Baekdudaegan (Sør-Korea)

[TarjeiSkrede]

En turrapport fra det fjerne østen som kommer bedre sent enn aldri.

 

Hver høst de siste årene så har jeg gjennomført en lengre vandring på høsten. Det hele startet med at jeg gikk pilegrimsreisen til Santiago de Compostela i 2011 og ble bitt av en langdistanserute-basill. Året etter gikk jeg GR20 på Korsika og ifjor fulgte jeg GR10 over Pyreneene fra Hendaye til Banyuls sur Mer.

 

I år pakket jeg sekken og reiste til Sør-Korea for å gå en langtur i fjellene der. En tur jeg regnet med ville by på flere utfordringer enn bare de fysiske, da jeg ikke kan noe koreansk.

 

Baekdudaegan er en 1700 kilometer lang fjellrygg som strekker seg over hele lengden på den koreanske halvøyen. Den ubrutte fjellryggen danner vannskillet til Korea og krysser aldri vann. Ryggen starter fra Koreas mest hellige fjell, Baekdusan (2850 moh / 2744 moh i Nord-Korea), som ligger ved grensen mellom Kina og Nord-Korea og ender i Cheonwangbong (1915 moh) i Jirisan-fjellene i Sør-Korea. Fjellryggen er et sterkt symbol for identiteten og nasjonalfølelsen til folket i hele Korea, og er ofte omtalt som den spirituelle ryggraden til Korea.

 

På den rundt 735km lange delen av fjellryggen som går gjennom Sør-Korea går det også en langdistanse-rute, som har samme navn som fjellryggen, Baekdudaegan. Ruten starter på toppen av nevnte Cheonwangbong, som ligger i Jirisan Nasjonalpark, og ender i Jinburyeong, som ligger ikke langt unna den demilitariserte sonen mellom Nord- og Sør-Korea. 

 

For å komme til starten av ruten dro jeg med tog fra Seoul, etter å ha tilbringet to dager der, til en by som heter Jinju. Fra Jinju tok jeg en lokalbuss til en liten fjellandsby som heter Jungsanri, som er en av tre steder man kan klatre opp til Cheonwangbong fra.

 

Jeg brukte 45 dager på turen, inkludert tre hviledager, og har aldri vært så sliten etter en tur som jeg var etter denne (men så begynner jeg jo å dra litt på årene og). Startet å gå den 4. september og kom fram den 18. oktober. Hadde regnet med at det ble en tøff tur, men ble nok noe overrasket over hvor tøff jeg følte at turen var. Ruten følger den utrolige undulerende topografien til Sør-Korea, og går omtrent opp og ned hele tiden. 

 

I Sør-Korea er det også sånn at rutene ikke er merket av noen 'offisiell' instans på samme måte som vi er vant med her hjemme. Gjennom nasjonalparkene (ruten går gjennom sju stykker av dem) må man følge anvisningene på skiltene, men der var ruten hovedsaklig veldig enkel å følge og gikk som oftest på en god og veldefinert sti. Det var og skilt utenfor nasjonalparkene og, men der var ofte stiene mer gjengrodde og mindre definerte til tider. Istedet er det tidligere vandrere som sørger for merkingen, da det er vanlig å henge opp såkalte vandrebånd langs rutene man går. Jeg kunne da følge båndene som det var merket med Baekdudaegan på.

 

Jeg overnattet stort sett i teltet eller i en minbak underveis. En minbak er ett rom, med bad til, som koreanere leier ut hjemme hos seg selv, ofte er det tilknyttet en restaurant som familien driver. Turen bød også på muligheten til å overnatte i en jeongja, som er en paviljong (ofte veldig ornamenterte og). 

 

Fjellene i Sør-Korea er som oftest dekket av trær. Så for en som er vant med snaufjellet her hjemme, så bød det på en annen opplevelse. Når ruten førte meg opp over trærne var det helt fantastisk å stå og speide utover det utrolig bølgende landskapet. Jeg opplevde en fantastisk soloppgang fra toppen av Baegunsan, med fjelltopper stikkende opp av et lavt skydekke fra landskapet nedenfor. Å vandre på dikt utskåret i en elvebunn. Jeg traverserte over en tynn rygg bestående av klipper og kampesteiner med hjelp av tau i en tyfon. Kunne speide utover Seoraksan Nasjonalpark sine forrevne klipper og dramatiske landskap. Opplevelsene var mange og store, med både opp- og nedturer. 

 

Det største høydepunktet på turen derimot var møtet med koreanerne. Ett utrolig gjestmildt og vennlig folk.  

For å lese en mer detaljert rapport fra turen min, gå inn på bloggen min som kan leses her, jeg jobber 'fortløpende' med å oppdatere den med turrapporter for hver dag på turen.

 

Ett kart over ruten jeg gikk kan sees her:

 

 

Noen utvalgte bilder fra turen:

 

 

På toppen av Cheonwangbong (1915moh), det høyeste punktet på fastlandet til Sør-Korea og starten på Baekdudaegan.

 

 

Morgen på Baegunsan, toppen badet i flott lys fra soloppgangen. Cheonwangbong kan sees bak i horisonten til venstre i bildet.

 

 

Fra Deogyusan Nasjonalpark. Ruten gikk ofte over og oppå oppbygde plankeganger og trapper, for både å hjelpe til på bratte partier og for å skåne vegetasjonen under.

 

 

Her sitter jeg på toppen av Junjimisan og tilbereder lunsj.

 

 

På toppen av Hyeongjebong, utsikten gir en grei indikasjon på hvor undulerende Sør-Korea er.

 

 

En vandring over Muryeong Saejae i en tyfon.

 

 

På vei opp til toppen av Gojeokdae.

 

 

Sittende på toppen av Seokbyeongsan og beundre utsikten.

 

 

Balanserende på ett av spirene til dinosaurryggen (Gongryong Neungseon) som denne delen av Seoraksan kalles.

 

 

Ved endepunktet til ruten i Jinburyeong. (bildet er tatt dagen etter at jeg ankom, når jeg ankom var det ingen til å ta bilder av meg bortsett fra en umotivert 

gartner som tok noen dårlig bilder, så jeg fikk tatt noen bedre bilder av meg ved slutten dagen etterpå).

 

Flere bilder fra turen kan sees her (mer bilder vil komme på bloggen min etterhvert).

 

Tarjei

[tronn]

Fantastisk!

Var det mange som gikk ruta med full oppakning?

[Ullsokk]

Fantastisk annerledes tur! Hvordan kom du på å reise dit og gå den ruta?

[TarjeiSkrede]

Fantastisk!

Var det mange som gikk ruta med full oppakning?

Nei, jeg møtte på veldig få som gikk med full oppakning.

De fleste som går ruten går den seksjonsvis, og da gjerne fra og til et sted man komme til med bil eller buss.

Eller til og fra ett overnattingssted.

Dette grunnet tid hovedsaklig, da de fleste koreanerne ikke har tid til å gå ruta sammenhengende.

De jeg møtte som gikk med full oppakning gikk heller ikke hele ruten, men prøvde å nå så langt de kunne i den tiden de hadde til rådighet.

Tarjei

[TarjeiSkrede]

Fantastisk annerledes tur! Hvordan kom du på å reise dit og gå den ruta?

Som jeg skrev, så har jeg fått en fått en veldig stor interesse for langdistanseruter.

Etter at jeg gikk GR20 så søkte jeg etter andre ruter som kunne være interessante og denne dukket opp.

Syntes først den virket litt for utfordrende, hovedsaklig grunnet språk og kommunikasjon, men etter at jeg gikk GR10 så begynte den å surre i bakhodet igjen.

Så jeg bestilte guideboken til Roger Shepherd og Andrew Douch og med det så var loddet kastet igrunn.

Jeg bestemte meg for å gjøre et forsøk.

Tarjei

[Kjell Iver]

Skikkelig tøft! Imponerende å ta en tur der nede. Merket du noe til konflikten med Nord Korea eller tegn fra krigens dager?

[+ost]

Utrolig kult. Og så flott at du deler dette med andre.

Hadde du med mat, eller måtte du handle lokalt?

[Oddbjørn]

Hørtes ut som en veldig spennende tur!

 

Hvor lange var etappene mellom hver resupply?

[TarjeiSkrede]

Skikkelig tøft! Imponerende å ta en tur der nede. Merket du noe til konflikten med Nord Korea eller tegn fra krigens dager?

 

Det var ganske rolig når jeg var der, ingen jeg møtte var heller noe som helst urolige.

Kim Jong-un var jo 'borte' når jeg var der, det var på nyhetene da, men skal jo si at jeg ikke forsto hva som ble sagt .

 

Lengre nord på ruten så ble det mer tydelige tegn til militær tilstedeværelse.

 

Ellers så gikk jeg forbi et par tydelige bombekratere fra krigens dager.

 

Utrolig kult. Og så flott at du deler dette med andre.

Hadde du med mat, eller måtte du handle lokalt?

Hørtes ut som en veldig spennende tur!

 

Hvor lange var etappene mellom hver resupply?

Hvis det var mulighet for det så ønsket jeg alltid å spise frokost og middag (og mer) på de stedene jeg startet fra og kom til, og lunsj underveis på et sted.

Hovedsaklig for å slippe å bære med meg ekstra vekt.

 

Det lengste jeg trengte å gå uten mulighet for å kunne reproviantere var tre dager.

Men jeg gikk alltid (bortsett fra en gang) med mat (minst en middag) i sekken, i tilfelle noe skulle skje underveis.

 

Utvalget derimot var jo begrenset innimellom, og så skal det jo sies at jeg ikke er noen stor kokk .

Det gikk mye i ramyeon nudler når jeg lagde mat selv.

[Dag G - Evje]

Utrulig bra !

Og været, var det like fint hele tiden som det nesten ser ut som her ?

[TarjeiSkrede]

Utrulig bra !

Og været, var det like fint hele tiden som det nesten ser ut som her ?

 

I ettertid så må jeg si at jeg nok var veldig heldig med været.

Jeg hadde ikke veldig mange dager hvor det var veldig dårlig vær, men hadde en del dager hvor det var veldig overskyet og tåkete.

 

En av årsakene til at jeg valgte å gå om høsten er at det skulle være mindre regn der da.

[Martin HJ]

Wow dette var noe annet enn vanlig, sinnsykt heftig rett og slett. Det må ha vært en opplevelse av de sjeldne! Takk for turrapporten, flotte bilder fra en tur som de færreste får oppleve.

[alexstra]

Wow dette var en helt rå tur! Kult!

[TarjeiSkrede]

Turrapport fra dag 17 på ruten:

 

Piatjae - Neuljae:

 

 

Tarjei

[TarjeiSkrede]

Turrapport fra dag 18 på turen:

 

Neuljae - Beorimigijae:

 

 

Tarjei

[TarjeiSkrede]

Turrapport fra dag 19 på turen:

 

Beorimigijae - Eunti:

 

 

Tarjei

[TarjeiSkrede]

Turrapport fra dag 20 på turen:

 

Eunti - Ihwaryeong:

 

 

Tarjei

[Blackbrrd]

Dette hørtes ut som en tur utenom det vanlige! Må si det virker fristende.

 

Et par ting jeg lurer på: Hvordan er det med drikkevann på turen? Når du sier klatring, mener du klatring, eller at det bare er bratt? (For oss med høydeskrekk). 

 

Mitt inntrykk av Sør-Korea har jeg via Starcraft og det inntrykket derfra er ihvertfall veldig solid. Dvs at ting er veldig ryddig/ordentlig og at lov/orden er veldig viktig.

[TarjeiSkrede]

 

Dette hørtes ut som en tur utenom det vanlige! Må si det virker fristende.

 

Et par ting jeg lurer på: Hvordan er det med drikkevann på turen? Når du sier klatring, mener du klatring, eller at det bare er bratt? (For oss med høydeskrekk). 

 

Mitt inntrykk av Sør-Korea har jeg via Starcraft og det inntrykket derfra er ihvertfall veldig solid. Dvs at ting er veldig ryddig/ordentlig og at lov/orden er veldig viktig.

 

Vannet i fjellene i Sør-Korea går det helt fint å drikke, og bare standard forhåndsregler gjelder (ikke drikke stillestående vann, osv). Omtrent likt som i Norge med andre ord.

Når man er nærmere sivilisasjonen så er det greit å være litt mer nøye med å vite hvor vannet kommet fra.

 

Det var stort sett greit med vannkilder på ruten, men det var enkelte dager hvor det var noe problematisk.

Jeg prøvde stort sett å gå til steder hver dag hvor det var mulig å få/kjøpe/finne vann.

Noen av problemene var grunnet at jeg gikk i den 'tørre' perioden, og at enkelte av vannkildene var tørket inn og at jeg da måtte gå lengre ned fra ryggen for å finne vann.

 

Det var og rundt 2 dager (avhengig av hvor langt man går) på ruten hvor det ikke var noen vannkilder, så det bød på noen problemer. 

Men, på de dagene passerer man over fjellpass hvor det går veier over og da det er mulig å komme seg ned fra.

Jeg løste delvis problemet med å tilberede maten jeg skulle spise på forhånd, for da å spare på vannet til bare drikke.

 

Når det gjelder klatring, så trengs det ikke noe klatreutstyr til ruten. Men det er en god del seksjoner av ruten som krever klyving, både med og uten hjelp av tau.

Noen av disse seksjonene bør man utvise forsiktighet i, og spesielt i dårlig vær. Ned fra et fjell som heter Daeyasan bla består ruten av flere rene rappelleringer ved hjelp av tau (det finnes ruter rundt, men er lengre).

 

Eksempelvis:

 

 

Det sagt, så vil jeg ikke la det være en showstopper for ev. å prøve å gå ruten, det høres nok verre ut enn det det er. 

Ruten er forøvrig bratt og går som en berg- og dalbane opp og ned hele tiden.

 

Jeg oppfattet det å være i Sør-Korea som veldig trygt. Det er lite kriminalitet der og de er utrolig høflige og gjestmilde.

På togstasjonen i Seoul når jeg var på vei hjem, satt jeg og spiste frokost på en kafé der da en dame kom og satte fra seg alt av vesker og bager rett ved siden av meg.

For så å stikke av en stund. Ikke akkurat noe man ville gjort i Oslo feks.

 

[TarjeiSkrede]

Turrapport fra dag 21 på turen (tyfon-dagen):

 

Ihwaryeong - Mungyeongeup:

 

 

Tarjei

[Blackbrrd]

Ah, liker at du blir invitert til å spise sammen med de andre gjestene på spisestedet. Det vitner om et veldig gjestfritt land!

[TarjeiSkrede]

Ah, liker at du blir invitert til å spise sammen med de andre gjestene på spisestedet. Det vitner om et veldig gjestfritt land!

 

Er det noen en kan skrive under på, så er det at koreanerne er gjestmilde. Samtidig med at de også er nysgjerrige på utlendinger.

De har et begrep som kalles for jeong, som det ikke finnes en direkte god oversettelse til norsk av, men som noen mener best kan beskrives som 'affeksjon for andre'.

Noe som jo da resulterte i, som nevnt, at jeg ble invitert til å spise sammen med de andre gjestene her.

Andre ganger gikk jeg forbi grupper som satt og spiste (eller var på vei til å sette seg ned), hvor jeg og ble invitert til å sitte ned sammen med dem og spise, dette skjedde flere ganger.

 

Heller ikke sjelden at jeg bli gitt 'gaver' av folk jeg møtte på ruten (og utenfor), da gjerne epler, druer og sjokolade.

 

Og så er det historien om en koreaner som absolutt skulle kjøre meg til familiens eplegård for å gi meg en kasse med epler og en pose med eplejuice, som jo er utrolig gavmildt, men og litt absurd da jeg ikke på noen mulighet ville klare å bære med meg alt det. Kan leses her: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2014/09/baegunsan-yuksipryeong.html.

[TarjeiSkrede]

Turrapport fra dag 22 på turen (hviledag):

 

Mungyeongeup:

 

 

Tarjei

[TarjeiSkrede]

Turrapport fra dag 23 på turen:

 

Mungyeongeup - Haneuljae:

 

 

Tarjei

[snilen]

Av kartet ditt ser jeg at ruten fortsetter helt nord til Paektusan i Nord-Korea. Vet du om det er mulig å gå den nordkoreanske seksjonen?  Det nordlige endepunktet Paektusan, Koreahalvøyas høyeste fjell,  er i alle fall verdt et besøk