Gå til innhold
  • Bli medlem

Mayhassen på tur?


claav

Anbefalte innlegg

Annonse

Da gjenstår det bare å se hvor lenge Mayhassen kan fortsette med sprellene sine. Selv om de ikke står helt i stil med det Dan Osman gjorde i sin tid. Men ser allerede svakhetstegn, da han tydligvis ble psyket ut ved nåla på Austanbotnryggen (4-).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 11 måneder senere...

Ser jo at den mannen i senere tid har klatret Søre Nål på Knutseggen frisolo. Jeg klarer bare ikke å se hva som er motivasjonen hans til å absolutt ikke være innbundet i tau. Skal det være et sånn macho-stunt han driver med, så er det jo helt tragisk. Det virker sånn for meg, da jeg føler han skryter av "bragdene" sine. Men det får han nesten svare for selv.

For de som har klatret en stund, ville det vert helt utenkelig å klatre f.eks Søre nål eller pinakkelen på v/ søre Austanbotntind uten tau. Den største faren er jo løse steiner eller tak. Men det er jo mange andre faktorer som spiller inn, som psyke, styrke, været, ol. Etter min mening handler klatring om å gjøre det umulige, mulig, med minst mulig risiko.

En ting er vel kansje at man føler at det er greit å sette eget liv i fare. Men hva med de etterlatte, hvis "uhellet" først er ute? Burde man ikke føle et ansvar for å ikke sette venner og familie i en sånn situasjon? Men en annen ting er faktisk de som må redde ut den forulykkede, og kansje risikere sitt eget liv. Sånne egoister gjør meg kvalm.

Til ettertanke, Murpys lov: Hvis noe kan gå galt, så gjør det det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser jo at den mannen i senere tid har klatret Søre Nål på Knutseggen frisolo. Jeg klarer bare ikke å se hva som er motivasjonen hans til å absolutt ikke være innbundet i tau. Skal det være et sånn macho-stunt han driver med, så er det jo helt tragisk. Det virker sånn for meg, da jeg føler han skryter av "bragdene" sine. Men det får han nesten svare for selv.

For de som har klatret en stund, ville det vert helt utenkelig å klatre f.eks Søre nål eller pinakkelen på v/ søre Austanbotntind uten tau. Den største faren er jo løse steiner eller tak.

For å ta det siste først The Man:

Selve pinakkelen (Austanbotntrav) og opp Søre Nål (Mayhassens rutevalg) finnes det ikke løse steiner og tak!!!!

Når det gjelder skryt, så bommer du totalt!!

Hva du måtte lese mellom linjene er faktisk ditt eget problem, men vi som kjenner han godt, ihvertfall de av oss som ikke er misunnelig på hans psyke og ferdigheter, opplever IKKE Mayhassen som skrytete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser jo at den mannen i senere tid har klatret Søre Nål på Knutseggen frisolo. Jeg klarer bare ikke å se hva som er motivasjonen hans til å absolutt ikke være innbundet i tau. Skal det være et sånn macho-stunt han driver med, så er det jo helt tragisk. Det virker sånn for meg, da jeg føler han skryter av "bragdene" sine. Men det får han nesten svare for selv.

For de som har klatret en stund, ville det vert helt utenkelig å klatre f.eks Søre nål eller pinakkelen på v/ søre Austanbotntind uten tau. Den største faren er jo løse steiner eller tak. Men det er jo mange andre faktorer som spiller inn, som psyke, styrke, været, ol. Etter min mening handler klatring om å gjøre det umulige, mulig, med minst mulig risiko.

Jeg driver også med frisolering, men er ikke på samme nivå som Mayhassen.

Kan opplyse at det er ikke for å skryte, men er av praktiske årsaker: Det er vanlig vanskelig å finne skikkelig turfølge på turene mine :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det pleide (kanskje den er revet ned) å være ei ganske løs blokk like oppunder toppen på S.Nål.

Vi klatret kun ett lite opptak på tja maks 3-4 m (helvettes lite tak der), så tuslet vi "flatt" sørover ca 10m langs den noenlunde smale eggen før vi fortsatte i samme retning over svaet og klyvde opp siste 3 "klyvemetrene" til topps. Intet løst der hva jeg kan erindre..

Mayhassen helt uten tau, mens jeg følte behov for langslynge ved opptaket de første 3-4metrene. Deretter følte heller ikke jeg behov for tau/slyngebruk langs eggen, svaet og opp siste 3 metrene.

S.Nål er etter mitt syn fullt forsvarlig å klatre usikret for ranglere med psyke og ferdigheter som Mayhassen!

For undertegnede var det slettes ikke forsvarlig usikret i nuets klatreforfatning :?

Dog, han er den absolutt eneste jeg har vært på tur med som kan gjøre dette fullt forsvarlig usikret, så er det sagt!

Snakker nå kun om ruta vi gikk.

Forøvrig, etter mitt subjektive syn igjen:

Pga de 3-4 første klatremetrene med svært lite tak, så er S.Nål absolutt vanskeligere enn opp Pinakkelen fra Nord.

En digresjon til slutt, lurer faktisk på om den lengre opp i tråden som syns Mayhassen skryter, muligens selv skryter på seg Pinakkelen og S.Nål? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nåvel, det var i alle fall en ganske stor litt løs blokk i løpet av de siste 3 "klyvemeterne" til toppen, sikkert borte i mellomtiden. Hilsen en som syntes det var greit med sikring hele veien, både den ene gangen jeg gikk først i tauet og den andre gangen jeg gikk bak :?

Enig, slettes intet galt med sikring hele veien Morten!

Bruk nå for all del sikring nå i helga da og God tur :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg prøver å sette søkelyset på her er: Hva er greia med å absolutt ikke være innbundet i et tau?

Jeg er ikke så opptatt av å utnevne eller kåre den med best psyke og ferdigheter, som visse andre her på forumet.

For meg kan det se ut som det er en økende tendens, at folk går toppturer med innslag av klatring, uten sikringsmidler. Det er sikker flere årsaker til det. Selv om jeg i mange tilfeller vil kalle det macho-stunt. Eller er det ren og skjær latskap som gjør til at disse ikke orker å bære med seg et par kilo klatreutstyr? Mulig det blir for slitsomt for disse som skal bestige halve Jotunheimen på en dag?

Selvfølgelig er det en god egenskap å ha tro på egne ferdigheter og god psyke. Men et uhell eller glipptak kan skje oss alle. Hvis/når den dagen kommer vil ihvertfall jeg ønske å være innbundet i et tau.

Jeg vil kalle denne type tindebestignig, DÅRLIG STIL.

Ettersom Mayhassen går usikret både her og der, er det nok lettere for andre og bli inspirert å følge etter. Det er jo nok saueflokk mentalitet ute og går. Er det en sånn utvikling av sporten vår vi vil ha????

Og Håvard: Jeg syntes det er svært pinlig på dine vegne at du skal spekulerer i om jeg har besteget pinakkelen og søre nål. Og etter beste evne prøver å rakke ned på mine ferdigheter i luftig og eksponert terreng. Hva er det du ønske og oppnå med det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For de som har klatret en stund, ville det vert helt utenkelig å klatre f.eks Søre nål eller pinakkelen på v/ søre Austanbotntind uten tau. Den største faren er jo løse steiner eller tak. Men det er jo mange andre faktorer som spiller inn, som psyke, styrke, været, ol.

Jeg ønsket overhodet ikke å oppnå noen verdens ting, men syntes du farte med tøv mtp S.Nål og spesielt Pinakkelen når du spesielt påpekte løse forhold (stein/tak etc).

Regner i utg.punktet med at de som poengterer slikt på spesifike steder har gått der selv, men ble veldig i tvil på dine vegne da jeg overhodet ikke kjente meg igjen.

For er det èn ting de som har klatret ei stund ikke gjør, så er det nettopp å ikke synse om spesifike steder.

Om du måtte føle deg rakket ned på så er det forsåvidt ditt problem, når du er så upresis vedr nettopp S.Nål og Pinakkelen.

Og når du i ditt forrige innlegg poengterer psyke, ferdigheter, tørre forhold etc som avgjørende, jeg kommenterer dette som Mayhassens styrke, og du svarer at du ikke er opptatt av slikt :lol:

Hallo, The man :lol:

Ja, jeg opplever faktisk deg lite troverdig, sorry!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

The man har absolutt noen poeng synes jeg. Det ligger jo mye "logistikk" eller ringvirkninger rundt risikabel fjellsport. Sjøl har jeg mer enn noen gang lyst til å skaffe meg et varemerke som pysete for å slippe press. Synes jo at jeg har gått over streken noen ganger, ikke minst i midten av mai. Orker ikke engang å tenke mer på at Austabotntind skal tas uten tau, og da tenker jeg i første omgang kun på Store. Med min klønete framferd kan det være å friste skjebnen unødvendig.

Men samtidig vil jeg støtte Håvard i hans karakteristikk av Mayhassen, for jeg har vært på tur med han en gang sjøl, og han var alt annet en skrytete. Totalt uredd, men samtidig seriøs og veldig hyggelig!! Det var selve tur- og fjellgleden som sto i fokus.

Man kan si det er teit å skulle friste skjebnen sånn, men jeg håper og tror at han lykkes! Han føler sikkert at det ikke finnes noen vei tilbake når "toppturer uten tau-motivasjonen" har ligget der i minst et par år. Jeg kan jo ha det sånn i villmarkslivet sjøl uten sammenligning forøvrig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.