Gå til innhold
  • Bli medlem

Hvor gode er DNT-stiene?


trinne

Anbefalte innlegg

Annonse

Hvorvidt du vil bli anklaget for å være uforsiktig, kommer nok helt an på hvem du snakker med. Videre har forholdene mye å si. Hvis du skal gå fra Spiterstulen til Leirvassbu en godværsdag i august er kart helt unødvendig, mens hvis du går om vinteren er det påkrevd.

Stiene som er DNT-merket varierer en del hva angår tydelighet i terrenget, men generelt er de godt merket, slik at selv den største lattesippende dustemikkel kan følge dem uten problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke lagt opp til at du skal finne fram uten kart og ferdigheter nok til å kunne vite omtrent hvor du er.

Hva om forholdene endrer seg så du finner ut at du vil gå ned til den bilveien som ligger 200 meter mot sør. Uten kart, går du da istedet 4 timer tilbake?

Hva om du har et uhell og må tilkalle hjelp?

Ikke sats på at Noèn Andrè skal komme styrtende og finne deg, når du ikke kan angi hvor du er.

God tur (med kart!)

Eirik

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merkingen varierer mye. Noen steder er den lett å følge, andre steder vanskeligere. Merkingen kan f.eks på forsommeren være borte under snøfonner. Kart er en god ting. Ikke bare til å finne fram, men det forteller deg hva toppene rundt deg heter og om det er oppover eller nedoverbakke der du går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man legger ikke ut på tur uten å ta høyde for at det kan bli tykk tåke eller uvær.. Kart og kompass må alltid være med.

...og du må vite hvordan du bruker det!!

ha det som en vane å alltid ha med kartet på tur, og bruk det ofte. Da lærer du å lese kart, ta ut kompasskurs osv. Går aldri uten! Klarer liksom ikke helt finne gode argumenter for å la være..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Knutis skrev:

Dette merker man forhåpentligvis selv 8)

Det var riktig nok langt unna DNT-stig, både i avstand og årstid. Men eg har opplevd snøstorm med absolutt null sikt, der eg ikkje klarte å sanse kva som var oppover- og nedoverbakke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merkingen varierer mye. Noen steder er den lett å følge, andre steder vanskeligere. Merkingen kan f.eks på forsommeren være borte under snøfonner. Kart er en god ting. Ikke bare til å finne fram, men det forteller deg hva toppene rundt deg heter og om det er oppover eller nedoverbakke der du går.

Helt enig i dette.

Men svært mange har ikke med kart og de finner fram - selv i mørket uten lykt - heldigvis. Noen ganger til feil hytte riktignok.....

På de mest trafikerte strekningene, er merkingen god nok nesten uansett.

Lengst inne i fjellet vil nok merkingen være mer vanskelig å følge, men selv med snødekke over det hele, så er merkene satt slik at de viser.

Ikke alle, men tilstrekkelig til å finne fram, men da helst med kart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gode er egentlig DNT stiene? Kan man legge ut på en sann hytte-hytta tur uten kart uten å bli anklaget for å være uforsiktig?

Jeg har ofte måttet bruke kart for å finne ut presist hvor jeg skulle, da merkingen var litt dårlig.

Ellers er et kart kjekt å ha for å se hvor langt du har igjen. Godt for moralen når du negynner å bli sliten. Det må være håpløst å være trøtt uten å vite om det gjenstår 2 eller 10 km.

Ellers er kart viktig for å sjekke om du finner nok drikkevann underveis og om du må ta høyde for vading (ta med spesielt fottøy hjemmefra). Viktig å vite om stien går over en bre og du trenger tau eller legge turen et annet sted.

En tur uten kart som er forsvarlig er hvis du f. eks. går en kort dagstur og du er veldig opmerksom og husker spesielle landemerker. Da kan du på ettermiddagen finne veien tilbake fra hukommelsen. Men på en langtur bør du alltid ha kart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

går du de mest populære stedene kan du forsovet gå uten kart, men kan ikke anbefale det for vis uhelle er ute da kan det nok bli problematisk. gikk finse- geiterygghytta- kongshellern- jungstdalshytta og den siste etappen der vear det veldig dorlig merkt så da hadde vi nok ikke funnet fram uten kart. kan nok trykt anbefale og ikke legge igjen karte hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et spørsmål om hva en vil risikerer. Om en går alene har en kanskje mulighet til å suse rundt i elleve timer fordi en ikke aner hvor en er. Om en derimot har ansvar for t.d. barn/ektefelle/svigermor ville ikke jeg risikert å gå vill.

Det å gå seg vill en gang i blant kan jo være givende, men bare på et teoretisk plan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gode er egentlig DNT stiene? Kan man legge ut på en sann hytte-hytta tur uten kart uten å bli anklaget for å være uforsiktig?

I utgangspunktet:

NEI

Skal vi pirke kan vi jo selvsagt si at en hytte til hytte i Nordmarka kan være forsvarlig uten kart, men skal du på fjelltur er svaret igjen:

NEI

(Vil legge til at dette ikke er noen oppfordring til å tilrettelegge ytterligere i norsk natur.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På sørvestlandet hvor jeg er best kjent går mange av de T-merkede løypene over tregrensa og været kan ofte være ganske uberegnelig. Det er også et fenomen som kalles "Tussenødling", eller kanskje fenomenet også kan ha andre betegnelser. Fenomenet er kanskje et resultat av at godt merkede løyper trekker folk til fjells som heller skulle brukt tiden forran tv eller på en pub.

Fenomenet er som følger:

I gamle dager ble stier og trokk merket ved at en eller flere steiner ble lagt på toppen av en annen stein. Dette ble hos oss kalt "nødling". Det ble også bygget små varder for å merke der det kunne være vanskelig å se eller skille ut nødlinger. I dag omtales stort sett fenomenet bare som "varding". Turistforeningen bruker ofte varding i kombinasjon med en rød "T" for å merke løypene. Noen synes tydelig vis at det er ganske morsomt å bygge varder og det har resultert i at i noen områder ser det ut som at alle som har gått forbi har laget sin egen varde. Siden ingen vet hvem som har laget disse vardene eller nødlingene så har de fått navnet Tyssenødling og er kun egnet til å forvirre og lede folk bort fra stien. (Tydelig at mange ikke tenker på konsekvensene av sine handlinger.)

Kommer man inn i et slikt område i mørke eller i dårlig vær så kan det være bra å ha et kart. Ellers kan man ende opp ganske langt utenfor løypa og uten kart så kan turen lett bli noe anderledes enn man hadde tenkt.

På en del av Turistforeningens hytter er det installert nødsamband. Dette virker slik at man bare trykker på en knapp og så får man kontakt med AMK. Samme som å ringe 113. Skal man så tilkalle hjelp til noen som ligger inne på fjellet så kan det være greit å kunne gi en kartreferanse. Seks enkle tall og de som flyr helikopteret vet nøyaktig hvor de skal fly henn.

Kart og kompass er billig, trenger ikke batteri, er enkelt å bruke og burde alltid ligge i sekken eller et annet lett tilgjengelig sted.

Hva som er forsvarlig eller uforsvarlig er ikke godt å si. Folks forutsetninger kan være veldig forskjellige og det som er uforsvarlir for meg trenger kanskje ikke være uforsvarlig for deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei !

Jeg har ikke tall på hvor mange kilometer og dager jeg har tilbrakt på T-merkete stier fra Haukeliseter i sør til Helligskogen i Nord Troms og vil hevde at jeg har en viss erfaring å bygge på når jeg sier at stort sett så er merkingen OK, men det finnes noen unntak:

1. Jeg kunne ønske at det noen få steder var bedre merket der hvor en står overfor et valg av retning hvor en f.eks skal over en elv/bekk, setervoll el.lign. hvor det kan gå flere tråkk i ulike retninger.

2. Den nye merkeinstruksens bestemmelser om størrelsen på t-ene er med respekt å melde tøvete. Den bestemmer at streken i t-en ikke skal være bredere enn 2 cm og at høyden på t-en ikke skal være mer enn 9 cm. T-en skaL heller ikke settes på fjell eller trær, men bare på oppbygde varder. Dette er også bare tøv, men jeg hadde en diskusjon med en merkeleder her på FF for en tid tilbake og han var mer katolsk enn Paven.

For meg personlig har dette aldri spilt noen stor rolle for jeg har alltid kart og kompass med - og nå også GPS. Jeg har aldri gått meg bort, men kommet vel fram også der hvor det ikke er merket.

I de mest besøkte områdene som f.eks. på Hardangervidda og i Jotunheimen med god gammeldags merking er det en sommerdag fullt mulig å gå fra hytte til hytte uten kart og kompass, men det reduserer jo turgleden ved f.eks. ikke å vite nøyaktig hvor en er og hvor langt det er til neste hytte o.s.v. Og - en kan aldri vite hva en kan komme ut for, så kart og kompass må være med -okke som. !

Gog tur (med kart og kompass) !!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Som exempel har jag på en vandring i Skarvheimen, på väg över ett relativt högt pass i dimma, tappat bort markeringarna.

(minns ej var, det var på den östliga varianten från Finse mot Jotunheimen).

Jag såg mig tvungen att ta ut kompassriktning; kartan angav ett nästan ofelbart orienteringsmärke, en sjö, och där återfann jag också markeringarna.

Förra sommaren avslutade jag en tur med att gå från närheten av Tuva till Geilo. Där var ett sådant virrvarr av stigar, nya och gamla, att jag tog till kompassen för att välja rätt.

Det kan ju också finnas skäl att lämna stigen, t ex om man ska över en älv som för tillfället är väl stor för att vara trygg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.