Gå til innhold
  • Bli medlem

Glittertinden: Isfonna på toppen snart borte!?


morten

Anbefalte innlegg

Annonse

Glittertinden er vel etter enkelte definisjoner av bre ikke en bre, men at det ikke ligger konstant is på toppen er definitivt feil. Der har vi tråkket på beinhard is mang en gang. Hvor mange varme somre denne isen overlever er jo en annen ting. Men vindretninger og slik vil helt sikkert sørge for at toppen ofte vil ha en liten snøskavl, men det vil likevel være spesielt den dagen man første gang kan stå med stein under støvlene på toppen av Glittertinden.

PS! Er enig i at tittelen på innlegget var litt misvisende - så jeg endret det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir å spikke fliser, bre eller ikke bre. I dagligtale er det mye som omtales som bre. At is må blir plastisk for å oppnå bre-status er vel bare noe som har kommet gjennom glasiologene. Is som ikke er i bevegelse pga trykk er ikke så interessant å studere :wink:

Btw, det kan jo tenkes at isen på toppen har vært så stor at den var plastisk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Btw, det kan jo tenkes at isen på toppen har vært så stor at den var plastisk...

Stor-Knud Vole ble sitert på at et stykke tilbake på 1800-tallet var breen (om du vil) på toppen så stor at isen hang et stykke nedover i nordveggen og sendte isras ned på Grotbrean. Is blir jo plastisk under trykk og breen var jo målt til ca. 30 meter i forrige århundre, så at den kan ha vært enda tykkere tidligere er jo ikke usannsynlig. Husker ikke normal tykkelse / trykk for at isen skal bli plastisk, men med f.eks. 50 meter, tipper jeg den grensa etter hvert nås.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Galdhøpiggen er uten tvil den høyeste, og har vært det noen tiår nå.

Noen målinger jeg har funnet om tykkelsen på "breen" på Glittertind. I 1931 ble Glittertind med breen målt til 2481,4 moh, den minket noe først på 30 tallet men vokste til 2487moh i 1940 (35meter tykk). På 1960 tallet smeltet breen en del og havnet på en høyde på ca 2472moh (siste gang at breen er 20meter, heretter er det etter boka altså ingen bre :lol: ).

På 1970 tallet lå høyden på ca 2471moh og var den siste målingen der Glittertind var Norges høyeste punkt fremfor Galdhøpiggen.

På 1980 tallet og fram til 1996 lå den på ca 2464moh, så la den på seg (ukjent hvor mye) fram til 1998, minket deretter og endte så på 2465,6 i Juni 2000. Så frem mot 2003 minket breen til ca 2462,5moh. Hvis breen er ca 5 meter i 2006 så må høyden være nede i ca 2457moh.

Lurer på om toppen kan ha vært 2500 meter høy rundt 1743 :wink: Det hadde uansett vært heftig å sett Jotunheimen på den tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifølge Wikipedia oppnås plastiske egenskaper allerede på 20m tykkelse.

http://no.wikipedia.org/wiki/Isbre

Wikipedia motsier seg selv, leser du lengre kommer du til et avsnitt der det står at de øverste 50 meterne av isen oppfører seg som en fast enhet, altså ikke plastisk. Det er dette som er korekt. Dette er også grunnen til at sprekker ikke blir mer en ca 50 meter dype.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wikipedia motsier seg selv, leser du lengre kommer du til et avsnitt der det står at de øverste 50 meterne av isen oppfører seg som en fast enhet, altså ikke plastisk. Det er dette som er korekt. Dette er også grunnen til at sprekker ikke blir mer en ca 50 meter dype.

Wikipedia skriver litt mot seg selv ja, i forhold til når de plastiske egenskapene oppstår. Det står 20m tidlig på siden og 50m lenger nede. Et søk på web gir treff på 40m også. Men jeg tror du misforstår når du sier at "fast enhet" ikke er plastisk. Det er nettopp det som er plastisk, at breen beveger seg som en fast enhet uten å dele seg. Sprekker oppstår pga ismassene beveger seg på ujevnt underlag, er ikke isen tykk nok vil den sprekke opp og dele seg fordi det ikke er nok trykk på breens nedre del. Men når trykket er stort nok vil breens underlag holde den sammen til en fast enhet, altså plastisk.

Hva som er riktig, 20m, 40m eller 50m vet jeg ikke. Det kan sikkert variere fra bre til bre også, jeg vil tro at en kombinasjon av helling, friksjon og hvor ujevnt underlaget er vil spille inn.

Ser at Wikipedia skriver at sprekkene ikke blir dypere enn 50m. Ifølge Store norske leksikon kan de bli over 100m, riktignok på polare breer som er en annen type bre enn de vi har i Norge. http://www.snl.no/bre

Så det gjør vel ikke Wikipedia helt riktig på det punktet heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wikipedia skriver litt mot seg selv ja, i forhold til når de plastiske egenskapene oppstår. Det står 20m tidlig på siden og 50m lenger nede. Et søk på web gir treff på 40m også. Men jeg tror du misforstår når du sier at "fast enhet" ikke er plastisk. Det er nettopp det som er plastisk, at breen beveger seg som en fast enhet uten å dele seg. Sprekker oppstår pga ismassene beveger seg på ujevnt underlag, er ikke isen tykk nok vil den sprekke opp og dele seg fordi det ikke er nok trykk på breens nedre del. Men når trykket er stort nok vil breens underlag holde den sammen til en fast enhet, altså plastisk.

Hva som er riktig, 20m, 40m eller 50m vet jeg ikke. Det kan sikkert variere fra bre til bre også, jeg vil tro at en kombinasjon av helling, friksjon og hvor ujevnt underlaget er vil spille inn.

Ser at Wikipedia skriver at sprekkene ikke blir dypere enn 50m. Ifølge Store norske leksikon kan de bli over 100m, riktignok på polare breer som er en annen type bre enn de vi har i Norge. http://www.snl.no/bre

Så det gjør vel ikke Wikipedia helt riktig på det punktet heller.

Sprekkene blir sjelden mer enn 20-30 meter dype ifølge ekspertene (fra lærebøker), men unntak finnes der helningen er veldig bratt. At en bre oppfører seg plastisk betyr at den ikke deformeres før spenningen når en kritisk verdi. Den kritiske verdien for en bre er på et bestemt dyp i de øvre delene (20-30 m) der strekk-kreftene (påvirket av hastigheten) er større enn trykket av overliggende is. Under denne dybden vil trykket av overliggende is være større en strekk-kreftene, og isen kan derfor ikke sprekke opp --> Den oppfører seg plastisk. Der det dannes sprekker oppfører ikke isen seg plastisk lenger. Det vil si som "knadne" sier at den er en fast enhet og ikke plastisk i sprekkesonen.

I polare strøk (Grønland og Antarktis) er det helt andre dimensjoner på isen, både når det gjelder tykkelse og hastighet (isstrømmer), så der kan det dannes mye dypere sprekker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For ordens skyld så er Glittertind absoludt bredekt, det hvet vi alle som har krabbet oppover den glatte isen på en sensommerdag. Men at det er store variasjoner i snødekket oppå isen er sant.

Det er ei fonn, ikke en bre.

Isbreer er i bevegelse. Fonnene ligger stille. Breer får tilvekst på midten som presser isen utover i armene, hvor den kalver. Fonnene er "evig snø". Enkelte breer kan faktisk få tilvekst i denne perioden når fonnene smelter bort, grunnet økt nedbør.. I atlantisk tid (eldre steinalder) var Hardangerjøkulen faktisk borte en periode.

Arkeologiske funn som smelter frem under fonnene i Jotunheimen og Trollheimen viser at fonnene ikke har vært så små siden bronsealderen. De som vil være med og se med egne øyne kan bli med til Lom i slutten av mai.

http://www.fjell.museum.no/

Edit: skrivefeil..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om toppen kan ha vært 2500 meter høy rundt 1743 :D Det hadde uansett vært heftig å sett Jotunheimen på den tiden.

Anser ikke det for å være usannsynlig. Trolig på 1800-tallet. Husk også at Galdhøpiggen var dekket av evig snø/is (ikke bre for begrepsperfeksjonistene :) ) midt på 1800-tallet i flg. kildene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At en bre oppfører seg plastisk betyr at den ikke deformeres før spenningen når en kritisk verdi.

Det denne diskusjonen startet med, at når trykket blir så stort at sjiktene beveger seg ulikt (de plastiske egenskapene oppstår, deformasjon), da er det pr definisjon en bre :D

I forhold til begrepet "fast enhet" skal jeg ikke dra den videre, mulig det er dette som faglig blir brukt på is som ikke deformeres gjennom trykk. Dermed snakker vi om hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.