Gå til innhold
  • Bli medlem

Egensikring


topp tur

Anbefalte innlegg

Jeg går endel på turer, og liker godt både topper og rygger.

Erfaringsmessig blir en del av turene gått alene, og jeg har hittil ofte latt meg stoppe av utsatte passasjer. Det er ofte teknisk enkle elementer, men med litt for stor fallhøyde til at det er komfortabelt uten sikring.

Muligheten til å sikre seg selv på slike plasser, ville gitt turen en ny dimensjon.

Jeg har standard klatreutstyr, noen kiler, friends, randotau etc, men ikke noe erfaring med egensikring.

Er det noen som har erfaring med å sikre seg selv slike plasser?

Hvilken teknikk er å anbefale?

Finnes det litteratur på området?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Om du skal tilbake samme vei ville jeg ha bygd et anker og brukt rapell eller klemknuter avhengig av hvor bratt det er. Om du ikke skal tilbake samme vei, så er dette artig lesing:

http://www.rockclimbing.com/cgi-bin/forum/gforum.cgi?post=1657055;sb=post_latest_reply;so=ASC;forum_view=forum_view_collapsed;page=unread#unread

Endret for å legge til: Metoden beskrevet i linken over er farlig, og må brukes med stor forsiktighet, om den overhodet bør brukes. I alle fall bør man ikke stole på metoder beskrevet på internett, men selv vurdere risiko.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er som alle sier, helt avhengig av risikoen du er villig til å ta. Jeg ser det som at du ønsker å øke sikkerheten sett i forhold til at alternativet er å frisoloere partiet. Skulle jeg foretatt meg noe sånt, ville jeg nok gjort følgende:

Lag standplass, bind inn normalt (randotau legges dobbelt eller man bruker to). Man kan velge om man lager standplass som også tåler rykk opp (best), og klippe inn på vanlig måte i mellomforankringer. Prussik (eller en egnet device) brukes til å ta inn slakk og å gi ut tau. Hvis man ikke får lagd seg en standplass som tåler rykk både opp og ned, lager man overhåndsknute før man klipper inn i mellomforankringen, slik at man alltid vil få et faktor 2 fall inntil man får lagd en bedre standplass. Selv med første måten, så vil man aldri få like mye dynamikk som om det er en faktisk person som sikrer; rykket blir hardere. Men så skal vi vel heller ikke falle med vilje. Sjekk ut "drop test 2" i youtube for testoppsettet prussik + faktor 1 fall. To videoer, en med oppsett og en med resultat.

Jeg tenker at du sikkert ikke er interessert i å dra på masse jern opp på fjellet, tungt nok å måtte gå alene med alt sikkerhetsutstyret - derfor prusik. Jeg har heldigvis ikke måtte ty til slike løsninger, men jeg tenker at det er noe sånt som må gjøres hvis man først skal gjøre noe. Jeg har kun vært alene på fast tau.

Et lite tips som er hendig nå som vi først diskuterer dette, er at om man er alene med et fast tau og starter ovenfra: For å unngå gnaging over kant, sett mellomforankring og fest inn tauet med overhåndsknute. Selv om mellomforankringen kanskje ikke er helt bombe, og man ikke får satt to, så tar det bort mesteparten gnagingen over kanten. Også er det kanskje ikke så dumt å teste ekle kileplasseringer på denne måten heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for tips 8) .

Jeg er ytterst forsiktig i forhold til tips om sikring på nettet, men det er likevel interessant å lese om hvordan andre gjør det.

Mener dere at prusikk i seg selv holder som brems på hovedtauet, eller som en kombinasjon med taubrems?

Jeg har også vurdert å lage løkker på hovedtauet med halvstikk på karabinere, som festes i hovedløkka på selen(setter sikringer mens jeg går). Slik at jeg går ut f.eks. 5 og 5 meter, alt etter vanskelighetsgrad.

Med denne metoden risikerer man lengre fall hvis man er uheldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg mener at det er viktig å beholde en del dynamikk i systemet, og en måte å gjøre dette på er å bruke prussik. Dersom belastningen er hard og plutselig nok, vil prussiken gli langs tauet og utvikle en hel del varme på kappa. Man må selvfølgelig være bundet inn etter prussiken, men jeg tror det er viktig å ha dynamikk i systemet. Alternativet, som du beskriver, vil gi veldig hard belastning på forankringene og kroppen din.

Jeg tenker ikke at det er noen taubrems i tillegg til prussikene, i og med at det vil være vanskelig å betjene denne under klatring, og at det fins få gode automatiske dynamiske bremsealternativer for dobbeltau som randotauet vil brukes som. Dersom du går for enkeltau kan du jo bruke en Sum, men da vil du ikke ha så lange rappellmuligheter for en gitt vekt tau, og om du bruker stegjern og isøkser så er det kanskje en høyere risiko for kapping av tau.

Som sagt, jeg bruker ikke dette selv og er mest interessert i dette i lys av tauteknikken som ligger bak, som en slags akademisk problemstilling som for mitt eget vedkommende ikke vil settes ut i praksis med det føste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grigri er brukt endel på egensikring. Lag en bombesikker standplass som tåler belastning opp og ned. Forankre tau i standplass, og resten av taukveilen i sekk på ryggen. Tauet glir ut av sekken og gjennom grigri etterhvert som du beveger deg oppover. En ny grigri vil ikke la tauet gli gjennom uten at du må hjelpe til. Det er måter å modifisere grigri, uten at jeg skal gå inn på det. Det er selfølgelig lurt å sette noen mellomforankringer også... Hvis man skal gjøre dette over flere taulengder, må man sette standplasser for rappel ned for å hente/frigøre forrige standplass. Da blir det jumar opp igjen. Tidkrevende klatring.

Selv om jeg forklarer denne metoden, vil jeg ikke anbefale den. Har man ingen klatrepartner, får man heller la være å klatre den dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg mener at det er viktig å beholde en del dynamikk i systemet, og en måte å gjøre dette på er å bruke prussik. Dersom belastningen er hard og plutselig nok, vil prussiken gli langs tauet og utvikle en hel del varme på kappa. Man må selvfølgelig være bundet inn etter prussiken, men jeg tror det er viktig å ha dynamikk i systemet. Alternativet, som du beskriver, vil gi veldig hard belastning på forankringene og kroppen din.

Jeg tenker ikke at det er noen taubrems i tillegg til prussikene, i og med at det vil være vanskelig å betjene denne under klatring, og at det fins få gode automatiske dynamiske bremsealternativer for dobbeltau som randotauet vil brukes som. Dersom du går for enkeltau kan du jo bruke en Sum, men da vil du ikke ha så lange rappellmuligheter for en gitt vekt tau, og om du bruker stegjern og isøkser så er det kanskje en høyere risiko for kapping av tau.

Som sagt, jeg bruker ikke dette selv og er mest interessert i dette i lys av tauteknikken som ligger bak, som en slags akademisk problemstilling som for mitt eget vedkommende ikke vil settes ut i praksis med det føste.

å la et stusselig 5-6mm prusik tau alene ta et potensielt fall ville jeg være skeptisk til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en Silent Partner liggende, men den funker ikke på så tynt tau. Tar ikke med heltau på slike turer.

Så da tror jeg en mulig løsning blir å bruke en prusikk på hovedtauet, og i tillegg binde seg inn med karabinere i halvstikk med jevne mellomrom som backup.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom det er snakk om bratt rapell eller klatring ville jeg ikke ha brukt klemknute alene. Dersom et er snakk om å passere et kort parti med balansegange der et evnt fall ville være kort så hadde jeg for enkelhets skyld brukt bare klemknute. Jeg skjønte det slik at det er det siste som er tilfellet. Dersom det er snakk om lengre og mer seriøse klatreturer alene, så ønsker ikke jeg å gi noen råd - slike krever kunnskaper som du ikke finner på et slikt forum :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På bre bruker jeg ofte dobbelt randotau når vi er to. Har tilfeldigvis Beal tau. Prusik låser veldig dårlig på tauet,spesielt når det er nytt. Du må legge prusik ganske mange runder for å få låsing. Hvis du bruker 2 tau og legger prusik rundt begge vil du få enda dårligere låsing om belastningen kommer på det ene tauet. Gå ut i hagen, finn et tre og test ut hva som fungerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du bruker GriGri, eller forsåvidt andre mekaniske greier, for å sikre deg selv på led er det vanlig å bruke en rakneslynge eller en båtfortøyningsfeste i gummi inn mot "standplass" for å få dynamikk i systemet.

Personlig syns jeg egensikring på friklatring blir i overkant mye mekk. Bedre å ta med en kompis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.