Gå til innhold
Atomsilda

På tuppa på Storen 23.aug. 2008

Anbefalte innlegg

Tvilende og skeptisk til mine kunnskaper til klatring generelt, sa jeg ja til et tilbud fra «Busken» om å bli med på Store Skagastølstind.....Storen!! Den bærer sitt navn med rette! Jeg skulle få bli med Busken, Morten og Ingar. Sistnevnte var liksom føreren vår på denne turen. Jeg hadde vel tenkt at denne toppen sammen med de andre skumle toppene i Hurrungane skulle komme seinere i min toppsamling. Føler meg liksom ikke helt klar for disse virkelig alpine toppene. Likevel sa jeg ja og tenkte for meg selv at jeg kanskje ville feige ut...Mine turer med Mayhassen har riktignok fått meg til å strekke grensene litt etterhvert...Har vært på mange topper, men denne Storen var virkelig en gigant! Alpin så det holder.

Vi valgte å komme avgårde tidlig og startet kl 04.30. Vi langet avgårde oppover og var oppe på bandet etter ca 2t15min. Jeg må innrømme at Storen så virkelig skremmende ut der oppe i tåkedottene. Hadde en liten tvil inni meg, men så på det som en skikkelig utfordring og en test på min toleranse for høyder og stup...Det var tørre fine forhold og dette gjorde forholdene gunstige oppover svabergene fra «Hytta på Bandet.».-For bratte svaberg og grus er det mye av oppover. Imponert over de som ferdes på slike områder i regn og skodde...Selvom vi var tidlig oppe var det allerede klatrere på vei opp noe som skulle vise seg å forandre våre planer for bestigning av Storen. Planene var å gå til Hjørnet og gå Heftys renne, men da vi kom dit var det allerede folk der på vei opp. Ingar mente derfor at vi heller skulle forsøke oss på Andrews renne. Javel,- tenkte jeg...hadde ikke gjort mye research om Storen og visste lite om denne plassen. Det var visst færre som gikk der skjønte jeg etterhvert...

Vi gikk nedover igjen et stykke og og fant til slutt Andrews renne. Vi kom nok innpå den et lite stykke opp uten sikring og det var jo greit...Her ble det tøft ja....Tau og utstyr ble gjort klart og snart var Atomsilda klar som skjelvende aspeløv....Det kom en svensk fører med et par som vi lot gå føre oss. Denne karen hadde full kontroll og fikk sine to svensker oppover renna. Imponerende og rask denne karen. Det blir en del venting...mer enn jeg hadde drømt om på forhånd. Sikring og klatring tar tid. Sola kom ikke inn i renna og gjorde det kaldt og jeg skalv...ikke så mye av redsel akkurat, men det var guffent der..litt is og og noe snø var det der også. Tre fire punkter var litt vanskelige i renna, men det gikk greit selvom det tok tid. Fantastisk da jeg kom på toppen av renna og så rett bort på Styggedalstindene og sola varmet i ansiktet. Hvilken utsikt!! Flere klatrere var på toppen og jeg var litt stolt av å ha klart å komme opp takket være Ingar og Busken. Helt toppers!!

Likevel,-man skal jo ned igjen og kan ikke slippe gleden helt løs ennå. Det var luftig ned til rapellpunktet, men elsker rapeller så denne over 50 lange rapellen var bare morsom der jeg dinglet i sola!! Vi rapellerte en gang til over noen bratte svaberg på veien ned. Det var deilig å stå ved «Hytta på Bandet» og få den virkelig gode følelsen av å ha klart det! En tøff tur...ikke for høydesvake personer. Likevel,-tror jeg det blir en stund til jeg prøver meg på Midtmaradalsryggen og Styggedalstindene. Det er mange topper på lista før disse...Takker gutta for en flott tur på «den mest alpine av dem alle»...Turen tok ca. 15 timer...ikke en spesielt hard tur, men mye venting og luftige områder der du virkelig måtte holde fokus..

post-2015-133474575484_thumb.jpg

post-2015-133474575492_thumb.jpg

post-2015-133474575498_thumb.jpg

post-2015-133474575506_thumb.jpg

post-2015-133474575512_thumb.jpg

post-2015-133474575518_thumb.jpg

post-2015-133474575525_thumb.jpg

post-2015-13347457553_thumb.jpg

post-2015-133474575536_thumb.jpg

post-2015-133474575542_thumb.jpg

post-2015-133474575549_thumb.jpg

post-2015-133474575554_thumb.jpg

post-2015-13347457556_thumb.jpg

post-2015-133474575566_thumb.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har også vært på tuppa på Storen;

Startet tidlig oppover mot bandet og kom opp til innsteget til Andrew`s. Været var skiftende og tørt. Gjorde oss klare til start. I mellomtiden hadde været tettet seg litt til. Men ikke noe å være engstelige for. På første taulengden smalt det! Lynet hadde slått ned på toppen. Småstein haglet nedover oss. Heldigvis ble vi ikke truffet av verken lyn eller stein. Jeg må innrømme at alle fikk harahjerte.Lite trivelig. Samtidig begynte det å snø kraftig. Retur var eneste å tenke på. Det ble en rapell nedover på svaet nedenfor. Hvor vi for en drøy time siden hadde gått enkelt opp. Nede på bandet kom sola og viste oss storen i 20 cm nysnø.

Dagen etter var det maksvær og ny topptur via Heftyes.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Et annet moment å tenke på en slik tur til Storen,- er steinsprang. Meget skummelt. Det er lett å løse ut steiner som andre kan få i hodet. Skjedde flere ganger at steiner ble løst ut...ikke store, men en av dem kunne nok fått konsekvenser dersom den hadde truffet en av oss. Steinene får en vanvittig fart og det er ofte folk på vei opp under deg...på svaene f.eks. Skumle saker...ingen ur her som stopper steinene... :D

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Flotte bilder det der! :D Har vært på Storen selv og husker bl.a. dette med steinsprang - Skumle saker. De kommer susende i en enorm fart og kan gjøre stor skade hvis de treffer på det rette stedet. Hjelm er derfor et "must" på denne turen!

Klatret Heftyes renne fra Hjørnet og kan se for meg den flotte utsikten mot bl.a. Sentraltind og Styggedalsryggen enda ..... Mimrer! :)

__________________________________

Rune.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tøft!! Gratulerer alle sammen med vel overstått, kanskje den vanskeligste 2000 meteren er gjort unna :):)

Takk!

Tror nok ikke Storen er den vanskeligste. Klatringen er relativt greit og det ligger rapellfester ute der de trengs, så det var relativt greit å finne fram. På finværsdager er det også så mye folk der at man kan få noe tips underveis. Å prøve Storen på dag uten finvær var uaktuelt for oss. All respekt for de som går der på vinteren eller som jobber seg opp og ned der i dritvær om sommeren. Utfra hva jeg har lest er nok Midtre Skagadølstind mer krevende enn Storen. De nordligeste toppene på Maradalsryggen er nok også mer krevende. Hvis man samler 10-metringer, så er muligens kandidaten mellom de etablerte toppene på Maradalsryggen og Sentraltind den som kreves mest å komme til og helskinnet hjem fra.

Som nevnt tidligere i tråden er nok steinsprang den største reelle faren på Storen. Med så mange taulag både over og under er det nesten ikke til å unngå at noe løsner. Ved et tilfelle hørte vi noen hjerteskjærende, livredde skrik fra noen som sikret seg opp svaene da en fotballstor stein ble utløst av noen som var på vei ned lenger opp. Slik jeg oppfattet det ligger også oppgangen i fall-linjen til Andrews renne, så man skal være ekstra forsiktig når man klatrer den renna for å ikke treffe de som er på vei opp.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nettop derfor skrev jeg "kanskje", det har vært en del diskutert hvem som er vanskeligst. Etter hva jeg har lest er vel Centraltind en sterk kandidat, mtp. klatring fra alle kanter og dens utilgjengelighet :)

Steinsprang er visst et faktum på Storen, jeg er så spent på hva den godeste Mayhassen gjør ned igjen om han skal klatre Heftyes renne usikret. Om en går rennene ned igjen vil nok steinsprang og møtende patruljer (enveiskjøring) sette en sperre tror jeg, ville i så fall fått noen sure blikk fra dem :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er nok en del mennesker som har gått Storen usikret. For gode klatrere er ikke grad 3-4 vanskelig og sjansen for fall er liten selv om det på ingen måte anbefales å gå usikret. Den svenske guiden som passerte oss i nedre halvdel av Andrews renne var i prinsippet usikret der han kan var sikret i standplass men gikk ca 50 m grad 1-3+ før han satte standplass og nærmest dro de andre opp forbi oss. Kan ikke si jeg var helt komfortabel med dette! Minst utsatt vil det muligens være å fortsette ut til Mohns skar og fortsette ut Styggedalsryggen. For å unngå steinsprang kan man starte fra bandet idet det lysner slik at sjansen for å være først er stor.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Artig med rapporten fra Storen, er overraskende nok ikke så mange av dem her inne.

Er nok mange som har gått opp dit usikret (i alle fall i praksis med veldig mye slakk i tauet eller kun standplasser), men er vel ikke mange som har kommet seg ned uten bruk av tau? I alle fall ikke ned igjen til bandet. I så fall må du kanskje komme deg ned Heftys renne på et vis? Men etter hva jeg husker er det et solid hopp å ta seg ned der også uten tau? Er jo ikke lett å finne gode tak på tur ned der. Selv om du vel ikke akkurat dør ved fall...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Gratulerer så mye!!

Sjøl om den ikke nødvendigvis er vanskeligst så er den jo veldig vanskelig for oss vanlig dødelige iallfall. Jeg vil være veldig fornøyd den gangen jeg eventuelt kommer på Storen. Og Storen er jo egentlig tross alt Jotunheimens flotteste topp synes nå jeg, sjøl om Austabotntind ofte blir nevnt i den sammenhengen og selvsagt er et godt valg.

Ellers har jeg hørt at juni med endel snø er gunstig for bestigninger uten så stor steinsprangfare, så ei pyse som meg må nok prøve da.

Men har jo blitt skeptisk til vanlig føring etter noen debatter her inne om førere :)

Uansett, denne toppen må være herlig å ha i boks! :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

God følelse å ha gjennomført en såpass utfordrende topp som Storen, ikke sant Atomsilda! :) Grattis!

Sola kom ikke inn i renna og gjorde det kaldt og jeg skalv...ikke så mye av redsel akkurat, men det var guffent der..litt is og og noe snø var det der også.

Hehe, skjelving er ikke helt ukjent i sånne situasjoner nei. Man har gått en stund og blitt varm, så kommer klatringen og det blir mye stilleståing og venting. Kanskje gufser det litt, det er skygge eller sola er borte, og man rekker fint å bli småkald og skjelven. Litt ekstra spenning hjelper også på naturligvis. :)

Atomsilda,

til bilde ” fjellforum2-1-13-13.jpg” skrev du:

” Morten venter på rapellen. Midtmaradalsryggen bakenfor”

Det vi ser på det bildet er heller Maradalsryggen. :)

For å unngå steinsprang kan man starte fra bandet idet det lysner slik at sjansen for å være først er stor.

Eller gå en dag utenom sesongen. Vi (3 stk) gikk 5. sept. 2000, og møtte kun 2 andre klatrere på hele dagen. Dette var på en hverdag. Steinsprang så vi aldri noe til.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Gratulerer Atomsild! Helt knall! Alle topp-entusiasters (helst tørre) drøm!

Eneste skåret i gleden for min del, er at jeg skulle stått på samme toppen dagen etter deg. Vi var dessverre avskåret fra å få med oss den knallfine lørdagen, og måtte i stedet bruke den til transport fra Karmøy til Turtagrø. Så når dere og et femtitalls andre tuslet hjemover fra en fantastisk dag på Storen og Skagastølsryggen, måtte vi sitte i teltet ved Tindeklubbhytta og se på og håpe at været holdt til søndagen.

Det gjorde det delvis, men det drog seg til med kraftig sørlig kuling utover formiddagen, og fra Hytta på Bandet og oppover blåste det meget friskt. Jeg legger ut en tråd som forklarer mer under "Toppturer og tinderangling" senere, men kan røpe at en viktig årsak til at vi valgte å snu på Hjørnet, var at vi ikke fant Hjørnet... (kombinert med den kraftige vinden som stod rett inn mot sørveggen/normalveien til topps).

Men neste år skal også vi helt opp, og da kommer det en like knall rapport herifra!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg kjenner en kar som har gått Storen alene uten tau.

Jeg selv har gått Storen og husker Heftyes renne godt.

Han jeg snakker om har aldri drevet noe særlig med fjellsport, men var på Turtagrø og fikk øye på Storen.

Slik forteller han:

Jeg la i vei på en tur jeg trodde skulle ta 5-6 timer. (Han hadde ikke spurt noen om turen, og hadde ingen peiling på hva han gikk ut på)

Jeg snakket med noen på veien og fikk høre at enkeleste vei var å følge dalen helt til toppen (Bandet) og skrå opp derifra.

Veien opp her var litt kronglete men etterhvert så jeg toppene på fjellene rundt, og skjønte at jeg nærmet meg toppen.

Jeg synes det ble vanskeligere og bratt der oppe, og fant ingen annen vei en å gå litt ut mot høyre. Her var det styggbratt et lite stykke før jeg så ei renne og tok meg opp i denne.

Jeg hadde kun fokus på toppen og tenkte ikke på returen. Toppen ble nådd, og jeg kom meg nedover et lite sva og tilbake i renna.

Først nå skjønte jeg at det var et lite problem å komme seg ned igjen. Det var ingen andre på toppen nå.

Jeg tok meg foriktig ned den øverste del av renna, og under meg så jeg bare ei lita fjellhylle før dalen langt nedi der, kanskje en halvmeter brei, så jeg tenkte jeg måtte prøve å henge meg ned etter armene her, og deretter å legge meg rett ut i lufta for å havne på innpå fjellhylla. Dette gikk bra, og turen videre tilbake var grei uten større vanskeligheter. Kjerringa som venta på Turtagrø var helt ifra seg når jeg ikke kom igjen før etter 13 timer. "

Det skal sies at denne karen (f. rundt 1950) var av meget god form på dene tiden og hadde null respekt for farer ( Det sies det i bygda), samt eventyrlysten.

Om hele historien er oppspinn kan hver enkelt få gjøre seg opp en mening om, men jeg har vanskelig for å tro det.

Jeg kjenner denne personen og han snakker sant om alt vi har diskutert (som jeg har hatt en mulighet til å undersøke)

Videre så forklarte han ruta som om han hadde vært der selv, jeg har også vært der og kjente meg i gjen hele veien.

Hvis historien er sann så beviser det at Storen er gått uten tau, noe som ikke hver og enmannsen gjør. (Galskap...)

Ta gjerne kontakt hvis noen lurer på hvem denne mannen er.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Kjenner også en som har gått Storen uten tau, dog Slingsbys rute som ikke er like lett å gå i dag på grunn av den avsmeltede Slingsbybreen øverst mot Mohns Skar.

Imponerende historie "volla", og neste sommer står antakeligvis enda en mann på toppen av Storen uten bruk av tau. Hans omtales som "Mayhassen".

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hehe, jaså? hvem er denne mannen?

Takk for det. Jeg ble mektig imponert når jeg hørte den selv.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kjenner også en som har gått Storen uten tau, dog Slingsbys rute som ikke er like lett å gå i dag på grunn av den avsmeltede Slingsbybreen øverst mot Mohns Skar.

Imponerende historie "volla", og neste sommer står antakeligvis enda en mann på toppen av Storen uten bruk av tau. Hans omtales som "Mayhassen".

Har hørt om mange som har gått Storen uten tau, og om man går traversen er det vel heller ikke så vanskelig. Hørte nå seinest om en som hadde jogga traversen på rundt tre timer.

Heftys renne er vel heller ikke så vanskelig at det er noen umulighet uten tau, selvom det er å foretrekke...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Storen uten sikring, har letteste / kortest tur og retur via Andrews.

Det raskeste jeg vet om er 1 time fra bandet til Storen, og 2,5 time på ryggen (dvs fra Storen til Nordre)

:?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er nok mange som har gjort raske turer i disse fjellene. Jeg møtte en gang en kjent klatrer ved Tindeklubbhytta rett etter lunsjtid, som da hadde gått både Skagastølsryggen og Dyrehaugsryggen (opp fra Bandet), med normal start om morgenen. Det skulle vel tilsi rundt 5 timer.

Han var kjent for å klatre mye solo også på harde ruter og var fulltidsklatrer den gangen. Likevel vil rask (solo)klatring måtte gå utover sikkerheten i større eller mindre grad, så vidt jeg kan skjønne.

Soloklatring med stoppeklokke er for spesielt interesserte.

Hilsen Tore

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kjenner også en som har gått Storen uten tau, dog Slingsbys rute som ikke er like lett å gå i dag på grunn av den avsmeltede Slingsbybreen øverst mot Mohns Skar.

Imponerende historie "volla", og neste sommer står antakeligvis enda en mann på toppen av Storen uten bruk av tau. Hans omtales som "Mayhassen".

Storen fra Mohns Skar er veldig lett; bare klyving.

Slingsbybreen har ikke jeg gått, men det er bare det øverste av breen det er spørs om!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bjarne: Nettopp! Hadde faktisk vært morsom å ta Storen i tillegg til en travers og Stygge- og Skagastølsryggen :wink: Men det må vel rappeleres ned i Mohns Skar fra Vesle S.? Hørt at det er enkel 2-er klatring fra skaret og opp til Slingsbys fortopp.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.