....det blir forhåpentligvis flere på oss med tid og stunder... . Jeg vil ikke bare ha en! Og jeg vil på tur igjen...)

Julia! Se mitt svar her:

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=18104&highlight=

[Nils]

Og neste gang skal jeg hilse litt bedre...jeg skjønte jo ikke hvem jeg hadde med å gjøre før....halve hamburgern var fortært...

Jeg var nå bare litt halvveis med hilsingen selv, sulten som jeg var og litt sliten også… Ja neste gang skjerper vi oss. Er jo ikke hver dag man treffer FF-folk, selv om sjansen er relativt stor akkurat i den burgersjappa.

Interessant rapport, artig skrevet. Jeg ble inspirert til å oppgradere prioritetslista mi, men vil ha tørt føre.

Takk for nyttig og inspirerende rapport Nils!

Takk for det Ole-Petter!!

Ser fram til å lese om hvordan denne eggen er på tørt føre!

Det gjorde veldig godt for sjel og kropp med denne høstturen også, underernært som jeg er på høyfjellet.