Ensporede 2000-metersamlere

[Gjest Anonymous]

HVORFOR samler dere på 2000 metere. Fjell som er 1998 meter kan gi 1000 ganger mer av natur, opplevelse, utsikt og glede enn de på 2001. Det blir litt rart (synes jeg) å kalle >10 topper for en topp. I Nord-Norge er det INGEN 2000-meterstopper, men du finner vanvittige naturopplevelser. Jeg kan nevne lofottoppene, som på rad og rekke stuper rett i havet. Her er det ikke snakk om å måle primærfaktor med meterstaven. Dette er opplevelser dere 2000-metersamlere går glipp av i deres iver etter å måle fram en ny "topp" som strekker seg over den magiske grense.

Ta Stedinden (og IKKE den i Jotunheimen), et fjell som med sine "beskjedne" 1391 meter virker fullstendig uinteressant for dere. Et blanskslipt berg fra topplatået stuper rett i den vakre Stefjorden. En tur innerst i Ofotfjorden (NARVIK), avdekker fjellområder som i høyde ikke kan måle seg med Jotunheimen, Rondane eller Dovre, men når det gjelder dramatikk, utsikt, primærfaktor, turopplevelser og skjønnhet ikke ligger noe bak 2000-metringene.

Trænstaven, Hamarøyskaftet, Hestmannen, Steigen-området, Okstindene, for ikke å snakke om Lyngsalpene er alle områder som kan by på minst like mye som Jotunheimen.

Til dere 2000-metersamlere:

Dere må gjerne gå med meterstaven og måle primærfaktor. Jeg for min del måler turglede.

[morten]

Av alle sære ting, så er ikke 2000 meterssamling det værste. Jeg alle argumentene mot samling, spesielt ned mot 10 m pf. er kjente fra før av. Men dette er en harmløs aktivitet som ikke skader andre i spesiell grad og som gir veldig mye naturopplevelse, frisk luft og trim på kjøpet.

Dersom man etter å ha evt. blitt ferdig med disse metringene ikke kan ha glede av fjellturer i andre omgivelser (eller selvsagt innimellom) så er jeg enig i at man har et til dels stort problem. Det er vel heller ikke mange, selv de som samler, som ikke er enige i at bl.a. nordvestlandet og nordnorge har mye kjempeflott fjellnatur.

Men nå er det en gang at det er mange, spesielt gutter, som er litt interessert i statistikk og målbare ting, og dersom denne samlingen ansporer til å komme seg mer ut på tur, synes jeg det virker positivt. Selv om det i ytterste konsekvens fører til en for stor ensporing av turene.

Grunnet bokprosjekt er jeg inne i en fase med en litt for stor ensporing av mine turer, men det er ikke så mange ukene siden jeg kunne glede meg over flotte turer i rolige Valdresfjell.

Nå er det også sånn at for de største befolkningspopulasjonene på østlandet, så er faktisk (med unntak av Hardangervidda og Skarvheimen) områdene med 2000 meterstopper mye nærmere enn områder som nordnorge og nordvestlandet. Hadde Lyngen, med all sin dramatikk ligget i østfold, hadde selvsagt interessen vært enorm. Det samme om sunnmøre hadde vært på "oslosiden" av Jotunheimen, Rondane og Dovre...

Jeg tror det er et veldig lite antall av 2000 meterssamlerne som har loggføring og statistikk som de største "inntektskildene" fra sin turvirksomhet.

For øvrig: Toppsamling etter ulike kriterier er IKKE et særnorsk fenomen. Det finner man over alt!!!

[Tom]

Både Herr Gjest og Morten har poenger.

Gjest:

Jeg har samlet 2000-meterstopper, men begynner å interessere meg mer og mer for annen natur i Norge. Det ene utelukker imidlertid ikke det andre. Det går an å både samle topper over 2000 og bruke annen natur. Men det er klart at hvis man har som mål å nå alle toppene over 2000, slik en del her på forum har, blir det begrenset med tid til lavere topper.

Du sier du måler turglede, og dermed er du etter mitt skjønn ved det helt grunnleggende og essensielle ved naturopplevelse. Det er turgleden, rekreasjonen, den gode følelsen som er det vi drømmer om å oppnå når vi søker kontakt med naturen. Jeg er ikke religiøs, og har ingen Gud. Det er naturen som er det vakreste jeg vet.

Som Morten skriver gjør ikke disse samlerne noen fortred. Å samle topper må være noe av det mest uskyldige som finnes. Jeg ser ingen grunn til å kritisere noen som gjør det. Hvis det går til hodet på dem slik at turgleden blir redusert, er det jo kjempesynd for dem. Men de gjør fortsatt ingen flue fortred.

Jeg tror også helt klart det er riktig som Morten skriver at 2000-samlere setter stor pris på annen natur også. Flere av dem på denne debatten har reklamert for andre fjellområder, de har tatt til orde imot inngrep i naturen og vern av områder som ligger langt fra noen 2000-meterstopp.

Jeg kan skjønne hvis du, gjest, synes det er frustrerende at det er så stor fokus på Jotunheimen her på forum. Grunnen er selvsagt at det er veldig mange 2000-samlere som er stamgjester her. Jeg er enig med deg i at det er "urettferdig" overfor annen norsk natur. Hvis du og dine bekjente begynner å skrive her om andre områder, vil det styrke forum. Velkommen til å gjøre det.

[Julia]

Se for øvrig følgende tråd:

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=827&highlight=2000+meters+topper

[Gjest Anonymous]

Ja, har lest igjennom den tråden, og den endte i en slags skittkastediskusjon, om hvilket 2000-område som var best av de tre.

Jeg er selvsagt enig i at de ikke gjør noe galt i å samle på 2000-topper, det er lagt verre å sitte å vente på neste episode av Hotel Cæsar.

Poenget mitt var at hvis de skal ha alle 300 >10 toppene, så går de glipp av mye annen natur som gir mye mer.

Leste innlegg at noen syntes det var sløsing med tid å dra til Dovre for å ta 2000-toppene der. Min filsosofi sier da; LA VÆRE og heller gå på topper du har lyst å gå på, enten de er 1995, 868 eller 2002 meter over havet

[Rune]

Marius L:

Du har helt rett, det kan nok virke litt tøvete for enkelte (særlig for de som er bosatt nordpå), at de fleste her på forumet for "Toppturer og tinderangling", i hovedsak snakker om og samler på 2000 metere!

Noe av grunnen til at det fokuseres så mye på dette, er at de fleste innlegg er skrevet av, ja nettopp ..... 2000 metersamlere (Jfr. innlegget til Tom). Det ingen "skreven regel" (såvidt jeg vet), som tilsier at dette tallet er det eneste tillatte emne å skrive om, så det er "fritt frem" å skrive innlegg om topper/turer på de under 2000 meter også!

Siden debatten/innleggene, i hovedsak er skrevet av folk som bor i Sør-Norge, ville det jo være en inspirasjon å få innlegg fra andre kanter av landet. Naturopplevelsene er sikkert like store, for de som ferdes i f.eks. Lyngsalpene og Lofoten, som for de som ferdes i Jotunheimen.

Sunnmørsalpene (på nordvestlandet) er visst et "ikke-tema" her. Har det noe med den "magiske grensen" på 2000 meter å gjøre tro .....

Dersom Jotunheimen hadde ligget nordpå, ville sikkert "jakten på 2000 metere", vært like stor for dere som den er for noen av oss som bor sørpå.

For min egen del, er ikke nødvendigvis målet å bestige " toppen over den magiske grense" for enhver pris, men turen i sin helhet, ikke bare i Jotunheimen, men også andre steder. Dette er også turglede. For enkelte, blir det derimot en slags "besettelse" å bestige så mange 2000 metere som overhodet mulig, (Jfr. primærfaktoren på 10 meter).

Jeg synes dette tallet virker noe tullete, og jeg skjønner poenget. Jo lavere primærfaktor, jo flere topper. Dette tallet burde vært noe høyere, f.eks 20 - 30 meter.

Jeg tror nok de fleste brukerne i dette forumet, allikevel setter like stor pris på andre naturopplevelser, enn bare det å bestige 2000 metere!

Rune.

[Julia]

Rune skrev:

Siden debatten/innleggene, i hovedsak er skrevet av folk som bor i Sør-Norge, ville det jo være en inspirasjon å få innlegg fra andre kanter av landet.

Her har du et veldig godt poeng - fjellforum er et sted for alle som er glad i fjell - måtte det være dalene eller toppene uansett høyde og beliggenhet i landet Av en eller annen grunn er derimot 2000-m-samlere ivrigst til å dele og diskutere sine erfaringer, slik at det blir veldig mye av akkurat dette, noe som folkene bak forumet selv ønsket seg litt anderledes.

Vi trenger derfor nordlendinger og sunnmøringer (her har vi jo faktisk hatt en del innlegg!) som AKTIVT deltar i fjellforum

Dersom Jotunheimen hadde ligget nordpå, ville sikkert "jakten på 2000 metere", vært like stor for dere som den er for noen av oss som bor sørpå.

Dette er helt helt enig i; avstandene i landet er enorme, og du, Marius, kan ikke laste folk for at de drar til sine nærmeste fjellområdene for å gå toppturer. For Oslo-folkene blir det da oftest Jotunheimen, og siden Jotunheimen er så fullpakket av 2000-meters-topper, blir det vel naturlig at det utvikles som sport av mange å ta nettopp disse?

Morten og jeg har vært på påsketur til Okstindane for et par år siden - det er vel nettopp det du etterlyste? Vi er veldig klar over de flotte toppene som finnes i nord og har ofte siklet på både det ene og det andre. Men siden Nordnorge er så langt borte trenger man nødvendigvis flere dager i strekk for å dra dit, noe som resulterer i færre turer. Og hvis man drar herfra til Nordnorge for å gå toppturer, ja, da plukker man gjerne bare godbitene (med det mener jeg man ikke ville dratt opp til Nordnorge for å ta akkurat Hestmannen).

Det blir noe annet hvis man f.eks. drar på ferie til nettopp Helgelandskysten. Da kan det hende man bestiger toppene der, rett og slett fordi man uansett befinner seg i område.

Og her kommer vi til et annet argument for toppsamling (etter hvike kriteria som helst) - det fører til at man nettopp oppsøker områder man ellers ikke ville kommet til. I neste konsekvens kan dette igjen ha akkurat omvendt effekt av det du sier - nemlig at man nettopp oppdager skjønnheter og vinkler i landet man ellers ville gått glipp av fordi man ikke hadde dratt dit hvis ikke man "måtte" pga samlingen! Så dette argumentet at man går glipp av noe ved å samle kan man absolut snu på hodet!

Jotunheimen er ikke likt overalt, og med å samle på topper oppdager man nye spennende hjørner i et stort område man ellers ikke hadde blitt kjent med - så som Morten og jeg gjorde med Stølsmaradalen sist helg. Flott sted som jeg kanskje aldri hadde sett, var det ikke for Mortens samling sin skyld.

Sånt sett er det jo veldig synd at det ikke finnes noen 2000-meters-topper i Nordnorge !

Et annet argument for å samle er utfordringene. Hvis du (som meg ) bare plukker det du har lyst på, har du aldri en grunn for å strekke deg litt lengre enn du ellers ville gjort. Du ville aldri tøyd noen grenser for å komme deg på en topp du nettopp skal på pga samlingen og som du ellers ville droppet.

For øvrig har Morten helt rett i at det finnes toppsamlere overalt: i Alpene har du 4000-meters-samlere, the Seven Summits er veldig ettertraktet, og så finnes de som samler på 8000-m-topper også (dem er det imidlertid færre av ).

Det at 2000-m-toppene ligger så konsentrerte og lett tilgjengelige for det meste av Sørnorges befolkning, bidrar sikkert også til at det er så mange som samler. Denne klubben hadde nok vært en god del eksklusivere hvis halvparten av 2000-m-toppene hadde ligget spredt utover hele Nordnorge!

Og til slutt: det finnes faktisk folk som samler på de høyeste toppene i hvert fylke i Norge (gjerne når de er "ferdige" med 2000 meterne og leter etter nye områder og nye mål). Disse vil helt nødvendigvis måtte ta seg noen fine Nordnorgesturer, og mens de først er der for å "jobbe", blir det sikkert en del andre topper rundt omkring i samme slengen også

Det er jo heller ikke slik at 2000-m-samling opptar en for hele livet og utelukker all annen turaktivitet - tvert imot

Som inledningsvis sagt, er det av en eller annen grunn nettopp disse som er flinkest til å skrive i fjellforum - og det kan alle dere andre gjøre noe med.

[Rune]

Hvorfor samle på 2000 metere:

Egentlig et litt dumt spørsmål! Det samles på alt mellom himmel og jord, ikke bare her i landet, men i andre land også. Så hvorfor ikke samle på 2000 metere .....

Man har ulike interesser her i livet, og det er ikke vår feil at disse toppene er plassert her i Sør- Norge (Se forøvrig mitt innlegg over).

Det er som sagt, ikke bare toppen over den magiske grense som er målet, men turen i sin helhet. Det å være i fjellet, oppleve naturen og samtidig ha et mål. (Jeg antar de fleste er enig med meg i det).

La meg til slutt si, at jeg ikke er noen "selvutnevnt fjellfreak", men jeg liker, som de fleste andre her, å bestige topper over "det magiske punkt", ikke fordi jeg må, men fordi de ligger plassert der!

Livet ville blitt kjedelig og noe meningsløst, hvis man ikke hadde interesser å dyrke!

Rune.

[Lyngve]

Marius,

Du kan ikke sette alle 2000-meter samlere i samme bås !!

Jeg samler selv på 2000-metere, men jeg føler meg på ingen måte støtt. Jeg tror 2000 metrene bare utgjør ca 40% av samlingen min, så jeg er ikke så ensporet som du vil ha det til. Forøvrig er 28% av mine topper utenfor Norges grenser.

Så jeg vil faktisk skyte ballen tilbake til deg Marius. Hvorfor samle på norske fjelltopper, når man finner de flotteste utenlands?

[Gjest Anonymous]

Enig med det meste som er skrevet her (har ikke lest absolutt alt), men for min del er det litt fint å vite hvilke topper jeg "skal" opp på.

Altså er topper som store austabottind, storen, Store Rauddalsegga, store Heillstugutind osv topper som jeg har et forhold til, og topper som jeg IKKE har vært på. Etterhvert har jeg begynt å kose meg mer og mer med nettopp de for meg ubestegne toppene. Derfor kan jeg bruke kveldene utover høsten til å drømme og planlegge turer til kjente, men likevel ubestegne fjell.

For meg blir det ikke det samme å ta en "impulstur" til Stetind, som jeg forøvrig ikke har noe sans for. Jeg innrømmer at naturen på nordvestlandet og nordnorge kanskje er vel så dramatisk som jotunheimen. Men det angår ikke meg, er altfor langt å dra dit likevel. Kan jo like gjerne dra til Alpene da, og det kan vel ikke være verdt det?

For meg gir det også en vanvittig glede å vende tilbake til det området som er MEG kjært. Da kan nordlendinger og vestlendinger ha sine fjell for seg.

Men det er jo forsåvidt ikke noe enestående fenomen, akkurat som distriktene og andre byer som maser om oppmerksomhet, har vi sunnmørsentusiaster og nordlendinger som hauser opp sine fjell. Alle vet at det er i Oslo det skjer, og at det er Jotunheimen som er vakrest, og som har den mest interessante historien...

[Erling]

Etter en tur i alpene i sommer må jeg si at turen på Surtningssui (2368 moh) forrige helg var en liten nedtur når det gjelder dramatisk natur. Jeg syntes Jotunheimen så ut som småkoller i forhold til alpene. Utsynet mot Heilstugutindane og Memurtindane er likevel flott selv om det ikke er noe å få hakeslipp av det heller. I dag ble det imidlertid en opptur igjen – jeg har vært på Alnestinden, nabotopp til Finnan ved Trollstigveien. Og etterpå kjørt både Trollstigen og beskuet Trollveggen og Romsdalshorn fra den kommersielle rasteplassen ved Trollveggen. Og nok en gang blitt overbevist om hvor man finner de vakreste fjell i Norge

Når det gjelder spørsmålet om hvorfor samle på 2000 meterstopper synes jeg likeså godt man kunne spørre ”hvorfor samle på topper ?” eller ”hvorfor gå på topper ?”. Det hele er jo egentlig meningsløst. Naturen er dessuten som oftest mye flottere i dalene. Og fjelltoppene tar seg best ut når man beskuer dem fra et lavere punkt. Det er mulig jeg ikke er rette mann til å besvare spørsmålet. Jeg har vært på over 100 stk 2000 meterstopper i Norge og sikkert 2-3 hundre andre fjelltopper i Norge og andre steder. Og jeg vet om mange andre topper både over og under 2000 meter som jeg har lyst å gå på.

Jeg har tidligere forklart dette med at det er en mani. Jeg tror det er svaret, men har ennå til gode å oppleve at en 2000 meter samler kan innrømme et manisk forhold til fjelltoppene.

[Gjest Anonymous]

Til Espen. Det er akkurat det du selv sier som er poenget mitt. Dere blir maniske i forhold til 2000-grensen. Du har selv skrevet at du ser på det som utroskap å dra til Dovre for å få med deg 2000-metringene der. HVORFOR gjør du det da, når du selv mener at fjellene i Jotunheimen er best. Da har du fått et manisk forhold til at de skal være over 2000, og ikke et forhold til turglede i fjellet.

Hvorfor samle på fjelltopper i Norge?

Jeg liker ikke ordet å samle på topper. Jeg går på topper jeg har lyst til å gå på, og ikke for å få en ny topp i en eller annen "samling".

Alpene blir for mye for meg, Himalaya også. Jeg er ikke så ekstrem, sprek og klatrekyndig at jeg har planer om å gi meg ut på det.

Til dere som hisset dere litt opp. Jeg rakket ikke ned på Jotunheimen, Dovre eller andre fjellområder, langt ifra. Norske fjell er vakre, nesten alle sammen. Jeg stilte spørsmålet hvorfor dere samler på 2000-meterstopper. INGEN av dere kan vel si at de 300 2000-meterstoppere (etter samlernes liste, - jeg mener en topp må ha mer primærfaktor enn denne listen) er de 300 vakreste toppene i landet. Hvorfor ikke gå på de 300 toppene dere har lyst til å gå på, i stedet for de 300 over 2000.

Angående avstander, så er jeg helt enig i at det er langt til Nord-Norge, og det er et problem. Men å sammenlikne en tur til Nord-Norge med en ekspedisjon til Alpene blir vel å ta litt hardt i.

For øvrig snakker jeg ikke bare varmt om toppene fra hjemstedet mitt. Det er lengre avstand mellom Hestmannen og Lyngsalpene enn det er fra Oslo til Trondheim, eller Oslo-Bergen.

[Gjest Anonymous]

Mine turer til dovre og Rondane er utslag av ren "samle"-mani. Det innrømmer jeg glatt. Jeg ser på det som jobbing.

Jeg kan heller ikke påstå at de 3 hundre toppene i jotunheimen, inkludert timetre, er de vakreste. Det jeg påstår er at naturen i Jotunheimen er vakrest for meg, og mest sjarmerende for meg. Derfor går jeg så mange turer som mulig nettopp i dette området. Er fryktelig lei av folk som hele tiden skal fremheve sitt yndlingsområde, og rakke ned på Jotunheimen, som de fleste har et forhold til.

Som i en annen tråd ble det også fremhevet at Jotunheimen fremstår som en villmark, dessverre noe skamfert av DNT. Rondane og Dovre er også slike steder, det har jeg inntrykk av at de enkeltstående fjelltoppene på vestlandet og nordnorge lider under..

Dessuten er ikke avstanden mellom Nordnorge og oslo særlig mindre enn avstanden oslo-alpene, er den det a?

[Svein]

Som i en annen tråd ble det også fremhevet at Jotunheimen fremstår som en villmark, dessverre noe skamfert av DNT. Rondane og Dovre er også slike steder, det har jeg inntrykk av at de enkeltstående fjelltoppene på vestlandet og nordnorge lider under..

Skal ikke starte noen ny diskusjon om fjellområder, men de "enkeltstående" fjelltoppene på du snakker om, hvilke er det?? Det finnes jo langt flere fjelltopper langs kysten enn i innlandet.

[Gjest Anonymous]

Jeg sikter ikke til antallet, jeg hadde dalene i mellom toppene i tankene. Men dette har vi jo vært i gjennom før..

[Erling]

Espen skrev:

Mine turer til dovre og Rondane er utslag av ren "samle"-mani. Det innrømmer jeg glatt. Jeg ser på det som jobbing.

Espen er ihvertfall en ærlig 2000-metersamler, og innrømmer manien uten å bortforklare det. Det skal han ha honnør for.

For egen del lider jeg av generell topp-mani, og i mindre grad 2k-mani siden jeg så fort blir lei av Jotunheimen.

[Svein]

Jeg sikter ikke til antallet, jeg hadde dalene i mellom toppene i tankene. Men dette har vi jo vært i gjennom før..

Bare noen få av dalene er det bebygde. De aller fleste er ikke det, kanskje med et eller flere gamle sel, noen få med aktiv seterdrift, og noen private hytter. Denne misforståelsen om at alle dalene er bebygd, er vel kanskje oppklart...

[Tom]

Svein,

finner man villmarksområder på Vestlandet som er større enn Jotunheimen?

[Svein]

Nå er ikke jeg så godt kjent i fjellene langs hele Vestlandet. Jotunheimen er jo relativt lite i forhold til det samlede fjellområde langs vestlandet, så jeg finner det veldig sannsynlig, ja.

Kan selvfølgelig lage en diskusjon om hva som er villmarksområde. Som du også vet, kan man ha store ubebygde fjellområder på vestlandet. Plutselig, "der ingen skulle tru at noken kunne bu", finner du en gard.....

[Tom]

Disse ubebodde områdene på Vestlandet er som regel ikke så store. Jeg er rimelig godt kjent der. Jeg har uttalt før og kan gjenta at jeg synes det kan være like vakkert selv om det er noe menneskeskapt der, men de store villmarksområder finner man vel først og fremst på indre Østlandet og i Finnmark.

[Gjest Anonymous]

Ja, Espen skal ha honnør for sin innrømmelse av samle-mani.

Du sier du er lei av folk som rakker ned på ditt favorittområde. Det er ikke det jeg gjør. Jeg sier det er synd hvis folk ser seg blind på fjelltopper over 2000, og derfor utelukker alle andre som flotte turer.

Jeg rakker ikke ned på Jotunheimen. Men jeg har en følelse av at du rakker ned på andre fjellområder i landet.

Har du forresten vært i Lyngsalpene?

Har du vært i indre deler av Ofoten?

Bare siden du ikke kan karakterisere dete som store fjellområder, og mer som enkeltstående topper, må du vel ha vært her.

Sist jeg var i Ofoten på topptur, så jeg i hvertfall enorme fjellmassiv så langt øye kunne se. Området fra Ofotfjorden (Skjomen, Beisfjorden, Rombaken) og inn til Abisko (Sverige)er en sammenhengende villmark med daler og topper. Kan for øvrig nevne Sveriges høyeste fjell Kebnekaise like innenfor Svenskegrensa.

Ja, toppene på Helgeland er nokså enkeltstående, særlig de på øyene. Men det gjør dem ikke mindre spesielle, de har tross alt høyde=primærfaktor. Nærheten fjord--> fjell gjør disse toppene spesielle.

Men Espen, du må gjerne gå i Jotunheimen, der er fjell nok til et helt liv å utforske der, så jeg kjøper argumentet ditt med at du ikke trenger andre områder, men starten på denne tråden var nettopp hvorfor du drar til Dovre for å gå på Snøhetta når du ikke liker det

[Tom]

Marius L skrev:

Bare siden du ikke kan karakterisere dete som store fjellområder, og mer som enkeltstående topper, må du vel ha vært her.

Hørt om kart?

[Gjest Anonymous]

Ta en titt på Lantmäteriets Fjällkarta BD6 Absiko-Kebnekaise-Narvik, målestokk 1:100 000 da.

Eller Kartpakke Skjomen-Bjørnefjell i Norge 1 : 50 000 da.

Hvis ikke dette er villmark så vet ikke jeg...

[Tom]

Det var ikke det som var poenget mitt. Poenget var at man ikke selv må ha vært i et område for å kunne finne ut om det er stor villmark der.

[Marius L]

OK.

Men Espens argument om mangel på villmark går ikke. Han kan ikke ha sett på kartet heller.